Informasjon

Fettleversykdom, ikke alkoholisk

Dette er en tilstand hvor det er økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker alkohol, eller som bruker så lite alkohol at alkoholbruken ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden.

Hva er ikke alkoholisk fettleversykdom?

Dette er en tilstand hvor det er økt mengde fettvev i leveren hos personer som ikke bruker alkohol, eller som bruker så lite alkohol at alkoholbruken ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden. Vanligvis assosieres fettlever med alkoholmisbruk. Når det tas vevsprøve fra en lever med økt fettinnhold, kan man ikke skille fettlever forårsaket av alkoholbruk fra fettlever som ikke er forårsaket av alkohol.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom er sannsynligvis den hyppigst forekommende kroniske leversykdom. Forekomsten øker sterkt ved overvekt eller fedme, og ved diabetes

Årsaker

Noen nøyaktig forklaring på årsaken til denne typen fettlever har man ikke. Men det er en tydelig sammenheng mellom fettleversykdom og generell overvekt. En teori går ut på at kroppens følsomhet for insulin avtar. Dette fører til økt blodsukker og økt fettproduksjon både i lever og generelt i kroppen. Nedsatt følsomhet for insulin kan også føre til diabetes  type 2 og økt mengde fettstoffer i blodet, tilstander som man ofte ser hos pasienter med ikke-alkoholisk fettlever. For rask slanking/vekttap kan også føre til denne typen fettlever. Blant annet er det en overhyppighet etter fedmeoperasjoner.

Hos en stor andel av pasientene med ikke-alkoholisk fettlever påvises kun økt fettmengde i leveren, uten andre tegn til sykdom eller sviktende leverfunksjon. Hos en liten andel fører fettansamlingen til en vedvarende leverbetennelse, og det kan utvikles bindevevsdannelse og såkalt skrumplever. Ved alkoholutløst fettlever er dette en vanlig utvikling, mens det ved ikke alkoholisk fettlever er sjeldnere.

Symptomer

Fettlever som ikke fører til betennelse eller sviktende leverfunksjon, gir vanligvis ingen symptomer. Ofte oppdages tilstanden tilfeldig ved at det i blodprøve oppdages en beskjedent forhøyet verdi av en leverprøve som heter ALAT. Hos noen kan fettlever medføre slapphet og sykdomsfølelse, og noen er plaget med ubehag og tyngdefornemmelse i leverområdet - det vil si under høyre ribbeinsbue. Ved vanlig legeundersøkelse kan det ofte påvises at leveren er noe forstørret.

Diagnostikk

For å stille nærmere diagnose er det ofte aktuelt med en ultralydundersøkelse, hvor økt fettmengde i lever kan påvises. CT eller MR-undersøkelser kan også benyttes. Dersom det blir behov for å fastslå diagnosen med sikkerhet, og sjekke om det foreligger betennelse eller bindevevsdannelse, er en vevsprøve (leverbiopsi) påkrevd. Dette gjøres med nålestikk via hud og inn i leveren. Et slikt inngrep gjøres bare på sykehus, og er ikke nødvendig hos alle med denne tilstanden.

Behandling

Den eneste behandlingen som vi vet hjelper, er slanking. En langsom og kontrollert vektreduksjon fører til at fettavleiringen i leveren stopper opp, og etter hvert avtar i mengde. Det er også sett at betennelsesforandringer blir bedre eller forsvinner ved slanking.

Det anbefales også å være svært måteholden med alkohol, det vil si ikke mer enn 1 alkoholenhet daglig for kvinner og ikke mer enn to enheter daglig for menn. Det anbefales også å unngå drikker som er tilsatt fruktsukker (fruktose). Derimot anbefales kaffe, minst to kopper per dag er vist å ha en positiv effekt på leveren. 

Det finnes ingen medisiner som kurerer tilstanden, men det foregår forskning på en rekke ulike medikamenter. Blant annet er det vist at behandling med vitamin E kan redusere leverbetennelsen hos noen. Vitamin-E behandling anbefales ikke til pasienter med diabetes eller med hjerte-kar sykdom, på grunn av fare for uheldige bivirkninger.

Prognose

For de aller fleste er dette en stabil tilstand som ikke påvirker leveutsiktene, i motsetning til ved fettlever utløst av alkoholbruk. Men hos en liten andel utvikles leverbetennelse, og med det muligheter for utvikling av skrumplever og leverkreft. Det er derfor vanlig å anbefale kontroll hos lege minst en gang i året for å følge utviklingen.