Hofte-, bekken- og lyskesmerter

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvordan debuterte smertene?
  • Akutt etter overbelastning
  • Akutt skade
  • Gradvis
• Hvor sitter smertene?
  1. Fortil i hoften
  2. På utsiden i hoften
  3. Baktil i hoften
  4. I lysken
  5. Utsiden av låret
  6. Innsiden av låret
  7. Forsiden av låret
  8. Baksiden av låret
  9. Over blygdbeinet
  10. I setemuskulaturen
• Om smerten?
  1. Verkende
  2. Sviende
  3. Vedvarende
  4. Plutselig og intens
• Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
  • Blitt verre
  • Uendret
  • Blitt bedre
• Utløses av?
  1. Bestemte bevegelser eller kroppsstillinger
  2. Å gå
  3. Å løpe
  4. Å sitte
  5. Overbelastning
  6. Forverres etter hvile eller inaktivitet
• Provoserende faktorer?
  • Å sitte
  • Å bevege låret innover (mot det andre låret)
  • Å bevege låret utover
  • Å bevege låret fremover
  • Å bevege låret bakover
• Lindres av?
  • Hvile, avlastning
  • Å være i aktivitet
• Ledsagende symptomer?
1. Problemer med å gå eller løpe
2. Stivhet, nedsatt bevegelighet i hoften
3. Mest stiv om morgenen
4. Mest stiv utover dagen
5. Klarer ikke å belaste hoften
6. Det knepper i hoften
7. Låsninger, episoder der bevegelser i hofteleddet ikke lar seg utføre
8. Ryggsmerter
9. Feber
10. Sykdomsfølelse, slapphet
11. Forverrelse ved væromslag
• Mulige årsaksfaktorer?
  1. Skade
  2. Overbelastning
  3. Kortisonbehandling (tabletter)
  4. Løping på skrått underlag
  5. Lyskebrokk
  6. Underlivssmerter
  7. Urinveisplager
• Konsekvenser?
  1. Klarer ikke å være i arbeid
  2. Dagligdagse aktiviteter jeg ikke kan utføre
  3. Er blitt betydelig mindre mobil
  4. Søvnvansker

Legeundersøkelsen

• Legen vil forsøke å lokalisere smertene
• Legen vil undersøke og utføre tester på funksjonen til ryggen, bekkenet, hoftene. Bevegeligheten i hofteområdet og muskelstyrken vurderes. Er det visse bevegelser som utløser smerter?
• Er det tegn til lyskebrokk?

Andre undersøkelser

• Ved mistanke om underliggende sykdom testes blodprosent, blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer
• Eventuelt gjøres røntgen, CT eller MR, skjelettscintigrafi, ultralyd

Henvisning til spesialist eller sykehus

• De flest tilfeller kan tas hånd om i allmennpraksis
• Dersom vedvarende plager på tross av konservativ behandling, er det aktuelt med henvisning, eventuelt videre utredning