Informasjon, veiviser

Knesmerter, veiviser

Knesmerter rammer stadig flere. Vanlige årsaker er overbelastning, slitasjeforandringer, giktsykdom og skader.

Hva er knesmerter?

  • Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet

Forekomst

  • Forekomsten av knesmerter er økende, noe som kan ha sammenheng med flere idrettsskader (håndball, fotball, alpin) og ensidig belastning
  • I en undersøkelse oppga 30 prosent av alle kvinner og 25 prosent av alle menn at de hadde hatt knesmerter i løpet av de siste 12 måneder
  • 80% av alle barn i ungdomsskolen har hatt knesmerter, og 15 prosent av dem søker lege for det
  • Eldre kvinner har oftere knesmerter enn eldre menn
  • I allmennpraksis klager 1-2 prosent av pasientene over knesmerter

Hvordan oppstår knesmerter

  • Overbelastninger kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Også ben og brusk kan overbelastes
  • Slitasjeforandringer kan føre til forkalkninger i leddet og betennelser i brusk og ben
  • Giktsykdommer kan ødelegge selve leddstrukturene: leddhinner, ben og brusk
  • Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til generelle knesmerter

  • Artrose (gonartrose)
    • Forekommer helst hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade tidligere
    • Tilstanden gir smerter i kneet ved og etter belastning. Startsmerter kan være fremtredende, hvilesmerter og nattlige smerter foreligger ved langtkommen sykdom
  • Slitasje i kneskjell (patellofemoral artrose)
    • Er vanlig ved alder over 40 år
    • Tilstanden gir smerter fortil i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd
  • Kneleddsbetennelse (artritt)
    • Kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer
    • Det oppstår smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet
  • Betennelse i brusk og ben (osteokondritt)
    • En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast
    • Pasientene er vanligvis mellom 15 og 20 år
    • Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet. Du kan oppleve låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse

Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet

  • Betennelse i kneskål-senen (patellartendinitt)
    • Relativt vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig, som friidrett, fotball, basketball, volleyball og alpin
    • Gradvis tiltakende smerter lokalisert til nedre del av kneskålen. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget forsvinner i hvile
  • Smerter i kneskål/lårbein (patellofemoralt smertesyndrom)
    • Meget vanlig tilstand, spesielt blant idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere i 40-årsalderen
    • Tilstanden er karakterisert ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved gange opp og ned trapper og bakker, ved huksitting og ved oppreisning etter langvarig sitting (kinosyndrom)
  • Slimposebetennelser (knebursitt)
    • Betennelse i slimpose (bursitt) på forsiden av eller nedenfor kneskålen
    • Årsaken er ofte langvarig knestående arbeid, som pussing eller skuring av gulv, eller eventuelt en skade
    • Det foreligger hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskålen. Bøyningsevnen til kneet er nedsatt grunnet smerter
  • Schlatters sykdom
    • Opptrer i 10-15 årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på leggbeinet
    • Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt og hovent
  • Sinding Larsens sykdom
    • Opptrer gjerne før 10-årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskålen
    • Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt

Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak i kneet

  • Senebetennelse i anserinus-senen
    • Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre, men opptrer også hos idrettsfolk
    • Ofte en skade eller uvant langvarig belastning som er foranledningen til plagene
    • Det oppstår raskt eller akutt, intense verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt å ta på og noen ganger hovent
  • Langdistansekne
    • Betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet
    • Tilstanden er vanligst hos langdistanseløpere og gir smerter på utsiden av kneleddet etter kort tids løping
  • Senebetennelse i popliteusenen
    • Årsaken er usikker, men kan muligens skyldes at foten er rotert utover (hyperpronert) ved løping
    • Tilstanden gir bakre knesmerter og ømhet over senen på utsiden av leddet
  • Utposning i knehasen (Baker cyste)
    • Forstørret slimpose (bursa) baktil i kneleddet. Kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet
    • Dersom cysten sprekker, kan det gir plutselige sterke smerter i knehasen
  • Isjias og hoftesykdommer kan også føre til knesmerter

Hva kan du gjøre selv?

  • Avlasting er som regel nødvendig. Du bør skåne kneet mot belastning hvis det er smertefullt. Ofte er det nok til at plagene går tilbake av seg selv
  • Du kan likevel drive med kvadricepsøvelser, det vil si du strammer lårmuskelen mange ganger om dagen uten å bøye kneet
  • Du kan eventuelt ta et mildt smertestillende middel, f.eks. ibuprofen eller paracetamol
  • Vektreduksjon kan være gunstig hvis du er overvektig
  • Vurder om du bør skifte treningssko

Når bør du søke lege?

  • Ved akutte skader som nokså umiddelbart gir sterke knesmerter, bør du til snarlig legeundersøkelse
  • Mildere og mer langtrukne knesmerter bør undersøkes av lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilket kne gir smerter?
    • Venstre
    • Høyre
    • Begge
  • Hvor gjør det vondt?
    1. I hele kneleddet
    2. På forsiden av leddet
    3. På innsiden av leddet
    4. På utsiden av leddet
    5. På baksiden av leddet
  • Om smertene?
    1. Verkende
    2. Skjærende
    3. Sviende
    4. Forverres ved bevegelser
    5. Kommer brått og intenst
    6. Kommer under fysisk aktivitet
    7. Kommer etter fysisk aktivitet
    8. Forsvinner i hvile
    9. Verre etter hvile
    10. Også i andre ledd
  • Hvor lenge har du hatt plagene?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Mindre enn én måned
    • Inntil 3 mnd
    • Lengre enn 3 mnd
  • Utløses av?
    1. Bestemte bevegelser
    2. Overbelastning
  • Andre symptomer?
    1. Vansker med å bøye eller strekke ut kneet
    2. Hevelse i kneleddet
    3. Hevelse i knehasen
    4. Kneet kjennes varmt ut
    5. Klarer ikke å gå og belaste kneet
    6. Vanskelig å gå opp og ned trapper
    7. Vanskelig å hoppe
    8. Låsninger, kneet lar seg brått ikke bevege fullt ut
    9. Kneppelyder i kneet
    10. Smerter som øker ved fysisk aktivitet, avtar i hvile
    11. Feber
    12. Sykdomsfølelse, slapphet
    13. Smerter i andre av kroppens ledd
    14. Forverring ved væromslag
  • Har du tidligere skadet kneet?
    1. Nei
    2. Ja, men jeg vet ikke hva som ble skadet
    3. Ja, meniskskade
    4. Ja, korsbåndskade
    5. Ja, sidebåndskade
    6. Ja, beinbrudd i kneleddet
    7. Ja, er tidligere operert
  • Andre mulige årsaksfaktorer?
    1. Tidligere skade
    2. Nyoppstått skade
    3. Påvist artrose i kneleddet
    4. Overbelastning
    5. Knestående arbeid
    6. Jeg har revmatisk sykdom
    7. Revmatiske sykdommer i familien
    8. Nylig hatt infeksjonssykdom
    9. Kronisk sykdom (angi over)
  • Driver du med aktiviteter som belaster kneet ekstra?
    1. Håndball
    2. Fotball
    3. Alpint
    4. Jogging
    5. Vektløfting
    6. Sykling
    7. Andre belastninger
  • Konsekvenser?
    • Klarer ikke gå i arbeid
    • Har problem med å utføre dagligdagse aktiviteter
    • Kan ikke delta i idrett/mosjonere
    • Betydelig innskrenket evne til å bevege meg rundt omkring
  • Hva tror du selv er årsaken til knesmertene dine?

Legeundersøkelsen

  • Kneleddsundersøkelsen kan bestå av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, tester på kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader, andre leddbåndskader
  • Noen ganger er det aktuelt for legen å tappe ut leddvæske - ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken

Andre undersøkelser

  • Ved mistanke om underliggende sykdom er det aktuelt å ta blodprøver
  • Røntgen, CT, MR og eventuelt artroskopi er aktuelle undersøkelser ved utredning av skader i kneet

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved skader er det som regel aktuelt å henvise deg til sykehuset for bildeundersøkelser og eventuell vurdering av ortoped (beinkirurg)
  • Belastningslidelser kan i de fleste tilfeller håndteres av fastlegen

Illustrasjoner

 
7307-2-bursa-i-kneleddet.jpg

Tegning av korsbånd og menisker

Normalt røntgenbilde av kneleddet, side

Normalt røntgenbilde av kneleddet, front