Informasjon, veiviser

Syreplager, veiviser

Syreplager er halsbrann eller brystbrann, sviende smerter øverst i magen og sure oppstøt. På fagspråket betegnes disse symptomene som reflukssymptomer.

Temaside om Korona

Hva er syreplager?

  • Med syreplager menes halsbrann eller brystbrann og sure oppstøt. Noen plages også med sviende smerter oppunder mellomgolvet
  • Syreplager betegnes på fagspråket gastroøsofageal refluks eller bare refluks
  • Refluks betyr tilbakestrøm. I denne sammenheng er det syre fra magesekken som strømmer feil vei og kommer opp i spiserøret. Slimhinnen i magesekken er konstruert for å tåle syren, mens slimhinnen i spiserøret irriteres av syren. Dette utløser ubehag eller smerter, og dersom refluks forekommer ofte, kan det føre til betennelser i slimhinnen
  • Se animasjon av syreplager, reflukssykdom

Forekomst

  • Refluksplager er svært vanlige. De fleste mennesker opplever dette i blant, og mange tar syrenøytraliserende medisiner sporadisk
  • Det er funnet at ca 5-10 prosent av den voksne befolkningen har daglige plager med brystbrann, men bare hver fjerde person med brystbrann søker lege
  • Selv blant dem med betydelige plager er det mange som behandler seg selv uten å søke lege
  • Dersom lege oppsøkes, er det oftest fordi behandlingen de benytter ikke virker godt nok. Men bekymring for alvorlig underliggende sykdom kan også være en viktig grunn til å søke lege

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Syresykdom (gastroøsofageal reflukssykdom)
    • Er den vanligste årsaken
    • Tilstanden kan variere fra sporadiske og beskjedne plager med normale funn ved undersøkelse, til invalidiserende plager med ledsagende betennelse i slimhinnen i spiserøret (øsofagitt)
    • Typiske symptomer er halsbrann, sure oppstøt, sviende smerter i mellomgulvet
  • Magesår (ulcus pepticum)
    • Forekommer vanligvis hos personer over 45 år og kan skyldes sår i magesekk eller tolvfingertarm
    • Typiske symptomer er perioder med ubehag i øvre del av magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, hyppig hos personer som røyker
    • Noen sjeneres også av halsbrann og sure oppstøt
  • Ikke-organisk øvre fordøyelsesbesvær (funksjonell dyspepsi)
    • Forekommer helst hos personer under 50 år og skyldes en stressreaksjon i øvre del av magen
    • Symptomene kan variere, men ofte forekommer ubehag i øvre del av magen, oppfylthet ved måltid, kvalme, luftplager, i noen tilfeller også halsbrann og sure oppstøt
  • Alkoholutløst refluks
    • Personer med høyt alkoholinntak skader slimhinnen i nedre del av spiserøret, noe som blant annet kan føre til syreplager

Sjeldne årsaker

  • Hjertekrampe (angina pectoris)
    • Brystsvien kan noen ganger feiltolkes som anginasmerter
  • Gastroøsofageal reflukssykdom hos barn
    • Kan forekomme hos spedbarn og litt større barn
    • Hos spedbarn kan tilstanden gi fremtredende gulping eller oppkast. Men ved 4 måneders alder gulper 2 av 3 friske spedbarn, hyppigheten er avtatt betydelig fram til 7 måneders alder
    • Spiseproblemer med svelgevansker, uforklarlige skriketokter og kolikkartede symptomer kan oppstå
  • Spiserørskreft (øsofaguskreft)
    • Er en tilstand som rammer først og fremst personer over 70 år
    • Er karakterisert ved økende svelgevansker, i noen tilfeller syreplager, og etter hvert svekket allmenntilstand

Hva kan du gjøre selv?

syrenøytraliserende


  • Reseptfrie syrenøytraliserende midler hjelper bra mot syreplager
  • Følgende livsstilsråd kan hjelpe:
    • Unngå store, fete, sterkt krydrete eller sene måltider
    • Vær forsiktig med kaffe
    • Røykestopp
    • Ha klosser under hodeenden på sengen dersom du sjeneres av mye nattlige syreplager
    • Ved overvekt bør du slanke deg
    • Unngå tettsittende klær - det kan redusere tilbøyeligheten til refluks
    • Avstå fra sene og store kveldsmåltid - det øker bl.a. den nattlige syreproduksjonen
    • Ikke spis siste 3 timer før du legger deg ned
    • Unngå mat som irriterer slimhinnen direkte
      • Sitrusfrukter, tomater, kaffe, sure bær, brus
    • Forstoppelse behandles
    • Unngå arbeidsstillinger som krever langvarig fremoverbøyning
    • Tyggegummi gir økt nedsvelging av spytt og kan være til hjelp for enkelte

Når bør du søke lege?

  • Ved sjenerende plager som du ikke får under kontroll med syrenøytraliserende middel og livsstilstiltak

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilke syreplager har du?
    1. Halsbrann
    2. Sure oppstøt
    3. Sviende smerter øverst i magen
    4. Rask lindring av syrenøytraliserende middel
  • Hvor intense er syreplagene?
    • Milde
    • Moderate
    • Betydelige
  • Hvor lenge har du vært plaget?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Er plagene konstante eller forekommer de bare i perioder?
    • Konstante
    • Kommer og går
  • Er du verre eller bedre enn før?
    • Verre
    • Bedre 
    • Uendret
  • Ledsagende symptomer?
    1. Nattlige plager med halsbrann og sure oppstøt
    2. Søvnforstyrrelser
    3. Svelgevansker
    4. Plagene forverres ved fysiske anstrengelser
    5. Hoste
    6. Heshet
    7. Nattlig tungpusthet
    8. Astma
    9. Brystsmerter
  • Faktorer som forverrer plagene dine?
    1. Fremoverbøyning
    2. Tunge løft
    3. Å legge meg ned
    4. Store måltid
    5. Kaffe
    6. Te
    7. Alkohol
    8. Sure drikker
    9. Sure bær eller frukter
  • Mulige årsaksfaktorer hos deg?
    1. Bivirkning av medisiner (angi over)
    2. Høyt alkoholforbruk
    3. Påvist betennelse i spiserøret (øsofagitt)
    4. Påvist mellomgulvsbrokk (hiatushernie)
    5. Overvekt
    6. Graviditet
    7. Prostataplager
    8. Røyker
    9. Høyt alkoholforbruk
    10. Bivirkning av medisin
    11. Infeksjon med Helicobacter pylori-bakterien
  • Konsekvenser?
    1. "Forsurer" tilværelsen, nedsatt livskvalitet
    2. Hemmer meg i å utføre daglige aktiviteter
    3. Gjør det vanskelig for meg å være i arbeid

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere om syreplagene kan skyldes andre sykdommer eller overvekt, forstoppelse, prostatabesvær

Andre undersøkelser

  • Blodprøver er av liten verdi
  • Gastroskopi, hvor undersøkeren kan se ned i spiserør og magesekk, kan i noen tilfeller være ønskelig for å få en sikker diagnose og for å avklare om det foreligger skade på slimhinnen i spiserøret (øsofagitt)

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • I forbindelse med henvisning til gastroskopi vil du bli vurdert av indremedisiner eller spesialist på fordøyelsessykdommer