Hæl- og fotsmerter

Hva er hæl- og fotsmerter?

• Lidelser i foten skyldes svært ofte gal vektoverføring og trykkbelastning
• Foten skal bære kroppsvekten, og personer med feilstillinger i føttene eller overvektige er mer disponert for plager
• Det forekommer to hovedtyper fotfeilstilling:
  
  • Plattfot
  • Hulfot

Forekomst

• Ganske vanlige plager

Diagnostisk tankegang

• Barn
  
  • Vanlige problemstillinger er plattfothet, vekstforstyrrelser som fører til vevshenfall (aseptisk nekrose) i mellomfoten (Köhler I og II), smertefull hevelse på hælen (Haglunds hæl)
• Voksne
  
  • Hyppige tilstander er plantarfasciitt, hælputeplager, kallositeter, metatarsalgier, stressbrudd, tendinitt i m. peroneus brevis, artritter, hallux valgus, hammertær
• Fotsmerter kan være del av en systemsykdom, eks. diabetes og åreforkalkning (aterosklerose), eller del av et nevrologisk (radikulært) smertesyndrom, eks. isjias

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

• Stressbrudd
  • Kan forekomme i flere av beina i foten. Har klar sammenheng med stor belastning - løper langt, fedme
  • Forekommer særlig blant idrettsutøvere med stor belastning på føttene, eks. løpere, hoppere
  • Symptomene debuterer akutt. Smerter som forverres ved belastning, stråler gjerne ut
• Plantarfasciitt
  • Kronisk smertetilstand lokalisert der fotsenen fester til hælbeinet (calcaneus)
  • Skyldes stadig drag i senen, noe som kan føre til små rifter i senevevet. Hulfot, plattfot og mye løping på hardt underlag er de vanligste disponerende faktorene
  • Vanlig årsak til hælsmerter, særlig blant idrettsutøvere
  • Symptomene er smerter ved belastning lokalisert under foten baktil. Stivhet om morgenen. I tidlig fase kun oppstartssmerter, senere mer vedvarende smerter
• Akillessenebetennelse
  • Overbelastning som utløser betennelse
  • Tilstanden er vanlig hos fysisk aktive personer
  • Typiske symptomer er smerte og stivhet i hælregionen. I tidlig fase kommer vanligvis symptomene før og etter fysisk aktivitet, senere hindres aktiviteten av symptomene. Det foreligger hevelse og lokal ømhet
• Bursitis calcanei
  • Baktil på hælen er det en slimpose (bursa) som kan bli betent. Vanligste årsak til betennelse er dårlig tilpasset fottøy med en stiv bakre kant som gnisser mot festet til akillessenen
  • Tilstanden rammer vanligvis middelaldrende og eldre mennesker, men den forekommer også blant idrettsutøvere
  • Symptomene er hælsmerten som lindres når pasienten går uten sko. Smerten er ofte verst når pasienten starter en aktivitet som utløser hælsmertene, tilstanden blir så forbigående bedre
• Severs sykdom
  • Betennelse i festet for akillessenen på hælbeinet (calcaneal apofysitt). En stram akillessene drar i festet ved løping og hopping og forårsaker mikrotraumer
  • Er den vanligste årsaken til hælsmerter hos barn og unge, hyppigst i aldersgruppen 5-11 år
  • Symptomene er hælsmerter, særlig etter fysisk aktivitet
• Dysfunksjon i tibialis posterior senen
  • En slitasjetilstand (tendinopati) som oppstår hos en ellers frisk person, lokalisert til tibialis posterior senen av ukjent årsak
  • Forekommer oftest hos kvinner over 40 år. Forekomst angis til ca. 10 prosent hos eldre kvinner
  • I starten smerter på innsiden av foten og eventuelt hevelse over senen bak ankelkulen. Etter hvert oppstår plattfothet
• Hælputeforstyrrelse
  • Hælputen befinner seg direkte under hælbeinet (calcaneus), er en fettpute og virker som et hydraulisk, sjokk-absorberende lag. Den kan utsettes for støtskade(r) som kan medføre blødninger i fettputen og knusning av bindevevsdrag som holder fettvevet på plass. Derved minsker hælputens støtabsorberende egenskaper, og det oppstår irritasjon av beinhinnen på hælbeinet
  • Forekommer hyppigst blant eldre og overvektige, samt blant idrettsutøvere
  • Symptomene er hælsmerter ved belastning
  • Behandlingen er avlastning med støtdempende såler, eventuelt tilpasning av spesialsåle med utsparing for det mest smertefulle punktet, eventuelt hælkopp med støtdempende pute. Generell avlastning, eventuelt krykker i 2-3 uker. Det kan forsøkes gjentatte injeksjoner av lokalbedøvelse.
• Köhlers sykdom
  • Er en aseptisk nekrose i mellomfoten, det vil si vevsdød som kan oppstå i endepartiene på en knokkel. Det skilles mellom Köhler I, som rammer båtbeinet (os naviculare), og Köhler II, som rammer et mellomfotbein (metatarsalhode)
  • Tilstanden er ikke uvanlig. Den rammer særlig gutter i alderen 3-6 år, men ses også hos eldre barn
  • Symptomene er smerter og halting. Det er hevelse og lokal ømhet, av og til også rødhet og varme
• Stiv stortå (hallux rigidus)
  • Skader mot stortåens grunnledd kan gi økende bruskpåleiring, noe som medfører innskrenket bevegelighet
  • Vanlig tilstand
  • Symptomene er smerter rundt stortåens grunnledd ved bevegelser som medfører oppoverbøyning i leddet, eks. løping, skigåing, hopping
• Hallux valgus, skjev stortå
  • Hallux valgus er en skjevstilling av stortåen som er vinklet i retning lilletåen, og der beinet innenfor stortåen vinkles innover mot den andre foten
  • Hyppig tilstand, særlig blant eldre kvinner
  • Symptomene er tiltakende ubehag med utvikling av en kul på innsiden av hodet til 1. metatars (mellomfotsbeinet). Huden over kulen kan bli rød, irritert og ømfintlig
• Urinsyregikt, podagra
  • Gjentatte betennelser i perifere ledd, særlig i stortåen, oftest bare ett ledd, hyppigst hos middelaldrende menn, lange perioder uten plager mellom anfallene
  • Smerteanfallet utvikler seg til et maksimum etter noen timer, belastning av leddet er nesten umulig, og selv den minste berøring er ubehagelig
• Leddgikt, revmatoid artritt
  • Kronisk, tilbakevendende, betennelsessykdom av ukjent årsak som særlig angriper de små leddene i hender og føtter
  • Rammer 1-2% av befolkningen, hyppigst blant kvinner
  • Betennelse som starter snikende i flere perifere ledd i hender og føtter, symmetrisk, kan senere angripe også større ledd
• Metatarsalgi
  • Smerter i mellomfotsbeina
  • Forekommer ganske ofte hos personer med tverrplattfot, hvor 2.-4. mellomfotsbein (metatarshode) ligger dypere enn normalt. Det oppstår lett hammertåstilling av tærne, og metatarshodene blir utsatt for større belastning enn normalt. Beinhinnen og bløtdeler omkring hodene av disse metatarsene blir etter hvert irritert
  • Symptomene er smerter ved belastning
  • Behandlingen er avlastning i kort periode og tilpasning av innleggssåle som korrigerer, løfter opp, tverrbuen i foten
• Nevropatisk artropati
  • Leddskader som følge av svekkede følesanser i foten, bl.a. ved diabetes. Leddene blir dårligere beskyttet mot gjentatte småskader. Fravær av smertesignaler medfører at pasienten fortsetter aktiviteter som egentlig burde opphørt. Følgende områder kan være involvert: Forfoten (metatarsofalangealleddene og interfalangealeddene), tarsometatarsalleddet (Lisfranc's ledd) og bakfoten (subtalar og ankelledd)
  • Ses først og fremst ved langtkommen diabetes
  • Symptomene er fotsmerter

Sjeldnere årsaker

• Tarsal tunnel syndrom
  
  • Inneklemming av tibialisnerven eller dens grener når den/de passerer under ankelkulen på innsiden av foten
  • Forholdsvis sjelden tilstand
  • Symptomene er smerte, prikking og nummenhet, brennende følelse fra innsiden av ankelen og utover i foten, sjeldnere kan det stråle opp i foten
• Haglunds hæl
  
  • Kronisk irritasjonstilstand baktil på hælen ved festet for akillessenen
  • Tilstanden er sjelden. Vanligst i alderen 6-12 år, oftere gutter
  • Symptomene er hælsmerter som forverres ved belastning og bedres i hvile, halting
• Sesamoiditt
  
  • Støt og drag mot småbein (sesambein) under hodet på 1. metatars (mellomfotsbein). Overbelastning kan utløse en betennelsesreaksjon i bløtdelene omkring sesambeinet. Tåløpere, idrettsutøvere som løper på fremfoten, er spesielt utsatt for denne lidelsen
  • Tilstanden er ikke helt uvanlig
  • Symptomene er smerter under stortåens grunnledd ved belastning
  • Behandlingen er avlastning, betennelsesdempende midler (NSAID), justering av treningsbelastning og evevtuelt løpesett. Bedre skotøy, støtdempende, ekstra såle med utsparing for det smertefulle området. Ved kroniske plager kan kirurgi med fjerning av sesambenet bli aktuelt
• Mortons nevrom
  
  • Årsaken er en nerveknute (nevrom) som dannes mellom to mellomfotsbein (metatarser). Nerven mellom 3. og 4. tå er mest utsatt for å bli klemt, irritert og med utvikling av nevrom
  • Forekommer hyppigst blant personer med tverrplattfot
  • Symptomene er smerter i forfoten ved gange og løp
• Cuboid syndrom
  
  • Skyldes en forskyvning av terningbenet (os cuboideum). En sene (peroneus longus-senen) som passerer på undersiden av terningbenet, kan irriteres og utløse smerter
  • Tilstanden ses oftest etter langvarig løpetrening
  • Sympomene er smerter langs utsiden av foten under og litt bak ankelkulen. Økende plager ved belastning
• Tarsale sammenvoksninger
  
  • Er en deformitet som skyldes unormal sammenvoksing mellom to eller flere tarsale bein (calcaneus, naviculare, talus). Det skilles mellom ulike typer. Calcaneonavicular sammenvoksning er vanligst (50%), mens ca. 35% har en talocalcaneal (subtalar) sammenvoksning
  • Forholdsvis sjelden tilstand
  • Tilstanden er ofte forbundet med betydelig valgusdeformitet av bakfoten, stiv og smertefull plattfot og nedsatt bevegelighet i ankelleddet

Hva kan du gjøre selv?

• Avhenger av årsaken til smerteproblemet
• Justering av skotøy tilrådes dersom feilstillinger og unormale trykkbelastninger foreligger
• Eventuelt fotstell og trykkavlastende plaster ved utvikling av liktorn
• Hos idrettsutøvere er basis for behandlingen å endre utøverens belastningsmønster, både ved korrigereing av treningsfeil og eventuelt aksefeil (varus/valgus)

Når bør du søke lege?

• Vedvarende smerter og ubehag, eventuelt gjentatte episoder med plager, bør føre deg til lege
• Ved utilfredsstillende effekt av egenbehandling

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hva er problemet?
  1. Smerte i hælen
  2. Smerte i midtre del av foten
  3. Smerte i tærne eller fremre del av foten
  4. Utstrålende smerter langs utsiden av foten
  5. Utstrålende smerter langs innsiden av foten
  6. Hevelse/hoven fot
  7. Hevelse i ett eller flere ledd
  8. Stivhet
  9. Stivhet i stortåen
  10. Feilstilling i stortåen
  11. Prikking og nummenhetsfornemmelse
  12. Klarer ikke å stå eller gå på foten
  13. Klarer ikke å belaste foten
• Mulig underliggende årsak?
  1. Skade
  2. Overbelastning i idrett
  3. Overbelastning i yrke
  4. Sliter skotøyet skjevt
• Når startet plagene?
  • For noen dager siden
  • Ca. en uke siden
  • I løpet av de siste ukene
  • Ca. en måned siden
  • Flere måneder siden
  • Flere år siden
• Kom plagene akutt eller over tid?
  • Akutt
  • Gradvis
• Hvordan vil du beskrive smertene?
  1. Verkende
  2. Sviende, brennende
  3. Prikkende, nummenhetsfølelse
  4. Annet
• Når er smertene/ubehaget verst?
  • Ved oppstart av aktivitet
  • Under aktivitet
  • Etter aktivitet
  • Er konstant tilstede
• Andre symptomer?
  1. Hovner i foten
  2. Smerter i hvile
  3. Smerter om natten
  4. Problemer med å gå normalt
  5. Smerter/betennelse i andre ledd
• Har du en underliggende kronisk sykdom?
  1. Diabetes
  2. Hjertekarsykdom
  3. Revmatisk sykdom
  4. Psoriasis
  5. Annet (angi over)
• Konsekvenser?
  1. Halter
  2. Kan ikke utføre jobben min
  3. Kan ikke delta i idrett

Legeundersøkelsen

• Legen vil inspisere foten, se etter feilstillinger, lokal hevelse, hudfortykkelser
• Legen vil kjenne på foten, prøve å avklare hvor ubehaget er lokalisert, eventuelt om det er lokal varmeøkning
• Undersøke bevegelighet og funksjon til foten

Andre undersøkelser

• Blodprøver tas ved mistanke om betennelser (inflammatoriske) og revmatiske lidelser
• Røntgen, scintigrafi, ultralyd, CT, MR

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved uklare plager eller der tilstanden ikke bedres ved behandling
• Ved behov for kirurgi