Informasjon, veiviser

Leddsmerte i flere ledd, veiviser

Smerte lokalisert til flere ledd kan være ledsaget av hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller redusert bevegelighet i det samme leddet

Temaside om Korona

Hva er leddsmerte i flere ledd?

  • Smerte lokalisert til flere ledd kan være ledsaget av hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller redusert bevegelighet i leddene
  • Smerte lokalisert i to til fire ledd kalles oligoartritt, i fem eller flere kalles det polyartritt
  • Alle ledd består av ben og brusk og en omgivende leddkapsel. Inne i leddet finnes leddvæske. Rundt leddene er det leddbånd, sener og muskler. Alle disse strukturene kan ved sykdom føre til smerter
  • Leddsmerter er en vanlig årsak til legebesøk

Hva skjer i leddene?

  • Ved smerte og samtidig hevelse, varmeøkning, rødhet og/eller bevegelsesinnskrenking foreligger en betennelse i selve leddet. Dette kan være starten på en giktsykdom, eller det kan unntaksvis være en bakterieinfeksjon som har utløst betennelsen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Leddgikt (revmatoid artritt)
    • Rammer 1-2 prosent av befolkningen, hyppigst blant kvinner. Opptrer som regel i mange ledd
    • Kronisk, tilbakevendende betennelsessykdom som særlig angriper små ledd i hender og føtter
    • Starter oftest snikende i leddene i fingre og tær, kan med tiden også angripe større ledd, er som regel symmetrisk
  • Artrose
    • Aldersforandringer, slitasjeforandringer, i ledd
    • Kan komme i flere ledd. Mest fremtredende i hofteledd og kneledd, men leddsmerter kan også forekomme i mindre ledd, f.eks. i fingrene
  • Leddgikt ved psoriasis
    • I 80 prosent av tilfellene forutgås leddbetennelsen av psoriasis. Tilstanden er hyppigere blant dem med uttalt psoriasis
    • Det er ofte en asymmetrisk betennelse i flere ledd
  • Leddbetennelse etter annen sykdom (reaktiv artritt)
    • Ofte er betennelsen lokalisert til kneleddet, men flere ledd kan angripes samtidig. Kan komme etter infeksjon i urinveier eller i tarmen, eller hos personer med kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
    • Gir hevelse, rødhet, økt temperatur lokalt, smerte og nedsatt bevegelighet i de angrepne leddene
  • Urinsyregikt (podagra)
    • Gjentatte leddbetennelser. Opptrer hyppigst hos middelaldrende menn. Det er gjerne lange perioder uten plager mellom anfallene
    • Leddbetennelsen er i starten oftest lokalisert til stortåens grunnledd, men etter hvert kan betennelse forekomme i andre ledd som ankel, kne, albue, og som betennelse i slimpose (bursitt)
    • I de fleste podagraanfallene er kun ett ledd angrepet
    • Anfallet utvikler seg til et maksimum etter noen timer, belastning av leddet er nesten umulig, og selv den minste berøring er smertefull. Det aktuelle leddet er hovent, rødt, eventuelt kan huden skalle av dager/uker etter anfallet
  • Fibromyalgi
    • Hyppigst hos kvinner
    • Er egentlig ingen leddsykdom, men uklare muskelsmerter kan også oppleves som leddsmerter
  • Polymyalgia revmatika
    • Er en revmatisk tilstand som kjennetegnes av smerter og morgenstivhet i minst to av tre muskelgrupper i skuldrene, nakken eller hoftepartiet. Det er tegn på generell sykdom (ca. 30-50 prosent) med trøtthet, slapphet, hodepine, feber
    • De fleste har forhøyet blodsenkning, men tilstanden forekommer også ved normal senkning. Det oppnås bedring i løpet av timer hvis det gis kortison

Sjeldnere årsaker

  • Bakteriebetennelser i ledd
    • Oftest er en slik betennelse lokalisert til kneleddet, men den kan komme i flere ledd
    • Vanligvis er det kun ett ledd som er betent
    • Risikofaktorer for slik betennelse er å stikke en nål inn i leddet (leddpunksjon), kunstig ledd (protese) innsatt i hofteledd eller kneledd, hudinfeksjon, leddkirurgi, leddgikt, høy alder (> 80 år) og diabetes mellitus
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE)
    • Forekommer hyppigst blant yngre og middelaldrende kvinner, er en autoimmun sykdom
    • Sykdommen kan gi symptomer fra mange organsystemer. Symptomene er ofte uspesifikke og vekslende som smerter i muskler og ledd, utslett i ansiktet, psykiatriske symptomer
    • Anemi, forhøyet blodsenkning (SR) og lavt antall hvite blodlegemer er vanlig ved aktiv sykdom, positiv ANA-test
  • Sarkoidose
    • Er en sykdom som kan angripe mange organsystemer. Den kan forløpe akutt eller kronisk, debuterer gjerne i 30-40 års alder
    • Tilstanden kan presentere seg med slapphet, feber, uforklarlig langvarig hoste, tungpusthet - eller tilstanden blir tilfeldig oppdaget. Hos 90% er lungene angrepet
    • Kan også angripe hud, øyne, ledd, nerver, lever, nyre eller hjerte
  • Polymyositt
    • Er en sjelden revmatisk muskelsykdom hvor halvparten av pasientene har muskelsmerter
    • Sykdommen kan start i alle aldre, men hyppigst i aldersgruppene 10-15 år og 50-60 år
    • Sykdommen betegnes dermatomyositt når det samtidig forekommer spesifikke hudutslett som blålilla misfarging av øyelokk, ofte med hevelse rundt øynene, eller et rødaktig utslett på kinn, neserygg eller fingrenes strekkeside
    • Sykdommen debuterer oftest med økende muskelsvakhet, hovedsakelig i hoftebue og skulderbue
  • Senreaksjon etter flåttbitt (borreliose)
    • Kan gi leddbetennelser som gjerne flytter på seg, utslett og et mangfold av symptomer og tegn fra andre organer både i det akutte og kroniske stadiet
  • Leddgikt hos barn
    • Vedvarende betennelse i ett eller flere ledd i mer enn 6 uker, som debuterer før fylte 16 år og der andre årsaker er utelukket
    • Symptomene kan utvikles langsomt. Allmennsymptomer som slapphet, feber og utslett forekommer. Morgenstivhet og halting er vanlig, smerte er ofte mindre uttalt
    • Øyebetennelse (uveitt) kan være sjenerende, men er ofte asymptomatisk

Hva kan du gjøre selv?

  • Du bør avlaste leddene for å unngå at tilstanden forverrer seg

Når bør du søke lege?

  • Akutt betennelse i et ledd gir grunn til å søke lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilke ledd har du smerter i?
    1. Stortå
    2. Tåledd
    3. Fingerledd
    4. Ankelledd
    5. Kneledd
    6. Hofteledd
    7. Håndledd
    8. Albueledd
    9. Skulderledd
    10. Annet ledd
  • Leddene er
    1. Moderat smertefulle
    2. Betydelig smertefulle
    3. Stive
    4. Litt hovne
    5. Betydelig hovne
  • Hvor lenge har tilstanden vart?
    • Noen få dager
    • Ca. en uke
    • Noen få uker
    • Ca. en måned
    • Lengre enn én måned
  • Hvordan startet tilstanden?
    • Akutt i løpet av timer
    • Akutt i løpet av noen få dager
    • Gradvis over en uke eller lengre
  • Er leddsmertene like uttalt i begge armer/bein?
    • Ja, de samme leddene er smertefulle både på høyre og venstre side
    • Nei, det er forskjellige ledd som er smertefulle på de to sidene
  • Har du hatt slike plager før?
    • Ja, en gang
    • Ja, flere ganger
    • Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Smerter om natten
    2. Smerter i hvile
    3. Føler meg syk, slapp
    4. Feber
    5. Har eller har nettopp hatt utslett
    6. Smertene flytter seg fra ledd til ledd
    7. Stivere i leddene om morgenen enn senere på dagen
    8. Muskelsmerter
    9. Langvarig hoste
    10. Røde øyne
    11. Diaré
  • Mulige årsaksfaktorer?
    1. Leddsykdom i familien
    2. Har psoriasis
    3. Flåttbitt
    4. Nylig hatt infeksjonssykdom, f.eks. halsbetennelse
    5. Overbelastning
    6. Har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom
  • Konsekvenser?
    1. Kan ikke utføre jobben min
    2. Hemmer meg litt i det daglig
    3. Hemmer meg mye i det daglige

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vanligvis gjøre en generell kroppsundersøkelsen og legge særlig vekt på undersøkelsen av de leddene du har smerter i - se etter hevelse, rødhet, lokal varmeøkning, nedsatt bevegelighet
  • Legen vil se etter utslett

Andre undersøkelser

  • Ved betennelse i leddene vil det være aktuelt å utrede tilstanden med diverse blodprøver
  • Røntgen er ofte ønskelig

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Henvisning
    • Dersom tilstanden ikke kan avklares av allmennlegen
  • Innleggelse
    • Ved sannsynlig reaktiv artritt er det aktuelt med sykehusinnleggelse for å finne utløsende årsak og for å vurdere grad av leddbetennelse og oppstart av leddbeskyttende behandling

Illustrasjoner

Tegning av normalt ledd (fingerledd)

Akutt leddgikt

Kronisk leddgikt

Sluttstadium av leddgikt