Informasjon, veiviser

Forstørrede bryst hos gutter og menn, veiviser

Forstørrede bryst som er forbigående, forekommer hos omtrent halvparten av alle gutter i puberteten. Det er også vanlig hos voksne menn ved økende alder. I denne artikkelen kan du lese mer om ulike årsaker til at dette skjer.

Temaside om Korona

Hva er forstørrede bryst hos gutter og menn?

  • Forstørrelse av ett eller begge mannlige bryst på grunn av økning av kjertelvevet
  • Betegnes på fagspråket for gynekomasti
  • Forstørret bryst kun på grunn av fedme kalles pseudo-gynekomasti

Forekomst

  • Forekommer forbigående hos halvparten av gutter i puberteten
  • Forekomsten hos voksne menn er økende med økende alder

Vurdering av forstørrede bryst hos gutter/menn

Gynekomasti
  • De fleste tilfeller av gynekomasti hos gutter i puberteten er ufarlig og forbigående
    • Gynekomasti oppstår som oftest på begge bryster, men ensidige symptomer kan forekomme
    • Legen kan vanligvis kjenne en bevegelig kul av fast kjertelaktig vev i underhuden av brystet/brystene 
  • Overvektige har hyppigere gynekomasti, delvis på grunn av hormonubalanse, men også på grunn av ren fettdeponering (pseudo-gynekomasti)
  • Blant voksne vil overvekt kunne gi inntrykk av forstørrede bryst, men kjertelvevet er ikke økt
  • Dersom legen er i tvil om årsaken til symptomene, må videre utredning overveies
    • En fast uøm kul i bare ett av brystene og som ikke er bevegelig i underhuden, bør utredes nærmere  

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

  • Fysiologisk gynekomasti
    • Er et normalfenomen hos nyfødte gutter, i ungdomsårene og hos menn eldre enn 50 år
    • Forsvinner spontant i løpet av fire uker hos nyfødte
    • Halvparten av alle gutter vil oppleve gynekomasti. Starter typisk i 13-14 års alderen
      • Noen gutter har ømhet eller smerte på brystet/brystene, mens andre ikke har det
      • Fysiologisk gynekomasti hos ungdommer går vanligvis tilbake i løpet av et halvt til to år, uten behov for tiltak
    • Cirka 65 prosent av alle menn mellom 50 og 80 år får noen grad av gynekomasti
  • Vedvarende pubertal gynekomasti
    • Hvis symptomene vedvarer etter to år eller etter 17 årsalderen, bør de utredes
    • Bruk av medikamenter eller stoffer forbundet med gynekomasti, eller underliggende sykdom, er de vanligste årsakene til ikke-fysiologisk gynekomasti
    • Hvis ingen årsak påvises, og pasienten ønsker behandling, kan medikamentell behandling vurderes, eller henvises til kirurgi
  • Overvekt eller fedme
    • Forekomsten av gynekomasti/pseudo-gynekomasti øker med økende KMI

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Forårsaket av medikament
    • Nest etter vedvarende pubertal gynekomasti er medikament- eller stoffbruk de vanligste årsakene til ikke-fysiologisk gynekomasti
    • Vanlige årsaker er medikamenter som antipsykotika, antiretrovirale midler (mot hiv/aids) og antiandrogener som brukes i prostatakreftbehandling, spironolakton mfl. 
      • Stans i bruken av slike legemidler vil ofte føre til normalisering av brystvevet innen tre måneder
  • Stoffmisbruk
    • Anabole steroider gir ofte varig gynekomasti
    • Alkohol
    • Bruk av marihuana, heroin, amfetamin kan også gi varig gynekomast
  • Skrumplever
    • Høyt alkoholforbruk er vanligste årsak
    • Vanlige symptomer er slapphet og kløe. Det kan oppstå hudforandringer som er typiske for alkoholikere. Hos noen blir brystene forstørret

Sjeldne årsaker

Som kan kreve behandling

  • Primær hypogonadisme, for eksempel Klinefelters syndrom
    • Sjelden, men bør alltid mistenkes hos en ungdom med vedvarende pubertal gynekomasti
    • Guttens høyde er mindre enn avstanden mellom utstrakte hender
    • Små testikler. Fravær av sekundære kjønnstrekk. Gynekomasti kan være det eneste tegnet
  • Høyt stoffskifte (hypertyreose)
    • Typiske symptom er hjertebank, tretthet, nervøsitet, irritabilitet, vekttap tross god matlyst, svetting og varmeintoleranse, øyesymptom - og hos noen forstørrede bryst
  • Testikkelkreft
    • Kan føre til nedsatt produksjon av mannlige kjønnshormon
    • Finner en fast, oftest uøm kul i testikkelen. Hos noen kan brystene bli forstørret
  • Binyrekreft
    • Sjelden tilstand som gir skrumpning av testiklene, nedsatt seksualdrift og hos noen forstørrede bryst
  • Kronisk nyresvikt
  • Brystkreft hos menn. Menn med Klinefelters syndrom har 16-30 ganger økt risiko sammenlignet med andre menn

Andre årsaker til kul i brystet

Når bør du søke lege?

  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege
  • Spesielt en fast uøm kul i bare ett av brystene og som ikke er bevegelig i underhuden, bør vurderes av lege
  • Andre symptomer som bør vurderes av lege ifm. kul i brystet, er for eksempel utflod eller blod fra brystet, dersom brystvorten din plutselig går fra å være utoverrettet til å bli inntrukket, samt uregelmessigheter, hevelser eller søkk i huden på brystet

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Er begge brystene forstørret?
    • Ja, begge
    • Nei, bare det ene
  • Er det andre forandringer med brystet/brystene?
    1. Utflod, væske som siver ut
    2. Hudforandringer
    3. Kul i brystet
  • Hvor lenge har det vart?
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Ca. et halvt år
    • Ca. et år
    • 1-2 år
    • Lengre enn 2 år
  • Andre symptomer?
    1. Testiklene er påfallende små
    2. Merket kul i en testikkel
    3. Føler meg syk
  • Mulige årsaker?
    1. Er overvektig/fet
    2. Har høyt alkoholforbruk
    3. Har hjertesykdom
    4. Har leversykdom
    5. Har nyresykdom
    6. Bruker medikamenter
    7. Bruker anabole steroider
    8. Bruker rusmidler 
  • Konsekvenser?
    • Oppleves som kosmetisk skjemmende

Legeundersøkelsen

  • Legen vil utføre en generell organundersøkelse med særlig vekt på brystene, hjerte, magen (leveren), testiklene

Andre undersøkelser

  • Blodprøver kan være aktuelle i utredningen, særlig gjelder det hormonprøver
  • Avhengig av om det er mistanke om underliggende sykdom, så kan det bli aktuelt med ulike former for bildediagnostikk

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved uklarhet om diagnosen