Dårlig ånde

Hva er dårlig ånde?

• Ubehagelig smak i munnen og dårlig ånde
• Dårlig ånde er mest fremtredende om morgenen
  • Redusert spyttutskillelse og svelging om natta kan føre til opphopning av avfallsstoffer i munnhulen
  • Munnpusting øker sannsynligheten for dårlig ånde
  • Lukten forsvinner ofte raskt etter frokost og tannpuss

Forekomst

• Dårlig ånde er et vanlig fenomen og er mest fremtredende om morgenen

Vurdering av dårlig ånde

• Dårlig ånde skyldes i 80-90 prosent av tilfeller tilstander i munnhulen, sjeldnere fra fordøyelseskanalen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

• Tannråte og betennelse i tannkjøttet
  • Skyldes dårlig tannhygiene som følge av mangelfull tannbørsting, betennelse i tannkjøttet og tannfestet
  • Ved forråtnelse dannes illeluktende svovelforbindelser av bakterier i tannkjøttlommer eller i belegg på tungen
  • Symptomer er dårlig ånde og tannkjøtt som blør lett ved tannpuss. Tannkjøttet blir svullent, glinsende, mørkerødt og lettblødende
• Kronisk bihulebetennelse, sinusitt
  • Langvarige bihuleplager kan gi dårlig ånde
  • Typisk for tilstanden foreligger grønt, seigt snørr, trykk og ømhet over bihulene, ofte nesetetthet, ømhet over bihulene
• Legemidler
  • Visse typer legemidler kan føre til dårlig ånde. Det gjelder spesielt legemidler som brukes i behandlingen av depresjon og andre mentale lidelser
  • Det kan også være blodtrykksmedisin, vanndrivende tabletter, beroligende midler eller sovemedisin

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

• Dårlig ånde uten bestemt årsak
  • Alle har av og til dårlig ånde, særlig om morgenen
  • Lungene skiller ut flyktige stoffer fra mat eller drikke som du har inntatt
    • Hvitløk
    • Alkohol
    • Fettrik kost reagerer noen på
    • Meieriprodukter kan gi søtsur ånde
  • Røykere er mer utsatte
  • Vegetarianere er mindre utsatte
• Munntørrhet
  • Kan også gi dårlig ånde
• Forstørrede mandler, tonsillehypertrofi
  • Noen pasienter har dype sprekker (krypter) i mandlene uten at det er betennelse
  • I disse kryptene kan det dannes et hvitt belegg, og hvite propper med ubehagelig smak kan løsne
  • Langvarig halsbetennelse med pusspropper kan gi ubehagelig smak og lukt
• Frembrudd av visdomstann
  • Ved frembrudd av visdomstann kan det oppstå en betennelsesreaksjon som forårsaker dårlig ånde hos yngre mennesker
• Sult og slanking, anoreksi
  • Jo lengre tid som har gått siden du har spist, jo større risiko er det for dårlig ånde ("sultånde")
  • Sult kan gi dårlig ånde på grunn av endring i stoffskiftet til bakterier i magetarmkanalen
  • Slike tilstander kan også føre til ketonemi med økt konsentrasjon av nedbrytingsprodukter (ketonlegemer) i blodet og i utåndingsluften - gir en karakteristisk lukt

Sjeldne årsaker

• Diabetes mellitus (Diabetes type 1 eller Diabetes type 2)
  • Dårlig ånde er ikke et vanlig fenomen ved diabetes
  • Ved svært høyt blodsukker ved type 1-diabetes kan det foreligge acetonlukt, en markant lukt av frukt (ketonånde)
• Utposning på spiserøret, divertikkel
  • Sjelden tilstand der det har dannet seg en utposning, en liten sekk, i øvre del av spiserøret
  • Matrester kan samle seg opp i utposningen, råtne og avgi dårlig lukt
• Utposninger på bronkiene, bronkieektasier
  • Kan være medfødt eller tilkommet som følge av stadige betennelser og infeksjoner i lungene
  • Kan gi episodisk eller kronisk hoste, betydelig slimproduksjon, økt mengde oppspytt ved f.eks. leieendring, noen kan hoste opp blod, dårlig ånde kan forekomme
• Sjøgrens syndrom, en revmatisk sykdom
  • Revmatisk sykdom som kan medføre nedsatt spyttproduksjon og uttørking av slimhinnene
  • Fører til økt opphopning av avfallsprodukter i munnen og tannråte, kan gi dårlig ånde
• Nyresvikt
  • Kan gi en svak lukt av urin i utåndingsluften
• Leversvikt
• Kreftsvulst i bakre del av nese eller svelg
• Kreftsykdom i nedre del av svelget
• Strålebehandling
  • Strålebehandling av kreft i hode- og halsregionen kan medføre tørr munn fordi spyttkjertlene rammes, og spyttproduksjonen dermed nedsettes. Og tørr munn kan resultere i dårlig ånde

Hva kan du gjøre selv?

• Forebygge tannråte og tannkjøttbetennelse
  • Regelmessig tannpuss
  • Regelmessig bruk av tanntråd
  • Oppfølging hos tannlege
• Pusspropper i tonsillene eller hvitt belegg på tonsillene
  • Opplever du sjenerende lukt fra slike propper, kan du klemme ut propper fra tid til annen, for så å bli mindre plaget i noen uker framover
• Regelmessige måltider
  • Måltider har gunstig dempende effekt på dårlig ånde i 2-3 timer
• Tungebørsting?
  • Kraftig børsting av tungen med tannbørste er også angitt å kunne redusere plagene
• Kostholdsendringer?
  • Visse typer kost kan forsøksvis elimineres for en periode (f.eks. ved "meieriånde" - prøv og kutt ut melken for en tid)

Når bør du søke lege?

• Når tiltak som er nevnt ovenfor, ikke hjelper, bør du kanskje forelegge problemet for en tannlege først
• Hvis tannlegen kan frikjenne tenner og tannkjøtt, er det rimelig grunn til å kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

• Hvor lenge har du vært plaget med dårlig ånde?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Har du dårlig ånde hver dag?
  • Ja
  • Nei
• Når har du dårlig ånde?
  • Bare om morgenen
  • Hele dagen
• Er det noen som har fortalt deg at du har dårlig ånde?
  • Ja
  • Nei
• Ledsagende symptomer?
  1. Sjeneres ofte av tørr munn
  2. Pusser tennene sjeldnere enn to ganger om dagen
  3. Blør fra tannkjøttet når jeg pusser tennene
  4. Det danner seg lett hvite propper på mandlene
  5. Har bihuleplager
  6. Har ofte problem med at jeg harker opp gamle matrester
• Driver du og sulter deg selv?
  • Ja, jeg spiser svært lite
  • Ja, jeg slanker meg
  • Ja, jeg har spiseforstyrrelse
  • Nei
• Har den dårlige ånden sammenheng med inntak av bestemte typer mat?
  • Ja
  • Nei
• Har du en kjent kronisk sykdom?
  1. Nyresykdom
  2. Leversykdom
  3. Lungesykdom
  4. Diabetes
  5. Nei
• Har den dårlige ånden fiskeodør?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Legen vil vanligvis konsentrere undersøkelsen om tenner, munnhule, nese og svelg

Andre undersøkelser

• Er vanligvis ikke nødvendig, men ved behov for å utelukke underliggende sykdom kan det være aktuelt å ta blodprøver

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Tannlegevurdering hører alltid med
• Ved mistanke om at årsaken befinner seg i nese eller svelg, kan det være nyttig å henvise deg til en ørenesehals-lege