Informasjon, veiviser

Smerter i brystkassen, veiviser

Smerter i brystkassen (thorax) er relativt vanlig. Her kan du lese om symptomer, mulige årsaker, og når du bør ta kontakt med lege.

Hopp til innhold

Hva er smerter i brystkassen?

  • Smerter i brystkassen forekommer relativt hyppig og fører ofte til legebesøk, særlig fordi man er bekymret for at det skal være noe galt med hjerte eller lunger
  • I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom smerter som skriver seg fra brystveggen og smerter som kommer innenifra brysthulen

Brystmuskulaturen

  • I tillegg til de indre organene i brysthulen består brystkassen også av ribben og mange muskler som ligger i flere lag mellom ribbene og utenpå brystkassen. Dette er muskler som hele tiden er i bruk ved pusting, og de er viktige ved bevegelser av skuldre og armer. Som alle andre muskler i kroppen kan også disse musklene overbelastes og bli stive og smertefulle
  • Ved vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter i brystkassen er muskelplager den aller vanligste årsaken

Hvordan er smertene?

  • Muskelsmerter kan være skarpe og stikkende, og de er ofte tilstede i hvile. De er gjerne vedvarende og gir i liten grad sykdomsfølelse
  • Smerter som skriver seg fra hjertet, er trykkende og klemmende, vanligvis lokalisert under brystbeinet. Slike smerter kommer først og fremst ved fysiske anstrengelser, men ved et akutt hjerteinfarkt kommer smertene brått og de er uttalte, vedvarende og ledsaget av betydelig sykdomsfølelse. Ved lungesykdommer vil det oftest også være hoste og tung pust samtidig
  • Ved muskelsmerter tåler man som regel å utføre fysiske anstrengelser uten å bli verre
  • Ved tvil om det kan være hjertesmerter, anbefales det alltid å ta kontakt med lege. I de fleste tilfeller vil en samtale, eventuelt en helt enkel undersøkelse, kunne avgjøre om det er en farlig eller en ufarlig tilstand som foreligger

Hva kan det være?

Vanlige årsaker til tilbakevendende eller langvarige smerter

  • Muskelsmerter/muskelspenninger i brystmuskulaturen
    • Er den suverent vanligste årsaken og er ofte lokalisert til venstre side av brystet
    • Tilstanden er ofte forbundet med stress og mas. Smerter eller ubehag er gjerne mest fremtredende i ro. Du kan ofte anstrenge deg uten at det gjør noe særlig
  • Ribbeinssmerter eller skader
    • Skyldes som regel en skade/slag mot brystkassen som oppstod for flere dager siden
    • Tilstanden gir smerter ved dyp innpusting, og du kan finne et område i brystkassen der det er ømt når du klemmer
  • Hjertekrampe (angina pectoris)
    • Skyldes innsnevringer i hjertets blodårer, koronararteriene
    • Typisk for tilstanden er at du får smerter bak brystbeinet, smerten kommer først og fremst i forbindelse med anstrengelser, og smerten forsvinner i løpet av sekunder/ få minutters hvile
    • Ustabil angina pectoris er anginaanfall som opptrer ved stadig mindre anstrengelser, eventuelt i hvile
  • Betennelse i ribbensbrusk (Tietzes syndrom)
    • Smertene kan komme i intense og kortvarige anfall, og de utløses ofte av fysiske bevegelser, vridninger. Noen ganger kan smertene være mer kroniske med konstant verk i området
    • Smertene kan forverres ved å puste dypt inn, hoste, nyse og de kan stråle ut til arm og skulder
  • Bekhterevs sykdom
    • Revmatisk sykdom i ryggen og større ledd. Debuterer ofte i ung, voksen alder
    • Sykdommen er mer preget av stivhet enn av smerter og hevelse. Tilstanden kan gi smerter og nedsatt bevegelighet i brystkassen

Vanlige årsaker til akutte smerter

  • Hjerteinfarkt
    • Skyldes tilstopping av en eller flere av hjertets blodårer, koronararteriene
    • Det oppstår sterke smerter midt i brystet som ikke lindres av nitroglyserin, og som varer lengre enn 30 min. Smertene kan være ledsaget av kvalme, svimmelhet, tungpust, kaldsvette
  • Blodpropp i lungene (lungeemboli)
    • Tilstanden oppstår helst etter en operasjon, ved langvarig sengeleie, p-pillebruk, røyking, etter en fødsel og ved blodpropp (trombose) i ett av bena
    • Symptomenes alvorlighetsgrad avhenger av størrelsen på blodproppen - fra moderat tungpusthet, hoste og forbigående brystsmerter til plutselig innsettende kraftige brystsmerter, uttalt tungpusthet, blodig oppspytt, blåfargede lepper og rask sjokkutvikling
  • Lungebetennelse
    • Oppstår oftest blant eldre og personer med svekket allmenntilstand
    • Gir hoste med gulgrønt eller rustbrunt oppspytt, feber, redusert allmenntilstand, ofte tungpust, hoste, eventuelt smerter ved pusting
  • Sammenfall av lunge (pneumothorax)
    • Kan oppstå etter skade eller noen ganger uten foranledning hos ung, veltrent, høy mann
    • Tilstanden oppstår akutt og gir stikkende, pusteavhengig brystsmerte og tungpusthet

Sjeldnere årsaker

  • Lungekreft
    • Opptrer oftest hos personer som har røkt i lang tid
    • Vanlige symptomer er langvarig hoste, blodig oppspytt, tungpusthet, nedsatt matlyst og vekttap

Hva kan du gjøre selv?

  • Stress, kav og mas, bekymringer gir lett brystsmerter som er ufarlige. Typisk for disse smertene er at de ofte er verre når du er i ro, når du prøver å slappe av. Ofte merker du ikke disse smertene når du er travelt opptatt med å gjøre noe eller anstrenge deg. Slike smerter er sjelden uttrykk for noe farlig, men det er likevel en hevet pekefinger om at du kanskje kjører deg selv for hardt. Du bør vurdere tiltak for å dempe stresset og maset

Når bør du søke lege?

  • Akutt oppståtte, sterke smerter i brystet eller brystkassen bør undersøkes av lege snarest - særlig hvis du har økt risiko for hjertesykdom i form av høyt blodtrykk, diabetes, røyker, overvektig, høyt kolesterol
  • Langvarige brystsmerter bør også utredes av lege, men det har mindre hast enn ved akutte smerter

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Er du sikker på at smertene sitter i brystveggen?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor raskt kom smertene?
    • I løpet av sekunder !
    • I løpet av minutter
    • I løpet av timer
    • I løpet av dager
  • Hvor lenge har du hatt smertene?
    • Minutter
    • Timer
    • Dager
    • Uker
  • Har smertene vært vedvarende, eller kommer de og går?
    • Vedvarende
    • Kommer og går
  • Hvor er smertene lokalisert?
    • Midt i brystet
    • På venstre side
    • På høyre side
    • De er vanskelig å lokalisere
  • Stråler smertene ut noe sted?
    • Nei
    • Ut i armen
    • Opp i kjeven
    • Bak i ryggen
  • Kan du beskrive smertene?
    • Stikkende
    • Sviende
    • Trykkende, klemmende !
  • Blir smertene bedre eller verre når du anstrenger deg?
    • Bedre
    • Uendret
    • Verre !
  • Lindres smertene i hvile?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor raskt forsvinner eventuelt smertene i hvile?
    • Smertene vedvarer også i hvile
    • Innen ett minutt !
    • Innen 20 min
    • Innen 1 time
  • Forandrer smertene seg når du beveger kroppen?
    • Ja
    • Nei
  • Merker du andre symptomer enn brystsmertene?
    1. Feber
    2. Hoste
    3. Tungpusthet
    4. Kvalme
    5. Utslett i brystpartiet
  • Har du vært forkjølet?
    • Ja
    • Nei
  • Føler du deg tett i brystet?
    1. Nei
    2. Hoster
    3. Er tungpustet
    4. Har mye slim i brystet
  • Mulige underliggende årsaker?
    1. Forkjølet
    2. Fått et slag mot brystkassen i løpet av den siste uken
    3. Smerter og hevelse i en legg de siste dagene
    4. Angst og nervøsitet
  • Har du noen av følgende risikofaktorer på hjertekarsykdom:
    1. Røyker
    2. Har høyt blodtrykk
    3. Har høyt kolesterol
    4. Har diabetes

Legeundersøkelsen

  • Ved mistanke om hjertesykdom vil legen undersøke hjerte og lunger, måle blodtrykk, vurdere sirkulasjonen
  • Ved mistanke om muskulære smerter i brystkassen vil legen klemme og trykke på brystkassen for å teste om det gjenskaper smertene dine

Andre undersøkelser

  • I en akuttsituasjon der mistanken om hjertesykdom er stor, vil legen gi deg midlertidig behandling før transport til sykehus. Det vil være aktuelt å gi deg en tablett med salisylat. Ved sterke smerter vil du som regel få morfin og oksygen. Ofte vil du få lagt inn en venflon i en blodåre
  • Dersom tilstanden ikke oppfattes som et akutt hjerteanfall, kan det være aktuelt å ta ulike blodprøver, ta et EKG, eventuelt henvise deg til røntgen av lungene
  • Blir du innlagt på sykehus med mistanke om akutt hjerteinfarkt, vil det bli tatt en lang rekke prøver de første dagene for å kunne avgjøre om det har vært et infarkt

Henvisning til spesialist eller innleggelse i sykehus

  • For en trenet lege vil det i de fleste tilfeller være mulig å stille en tilnærmet riktig diagnose, slik at de pasienter som har behov for sykehusbehandling, blir lagt inn på sykehus, og de som kan behandles uten innleggelse, får den nødvendige hjelp
  • Når det gjelder alle tilfellene med plager fra skjelett eller muskler, vil en undersøkelse og bekreftelse av at det ikke er noen farlig sykdom som forårsaker plagene, oftest være god og tilstrekkelig hjelp
  • I noen situasjoner kan det være svært vanskelig, eller nærmest umulig å avgjøre hva som er årsaken til smertene uten at det blir foretatt avanserte undersøkelser. I slike situasjoner vil pasientene i de fleste tilfeller bli innlagt i eller henvist til sykehus

Illustrasjoner

Tegning av brystkasse med muskler sett forfra

Tegning av ribben med brudd

Tegning av hjerte

Tegning av lunger