Leggsmerter, veiviser

Hva er leggsmerter?

• Smerter i leggene kan skyldes forandringer lokalt, i kneet eller være referert fra nedre del av ryggen
• Skade eller betennelse (inflammasjon) i muskel, sene eller knokler og symptomer fra overflatiske eller dype kar gir lokale smerter

Forekomst

• Hos barn
  
  • Er voksesmerter i leggene om kvelden vanlig
• Hos (eldre) voksne
  
  • Er det helst "rastløse bein" og sirkulasjonsforstyrrelser som oftest er forklaringen
• Hos idrettsutøvere og mosjonister
  
  • Akutte bakre leggskader opptrer hyppig i forbindelse med sprint, hopp, tennis, fotball, basketball
  • Anses leggen å være den hyppigst forekommende lokalisasjon for kroniske belastningslidelser, særlig i 30 til 50 års alderen
  • Løping er den viktigste disponerende faktor
  • Mangelfull oppvarming synes å være en disponerende faktor

Hvordan oppstår leggsmerter?

• Lokalisasjon gir ofte klare indikasjoner på hva som er galt
• Aktivitetsrelaterte smerter tyder på muskelskjelettlidelse eller nedsatt blodsirkulasjon
• Hvilesmerter kan skyldes inflammasjon, artrose eller isjias
• Akutte traumer
  
  • Kan være akillesseneruptur, muskelruptur i gastroknemius og frakturer
• Subakutte og kroniske plager
  
  • Mange av plagene er knyttet til løping, gange eller stående stilling på hardt underlag, dårlige treningssko og trening i kaldt klima eller bruk av spesielt fottøy
  • Plagene skyldes ofte for rask økning i treningsmengde og -intensitet
  • I noen tilfeller er årsaken aksefeil, for eksempel som følge av fotfeilstilling, lengdeplattfot, hjulbenthet, kalvbenthet, inntåing, beinlengdeforskjell

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til leggsmerter

• Rastløse bein
  • Ofte familiært betinget. Tilstanden ses også sekundært til andre tilstander som graviditet, anemi, diabetes
  • Forekommer hos omtrent 10 prosent av befolkningen
  • Arter seg som episoder med plagsom, uimotståelig behov eller trang til å bevege leggene som opptrer i hvile, oftest om kvelden og natten, og som forsvinner ved bevegelse. Forverres ved inaktivitet eller hvile
• Anstrengelsesutløste muskelkramper i leggen
  • Kan oppstå under eller kort tid etter trening hos både mosjonister og konkurranseutøvere. De fleste kramper i leggen skriver seg fra gastroknemiusmuskelen
  • Hyppig tilstand
  • Medfører akutte smerter, stivhet og synlige knuter i muskelen. Som regel forbigående symptomer, men de kan vare i timer, og sårhet kan bestå i flere dager
  • Tøyning av leggmusklene kan lindre smertene ved muskelkrampe, mens det kan forverre smerten ved muskelstrekk
• Akillessenebetennelse
  
  • Overbelastning av akillessenen medfører betennelse (inflammasjon) i senen
  • Tilstanden er vanlig blant fysisk aktive personer
  • Symptomene er smerte og stivhet i hælregionen. I tidlig fase kommer vanligvis symptomene før og etter fysisk aktivitet, senere hindres aktiviteten av symptomene. Det foreligger hevelse og lokal ømhet
• Beinhinnebetennelse, tibial periostitt
  • Er som regel uttrykk for feilbelastning, f.eks. av muskler på forsiden av leggen eller tretthetsbrudd under utvikling. Oppstår særlig etter sterk økning i arbeidsbelastning, eventuelt trening på hardt underlag i dårlig skotøy
  • Er den vanligste tilstanden i fremre del av leggen og forekommer hyppig blant idrettsaktive
  • Symptomene er smerte på fremsiden av leggen. Smertene øker under belastning og kan hindre aktiviteten. Kan også vedvare i hvile
• Muskelavrivning, akilles
  • Vanligvis skjer avrivning av akillessenen som følge av slitasjeforandringer i senen. Situasjonen kan unntaksvis inntre etter svært kraftig belastning av senen
  • Forholdsvis vanlig tilstand
  • Tilstanden oppstår gjerne med et smell, og det inntrer umiddelbart tap av evnen til å strekke ankelleddet. I løpet av minutter kommer en hevelse som følge av blødning og området blir svært smertefullt. Noen ganger kan det oppstå en delvis overrivning (ruptur)
• Muskelavrivning, m. gastrocnemius
  • Oppstår gjerne etter et kraftig fraspark, f.eks. når man dytter noe tungt, løper eller driver med ballspill uten å være trent for det
  • Forholdsvis vanlig skade både hos fysisk aktive og inaktive personer
  • Typisk er akutt smerte i leggen. Pasienten opplever det som å ha blitt sparket bakfra. Smerten er lokal og øker ved belastning
• Kronisk muskellosjesyndrom
  • Anstrengelsesutløst sykdom forårsaket av økt trykk i en muskellosje på forsiden av leggen med hemming av blodsirkulasjon og nevromuskulær funksjon
  • Tilstanden er ikke uvanlig
  • Symptomene er smerter i leggen som kommer med aktivitet og bygger seg opp over timer/dager
• Akutte senebetennelser i leggen
  • En rekke sener i leggen kan bli betente
  • Vanlig årsak er for rask økning i belastningsmengde og -intensitet ved trening, samt ensidig løping på hardt underlag, kalt klima, dårlig fottøy, fotfeilstillinger
  • Symptomene er gjerne akutt innsettende smerter ved bevegelse av ankelleddet, smertene er lokalisert over den aktuelle senen
• Dyp venetrombose
  • Blodproppdannelse i de store, dype venene i leggen
  • Ofte foreligger disponerende tilstander som trombofili, underliggende sykdommer, og utløsende faktorer som lengre tids immobilisering (sengeleie, lange flyreiser), graviditet, p-pillebruk, postoperativ fase eller karskade
  • Klassisk blide er hevelse i den ene leggen, smerte i ro og ved gange, varme, rødhet, ømhet i tykkleggen og nedsatt funksjon

Sjeldnere årsaker til leggsmerter

• Stressbrudd i leggen
  • Skyldes overbelastning av bein i leggen på grunn av høy treningsintensitet, trening på hardt underlag, dårlig fottøy
  • Tilstanden er vanligst blant idrettsutøvere som driver med løping og hopping. Skinnbeinet (tibia) er det mest utsatte beinet for tretthetsbrudd i kroppen
  • Symptomene er plutselig debut av smerter uten forutgående. Smerten er lokalisert og den forverres ved belastning
• Avklemning av pulsåren (arteria poplitea)
  • Skyldes vanligvis en medfødt anomali som medfører kompresjon av arterien når kneet bøyes
  • Forekommer hyppigst blant unge, fysisk aktive menn - særlig blant syklister, militærpersonnel og løpere
  • Gir smerter dypt inne i leggen under og etter en intens treningsøkt. Pasienten kan oppleve prikking og nummenhet over øvre del av leggen
  • Utenom trening og i hvile er det ingen symptomer eller funn. Under trening kan det i noen tilfeller være mulig å påvise svekket puls i foten

Hva kan du gjøre selv?

• Ved alle muskelskjelettlidelser er avlastning og ro viktig i akuttfasen, eventuelt kombinert med nedkjøling og kompresjonsbandasje
• Idrettsutøvere bør vurdere omlegging av treningen for å minske belastningen på det smertefulle området
• Muskelskader i bakre del av leggen er hyppig. Tid inntil tilheling varierer fra 3 til 16 uker og avhenger av omfanget av muskelskaden og hematomet.
• Profesjonelle utøvere som får hjelp fra trenere og fysioterapeuter, er vist å kunne redusere tiden til gjenopptakelse av sporten

Når bør du søke lege?

• Ved uttalte plager og manglende effekt av egenbehandling

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvor i leggen er smerten lokalisert?
  1. Forsiden
  2. Baksiden
  3. Yttersiden
  4. Innsiden
  5. Ved hælbeinet
  6. Smertene er lokaliserte til et avgrenset lite område
  7. Smertene er lokaliserte til et større område
• Er smertene i begge leggene?
  • Ja
  • Nei
• Hvordan debuterte smerten?
  • Akutt, etter skade
  • Akutt, etter belastning
  • Gradvis over dager
  • Gradvis over uker
• Hvordan har smertene utviklet seg?
  • Verre 
  • Uendret
  • Bedre
• Hvor vedvarende er smertene?
  • Er konstante, også tilstede i hvile
  • Kommer og går
  • Kun relatert til fysisk aktivitet
  • Smertene kommer bare etter en tids gange
  • Smertene kommer nesten alltid etter at jeg har gått en bestemt lengde
• Sammenheng med fysisk aktivitet?
  1. Blir verre ved oppstart av aktivitet
  2. Blir verre under aktivitet
  3. Blir verre etter aktivitet
  4. Ingen sammenheng
• Andre symptomer?
  1. Hoven i leggen !
  2. Har dannet seg en kul i leggen
  3. Klarer ikke å stå på tærne
  4. Ryggsmerter
  5. Opplever prikking og nummenhetsfølelse i leggen
  6. Muskelkramper i leggen om natta
  7. Sjeneres av rastløse bein
• Trener du?
  1. Startet å trene i løpet av de siste ukene
  2. Har trent regelmessig lengre enn tre måneder
  3. Trener med lav til moderat intensitet
  4. Trener med høy intensitet
• Mulige årsaksfaktorer?
  1. Skade
  2. Røyker
  3. Kjent hjertekarsykdom (angi over)
  4. Tidligere hatt blodpropp
  5. Bruker betablokker mot høyt blodtrykk eller hjerteplager
• Konsekvenser?
  1. Kan ikke utføre jobben min
  2. Hemmer meg litt i det daglig
  3. Hemmer meg mye i det daglige

Legeundersøkelsen

• Ved skade undersøkes det skadete området
• Ved mer langvarig lidelse inngår alltid en fullstendig undersøkelse av beina
  • Legen ser etter feilstillinger, plattfothet, lokal hevelse/varme/rødhet
  • Legen kjenner på (palperer) de ulike strukturene i leggen 
  • Legen tester de ulike muskelgruppene, sjekker om det er tegn til overrivning av sene/muskel

Andre undersøkelser

• Er vanligvis ikke påkrevd. Unntaket er mistanke om underliggende sykdom
• Ved langvarige og ukarakteristiske plager, særlig hos unge, bør bildediagnostikk gjøres i form av røntgen, ultralyd, scintigrafi eller MR

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved overrivning av sener/muskler henvises til kirurgi