Akutte magesmerter, veiviser

Hva er akutte magesmerter?

• Smerter i magen som har vart mindre enn én uke
• Ofte foreligger tilleggssymptomer som kvalme, brekninger, diaré eller forstoppelse; noen ganger også allmennsymptomer
• Nær halvparten av de pasientene som innlegges sykehus for akutte magesmerter, blir utskrevet uten at legene har noen sikker diagnose
• Se også underlivssmerter hos kvinner og akutte magesmerter hos barn

Utfordringer hos eldre pasienter

• Symptomer og tegn hos eldre pasienter som presenterer seg med akutte magesmerter, kan være vage og forskjellige fra det vi ser hos yngre pasienter
• Årsakene til akutte magesmerter hos eldre er ikke svært forskjellige fra sykdomspanoramaet vi finner hos yngre pasienter, men noen sykdomsprosesser forekommer oftere hos eldre
• Håndtering av akutte magesmerter hos eldre er klart mer krevende enn blant yngre på grunn av høyere risiko, høyere dødelighet, de legger større beslag på ressurser i utredningen, er diagnostisk mer utfordrende

Forekomst

• Cirka 10 prosent av alle sykebesøk dreier seg om akutte magesmerter
  • Hver tredje av disse pasientene blir innlagt sykehus
• Akutte magesmerter er hyppigst i aldersgruppen 19-29 år
• Nær halvparten av de pasientene som innlegges sykehus for akutte magesmerter, blir utskrevet med diagnosen uspesifikke magesmerter

Vurdering av akutte magesmerter

• Diagnosen er ofte vanskelig å stille med sikkerhet, bare 25 prosent av innleggelsesdiagnosene er korrekte
• De fleste tilfeller med akutte magesmerter går tilbake av seg selv, men ca. 10 prosent av dem som innlegges for akutte magesmerter, har en livstruende tilstand som krever kirurgi
• De diagnostiske mulighetene omfatter tilstander i magetarm, underlivet hos kvinner, urinveiene, blodårer og muskelskjelett
• Lokaliseringen av magesmertene er ofte den viktigste faktoren i utredningen
• For legen er det viktig å avgjøre om det er en
  • tilstand som må observeres på sykehuset
  • tilstand som kan observeres og behandles hjemme
  • ufarlig og selvbegrensende lidelse

Hva kan årsaken være?

Som vanligvis ikke krever behandling

• Akutt magetarminfeksjon
  • Tilstanden starter gjerne med kvalme, oppkast og eventuelt milde magesmerter, går deretter over i diaré
  • Er den vanligste årsak til akutte diaréer, særlig blant barn. Den kan opptre som epidemier, ofte om vinteren
  • Avføringene er uten blod, slim eller puss. Det er vanligvis ikke feber
• Irritabel tarm
  • En tilstand som oftest starter i ungdomsår eller ung voksen alder. Årsaken er ukjent, men kan ha sammenheng med økt følsomhet i tarmen, kosthold, tarmflora, eller også stress og belastninger
  • Gir tilbakevendende plager i form av vekslende avføringsmønster, knipsmerter i nedre del av magen, luftplager. Typisk oppnås lindring av plagene ved avgang av luft eller avføring
• Betente lymfeknuter i bukhulen (mesenteriell lymfadenitt)
  • Forekommer hos barn og yngre voksne. Skyldes betente, svulne og ømme lymfeknuter i bukhulen
  • Symptomene minner om blindtarmbetennelse. Ofte foreligger en samtidig øvre luftveisinfeksjon
  • I noen tilfeller stilles ikke diagnosen før under operasjon

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

• Urinveisinfeksjon
  • Ukomplisert urinveisinfeksjoner er hyppig blant kvinner og gravide, sjeldnere blant menn. Noen ganger utvikler tilstanden seg til en komplisert infeksjon
  • Typiske symptomer er trykk over blæren, svie ved vannlating og hyppig vannlating
• Spontanabort
  • Som regel 6-12 ukers graviditet
  • Starter gjerne som sterke menssmerter (truende abort), etter hvert blir det blødning, ofte rikelig blødning med blodlevrer
• Sprukket cyste på eggstokk
  • Små cyster på eggstokkene kan sprekke
  • Det kan gi akutt, men ofte moderat smerte. Smertene går etter hvert over av seg selv
• Blindtarmbetennelse (appendisitt)
  • Forekommer oftest i alderen 10-30 år
  • Sykehistorie som kan vare i inntil 48 timer. Diffus smerte starter gjerne høyt oppe i magen og flytter seg til nedre høyre side av magen. Det kan være lett til moderat feber. Bevegelser og fysisk aktivitet fremprovoserer smerter
• Gallestein (kolelithiasis)
  • Forekommer både hos yngre, middelaldrende og eldre; kvinner tre ganger så hyppig som menn
  • Episoder med vedvarende smerter av timers varighet, i tillegg anfall med intense kolikksmerter av minutters varighet, som regel lokalisert under høyre ribbensbue, eventuelt med utstråling bak i ryggen eller til høyre skulder
  • Lite eller ingen plager utenom anfall
  • Tilstanden kan kompliseres med infeksjon i galleblæren, kolecystitt
• Nyrestein (nefrolitiasis)
  • Hyppigst i aldersgruppen 30-50 år, 80 prosent er menn
  • Intense, takvise smerter, kan stråle til rygg/ lyske/ pung/ kjønnslepper, ofte hyppig vannlating, bevegelsestrang
  • Smertene kan komme fort og forsvinne fort hvis steinen flytter på seg
• Betennelse i utposninger på tykktarmen (divertikulitt)
  • Eldre mennesker, ofte med kjent divertikulose (utposninger på tykktarmen), mange har i yngre år vært plaget med irritabel tarm eller forstoppelse
  • Divertikulose gir vanligvis ikke symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager
  • Ved betennelse i utposningene (divertikulitt) foreligger ofte smerter nedad til venstre i magen + feber
• Forstoppelse
  • Oftest hos kvinner og eldre
  • Er gjerne en kronisk tilstand, men den kan noen ganger også gi akutte magesmerter
• Magesår (ulcus pepticum)
  • Oppstår oftest hos personer over 45 år, personer som gjerne har hatt magesår eller tilbakevendende smerter og ubehag i øvre del av magen tidligere
  • Typiske symptomer er perioder med ubehag i øvre del av magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, ofte røyker
  • Komplikasjonene blødende magesår og hull på magesekken (perforasjon) oppstår helst hos eldre personer som har brukt salisylater eller NSAIDs
• Inneklemt brokk (inkarserert hernie)
  • Oppstår vanligvis hos en yngre person, oftest hos barn, med kjent brokk
  • Det foreligger en øm hevelse/brokk i lysken som ikke lar seg dytte inn
• Tarmslyng (volvulus)
  • Oppstår helst hos personer som tidligere er operert i magen eller som har hatt betennelser i magen
  • Er karakterisert ved takvise smerter, brekninger, magen eser opp over 2-3 dager
• Svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet)
  • Kan oppstå ved en graviditet som har vart 6-8 uker. Oftest hos kvinner som har hatt tidligere underlivsbetennelser, svangerskap utenfor livmoren eller som er blitt operert i underlivet
  • Typiske symptomer er smerter, uteblitt menstruasjon og sparsom blødning via skjeden. Smerten kan brått forverres
• Eggstokkbetennelse (salpingitt)
  • Opptrer hyppigst blant seksuelt aktive yngre kvinner
  • Ofte snikende debut, verkende smerter eller ømhet nederst i magen, økt utflod, blødningsforstyrrelser, feber

Sjeldne årsaker som krever snarlig behandling

• Akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • Oppstår vanligvis hos personer som misbruker alkohol eller som har gallestein
  • Gir som regel smerter midt i magen, de kan stråle bak i ryggen og eventuelt opp i venstre skulder. Det kan lindre å sitte foroverbøyd
• Utposning på hovedpulsåren (aortaaneurisme)
  • Forekommer hos eldre mennesker med kjent åreforkalkning (aterosklerose)
  • Tilstanden gir brått innsettende sterke smerter som stråler til ryggen
• Blodpropp i blodåre i buken (mesenterial trombose)
  • Forekommer hos eldre mennesker
  • Typisk er plutselig oppstått intens smerte i magen. Kan hos noen gi blødning via tarmen
• Vrengning av tarmen hos spedbarn (tarminvaginasjon)
  • Kan oppstå hos spedbarn
  • Intense skriketokter som kommer i bølger, mer vedvarende og intenst enn vanlig spedbarnskolikk. Barnet er påfallende ømt i magen
• Hjerteinfarkt
  • Oppstår oftest hos middelaldrende eller eldre pasient
  • Smerter bak brystbeinet som varer lengre enn 30 min og som ikke lindres av nitroglyserin. Ofte ledsaget av kvalme. Tilstanden kan i noen tilfelle gi magesmerter

Hva kan du gjøre selv?

• Akutte magesmerter vil som regel kreve legeundersøkelse, og det er lite du kan gjøre selv
• Ved smerter som skyldes en tilstand der diagnosen er kjent, må du følge de råd du har fått tidligere
• Ved milde magesmerter kan du eventuelt se det an, ta det med ro og avvente utviklingen av tilstanden

Når bør du søke lege?

• Ved de aller fleste tilfeller av akutte magesmerter er det behov for snarlig legetilsyn

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Er dette en tilstand du har hatt tidligere?
  • Ja, en gang
  • Ja, noen få ganger
  • Ja, en rekke ganger
  • Nei, dette er første gang
• Hvor intense er smertene?
  • Milde
  • Moderate
  • Betydelige !
• Hvor lenge har smertene vart?
  • Mindre enn en time
  • Noen timer
  • Halvt døgn
  • Et døgn
  • Noen dager
  • Jeg har kroniske, vedvarende magesmerter
• Startet smertene helt brått eller gradvis?
  • Smertene startet brått
  • Smertene kom gradvis
• Hvordan har smertene utviklet seg siden starten?
  • Økende
  • Avtakende
  • Uendret
• Hvor er smertene lokalisert?
  • Til høyre øverst i magen
  • Til venstre øverst i magen
  • I midten øverst i magen
  • Til høyre midt i magen
  • Til venstre midt i magen
  • Omkring navlen
  • Til høyre nederst i magen
  • Til venstre nederst i magen
  • I midten nederst i magen
  • Over hele magen
  • Vanskelig å lokalisere
• Stråler smertene ut? Hvor?
  • Bak i ryggen
  • Til en skulder
  • Ned i skrittet
  • Annet
  • Nei, jeg har ikke utstrålende smerter
• Har smertene flyttet seg siden de startet?
  • Ja, fra øvre del av magen til nedre høyre del av magen !
  • Ja, uten nærmere angivelse
  • Nei, de er på samme sted
• Kan du beskrive smertene? 
  1. Jevnt verkende
  2. Kommer i tak
  3. Brennende
  4. Krampeliknende
  5. Vage, dumpe
  6. Gnagende
  7. Skarpe, skjærende
• Vedrørende smertene: Føler du trang til å bevege deg eller er det best når du ligger i ro?
  • Jeg må bevege meg !
  • Jeg må ligge helt i ro !
  • Ingen av delene
• Ledsagende symptomer?
  1. Feber
  2. Kvalme
  3. Kvalme og brekninger
  4. Oppblåsthet
  5. Diaré
  6. Forstoppelse
  7. Blodig eller svart avføring
  8. Vannlatingsplager
  9. Ingen avgang av luft eller avføring de siste timene
  10. Leddsmerter
  11. Utslett
  12. Vekttap mer enn 3 kg de siste ukene
• Faktorer som forverrer magesmertene?
  1. Hoste eller brå bevegelser
  2. Visse typer mat
  3. Sammenheng med hvor jeg er i menstruasjonssyklus
• Faktorer som lindrer magesmertene?
  1. Syrenøytraliserende
  2. Ved å unngå visse typer mat
  3. Spise visse typer mat
  4. Slippe ut gass eller ha avføring
• Mulige årsaker?
  1. Gravid, mindre enn 10 uker på vei !
  2. Gravid, mer enn 10 uker på vei !
  3. Har kjent sykdom (angi over)
  4. Har åreforkalkninger. Trange blodårer i hjertet, beina, hjernen
  5. Tidligere operert i magen
  6. Bivirkning av medisin (angi over)
  7. Har psykososiale problemer, stress, nervøsitet

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en grundig undersøkelse av deg og spesielt fokusere på magen din: Legen vil se, lytte, banke på og kjenne på magen
• Om nødvendig må legen kjenne i endetarmen, eventuelt foreta en gynekologisk undersøkelse
• I noen tilfeller der sykdomsbildet ikke er dramatisk, kan legen være usikker på om det er en alvorlig tilstand under oppseiling. I slike tilfeller vil det bli avtalt ny undersøkelse - eventuelt at du tar kontakt med lege igjen dersom tilstanden ikke bedrer seg eller blir verre

Andre undersøkelser

• Avhenger av omstendighetene. En legevaktslege kan kontrollere urin og eventuelt ta en CRP
• På et legekontor kan det tas flere blodprøver
• På sykehus vil en lang rekke ulike undersøkelser være aktuelle
• I etterkant av smerteepisoden kan det være aktuelt å utrede mageplagene dine både med blodprøver og bildeundersøkelser

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Dersom legen mistenker akutt sykdom som krever sykehusbehandling, blir du innlagt i sykehus umiddelbart
• I mange tilfeller er årsaken til de akutte magesmertene sykdom som allmennlegen kan behandle