Hva er håndplager?
Hva fører til smerter?
- I hendene er det knokler og mange ledd. Det finnes et nettverk av muskler, sener og leddbånd, og det finnes mange nervetråder. Alle disse strukturene kan ved sykdom forårsake smerter
- Årsaken finnes som regel der smerten eller symptomet er lokalisert, men smerter fra håndledd kan stråle opp mot albuen
- I de fleste tilfeller er det for helsepersonell enkelt å stille riktig diagnose ved utspørring og undersøkelse av hånden. Fordi årsaken ofte er kjent, og plagene i mange tilfeller går fort over, oppsøker de færreste lege
Hva kan årsakene være?
Vanlige årsaker
- Senebetennelser i håndleddet
- Oppstår ofte som følge av akutt eller gjentatt overbelastning
- Smerter opptrer særlig ved bruk av hånden og fører til nedsatt funksjon i hånden
- Slitasjeforandringer i fingerledd (artrose)
- Opptrer vanligvis hos eldre mennesker eller personer som har hatt store yrkesmessige belastninger på fingrene
- Typiske foreligger hovne ledd som er ømme når de klemmes på, og de har nedsatt bevegelighet. Smerter kommer ved belastning. Oftest i de ytterste leddene i fingrene (Heberdenske knuter)
- Eksempel slitasje i tommelen
- Karpaltunnelsyndrom
- Skyldes at medianusnerven klemmes ved håndleddet, sjeldnere i albuen eller i armhulen
- Gir smerter, prikking og nummenhetsfornemmelse på håndflatesiden av hånden og ut i tommelfinger, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren. Over tid oppstår svekket muskulatur
- Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
- Dupuytrens kontraktur
- Tilstanden øker med alderen og er 5-10 ganger hyppigere blant menn enn kvinner
- Er en sammentrekning, eller såkalt kontraktur, av senedrag i håndflaten og fingrene, som etter hvert gjør det umulig å strekke ut hånden og fingrene. Hånden blir knyttet, slik at du ikke kan åpne den
- Springfinger (triggerfinger)
- Triggerfinger skyldes en irritasjon og opphovning av bøyesenen til én av fingrene, noe som medfører at senen (fingeren) "henger seg opp" i bøyd stilling
- Tilstanden har fått sin betegnelse etter den posisjonen fingeren vanligvis er i, nemlig avtrekkerposisjon. Ofte klarer ikke fingeren å rette seg ut selv, men ved hjelp av press fra den andre hånden, vil fingeren brått "løsne"
- Leddbetennelse (revmatoid artritt)
- Kronisk betennelsessykdom i kroppens små ledd, det vil si i hender og føtter spesielt
- Rammer 1-2 prosent av befolkningen, hyppigst blant kvinner
- Tilstanden starter snikende i de ytterste leddene, kan så flytte seg til leddene innenfor. Gjerne likt på de to hendene. Leddene er hovne, varme, smertefulle og har nedsatt bevegelighet. Morgenstivhet er typisk
- Beinbrudd
- En lang rekke ulike beinbrudd kan oppstå i hånden
- Feilstilling etter skade
- Lokalisert ømhet på bruddsted
Sjeldnere årsaker
- Skade på ulnaris-nerven
- Skyldes som regel klem eller støt mot nerven på baksiden av albuen, eventuelt ved skade i håndleddet eller trykk mot nerven på lillefingersiden av håndleddet (sykkelrytter)
- Du får smerter og nummenhet i ringfingeren og lillefingeren, og de små håndmusklene inne i hånden kan svekkes
- Skade på radialis-nerven
- Skyldes trykk mot radialisnerven ved midtre bakre del av overarmsbeinet (humerus), eventuelt nerveskade ved overarmsbrudd, eventuelt etter at skulderen har vært ute av ledd
- Skaden skjer hyppigst under dyp søvn i alkoholpåvirket tilstand ved at overarmen blir utsatt for trykk mot baksiden
- Strekkefunksjonen i håndledd og fingrer er lammet
- Lokalt smertesyndrom (refleksdystrofi)
- Kan oppstå etter en skade, f.eks. et underarmsbrudd
- Symptomene er en kombinasjon av tegn på svekket muskulatur, svekket følesans og endringer i huden
- Smerte er det mest karakteristiske enkeltsymptom og står ofte ikke i forhold til den utløsende skaden
- Smerten beskrives typisk som vedvarende, brennende og provoseres av bevegelse eller stress. Smerten kan forflytte seg ut i hånden og fingrene
- Diabetes type 1 og diabetes type 2
- Kan langt ut i forløpet utvikle nerveskader som hemmer håndfunksjonen
- Seneavrivning
- Er sjelden i hånden
- Gir feilstilling, nedsatt aktiv bevegelse og nedsatt kraft i det leddet som rammes av skaden
- Infeksjoner i huden
- Gir rødhet, ømhet, hevelse, smerter og nedsatt funksjon
- Svulster
- Dersom den er utgått fra beinvev, kan du ofte kjenne den
- I sener kan en svulst gi funksjonssvikt og følbar hevelse
- Ganglion er en rund, "geléholdig", godartet "svulst" 0,5-2,0 cm i diameter utgått fra leddkapsel eller seneskjede
Hva kan du gjøre selv?
- De færreste har behov for spesiell behandling utover informasjon og råd, da mange håndplager er små og går over av seg selv eller med litt ro og avlastning, f.eks. i form av fatle eller bandasje
Når bør du søke lege?
- Sjenerende plager som trekker i langdrag, bør undersøkes av lege
Hva gjør legen?
Sykehistorien
Spørsmål legen kan stille deg:
- Hva består plagene i?
- Smerter
- Hevelse/kul
- Krokete finger
- Leddsmerter/stive ledd
- Hovne ledd
- Betennelse, infeksjon
- Prikking, dovenhetsfølelse i hånden
- Hvor er plagene lokalisert?
- I fingrene
- I hånden
- I håndleddet
- Vanskelig å lokalisere
- Er plagene/forandringene i begge hendene?
- Ja
- Nei, bare venstre
- Nei, bare høyre
- Hvor lenge har du hatt plagene?
- I dager
- I uker
- I måneder
- Har du hatt liknende plager før?
- Ja, en gang
- Ja, flere ganger
- Nei
- Hvilke bevegelser utløser smerter?
- Strekke ut fingre
- Knyte hånden
- Vridning innover i håndleddet
- Vridning utover i håndleddet
- Strekke håndleddet oppover
- Bøye håndleddet nedover
- Andre symptomer?
- Plagsomt/smertefullt å bruke hånden
- Smerter, stivhet, hevelse i leddene
- Smerter, stivhet, hevelse i andre ledd enn i hendene
- Nattsmerter
- Morgenstivhet i ledd
- Finger som "henger seg opp" (springfinger), vanskelig å strekke ut
- Nummenhet eller prikking i hånden eller fingrene
- Infeksjonstegn - rødt, varmt, hovent, smertefullt
- Sår
- Mulig årsak?
- Skade
- Overbelastning
- Andre i familien med liknende plager
- Konsekvenser?
- Kan ikke utføre arbeidet mitt
- Kan ikke delta i idrett
- Kan ikke vri, f.eks. en tue
- Kan ikke løfte
Legeundersøkelsen
- Legen vil foreta en grundig undersøkelse av hånden og bedømme eventuelle kuler og hevelser, bevegelighet i ledd, kraft i sener og muskler, eventuell følesans, se etter tegn på muskelsvinn
- Det kan være aktuelt å utføre bestemte tester på funksjonen til bestemte sener og nerver
Andre undersøkelser
- Er ofte ikke nødvendig, men i jakten på eventuell underliggende sykdom kan ulike blodprøver være aktuelle
Henvisning til spesialist eller sykehus
- Avhenger av hvilken diagnose som stilles. De fleste tilstander lar seg behandle av fastlegen
- Røntgen kan unntaksvis være til nytte
Illustrasjoner
![]() Røntgenbilde av normalt håndskjelett |
![]() Tegning av karpaltunnel |