Blod i urinen

Hva er blod i urinen?

• Hematuri er den medisinske betegnelsen på blod i urinen
• Det skilles mellom blod som du kan se med det blotte øyet (synlig eller makroskopisk hematuri) og blod som oppdages ved strimmeltest eller mikroskopisk undersøkelse av urinen (ikke synlig eller mikroskopisk hematuri)
• Forskning har vist at grad av hematuri sier ingenting om alvorlighetsgraden til den underliggende årsaken
• Blod i urinen kan oppstå uten andre symptomer
• Hos barn der man finner en årsak til hematuri, er sannsynligheten for at blodet skyldes en nyresykdom, størst. Hos de som er eldre enn 40 år, er det viktig å utelukke kreft dersom det påvises blod i urinen
• Urinrøret til mannen er lengre enn hos kvinnen, og prostatakjertelen og sædlederne kan også være kilde for blødning til urinveiene

Forekomst

• Mikroskopisk hematuri (ikke-synlig blod i urinen)
  • Mikroskopisk påvisning av blod i urinen uten samtidige symptomer finnes hos 3-20 prosent av befolkningen. Bare 2 prosent av disse har i allmennpraksis alvorlige årsaker til hematurien
  • Vanligste diagnoser ved ikke-synlig blod i urinen er infeksjon 25-50 prosent, prostatasykdom 20-30 prosent og kreft 5-10 prosent
  • De aller fleste pasienter med blære- eller nyrekreft vil ha mikroskopisk påvisbar blod i urinen i forløpet
• Makroskopisk hematuri (synlig blod i urinen)
  • De vanligste årsakene er infeksjon (35-50 prosent), kreft (5-10 prosent), prostatasykdom (20-30 prosent)
  • Det er økende forekomst av kreftsykdom ved økende alder
  • Synlig blod i urinen vil forekomme hos 80-90 prosent av blærekreftpasienter, 20-40 prosent av nyrekreftpasienter og 10 prosent av prostatakreftpasienter
  • Steinsykdom, skader og nyresykdom er mer sjeldne årsaker

Vurdering av blod i urinen

• Hos ca. fire av ti voksne og ca. åtte av ti barn med ikke-synlig hematuri finner man ikke årsaken. Ved synlig hematuri finner man årsaken til blod i urin hos flere, men ikke alle
• Det må utredes med tanke på svulst, stein i urinveiene, infeksjon eller nyresykdom
• Man må forsøke å finne ut
  • hvor det blør fra
  • om blødningen er konstant eller sporadisk
  • hva slags sykdomsprosess som er skyld i blødningen
• Alder er en viktig faktor i årsaksvurderingen
  • nyrebetennelser (nefritter) er vanligst hos barn
  • kreft er sjelden før 50 års alder
• Bruk av giktmedisiner og blodtynnende medisiner kan gi blod i urinen

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

• Blødning fra skjeden
  • Hos kvinner kan det være vanskelig å avgjøre om blødningen skriver seg fra vagina eller fra urinveiene
  • Forklaringen kan være menstruasjon, eggløsningsblødning, uregelmessig menstruasjon eller sykdom i underlivet
• Urinveisinfeksjon
  • Er den vanligste årsaken til blod i urinen, selv om blod i urinen ikke er noe fremtredende trekk ved urinveisinfeksjon
  • En infeksjon er som regel ledsaget av svie ved vannlating og hyppig vannlating
  • Er urinprøve kan vise bakterier og pussceller i urinen
• Urinrørskatarr hos kvinner
  • Infeksjon i urinrøret, dette fører urinen fra blæren og ut
  • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
• Urinrørskatarr hos menn
  • Infeksjon i mannens urinrør (fører urinen fra blæren og ut)
  • Tilstanden er vanligvis preget av sjenerende ubehag ved vannlating, men vannlatingsplager kan også være fraværende
• Stein i urinveiene
  • Tilstanden er hyppigst i aldersgruppen 30-50 år, og 80 prosent er menn
  • Intense, takvise smerter, kan stråle til rygg, lyske, pung, kjønnslepper. Iblant er det hyppig vannlating, bevegelsestrang, kvalme, eventuelt brekninger
  • Smertene kan komme fort og forsvinne fort hvis steinen flytter på seg
• Forstørret prostata
  • Eldre menn vil ha forstørret prostatakjertel som klemmer på urinrøret og kraften på urinstrålen avtar
  • Kan i noen tilfeller føre til små blødninger i urinrøret

Sjeldne årsaker

• Skade mot urinrøret
  • Eks. gutter som faller ned på sykkelstangen, noe som kan gi en plutselig strekk på urinrøret
  • Kan gi rifter og synlig blødning, senere arrdannelse og innsnevring av urinrøret - noe som øker sjansen for senere blødninger
  • Det er viktig å være klar over at kreftsvulster blør lettere enn normalt vev, derfor kan det være nødvendig å gjøre grundige undersøkelser selv om opphavet til blødningen virker ganske opplagt.
• Skade mot nyre
  • Slag, spark, fall med direkte skade mot nyrene kan gi sprekkdannelser i nyrevevet og blødning
• Nyrebekkenbetennelse
  • Selv om det kan påvises blod i urinen, så vil sykdomsbildet ofte være overskygget av andre symptomer
  • Svie ved vannlating, hyppig vannlating, ryggsmerter, allmennsymptomer og ev. feber preger sykdomsbildet
• Nyrebetennelse (glomerulonefritt)
  • Er vanligst hos barn, kan oppstå etter en luftveisinfeksjon
  • Symptomene varierer fra å være symptomfri til livstruende akutt nyresvikt - oftest tretthet, slapphet, hodepine, hevelse i bena og rundt øynene, rød urin
• Blærekreft
  • Vanligst i 60-års alderen og noe hyppigere blant menn
  • Blod i urinen er det dominerende symptomet, få pasienter har ubehag ved vannlating
• Prostatakreft
  • Gir typiske prostataplager som startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating
  • Andre symptomer kan være ryggsmerter, blod i urinen og allmennsymptomer som tretthet og vekttap
• Nyrekreft
  • Vanligst i 60-års alderen og noe hyppigere blant menn
  • Bortsett fra blod i urinen og noen ganger flankesmerter er det lite symptomer tidlig i forløpet
• Svulst i urinleder eller nyrebekken
  • Sjelden tilstand der hovedsymptomene er blod i urinen og eventuelt smerter
  • Ca. 15-40% angir flankesmerter

Hva kan du gjøre selv?

• Kvinner kan prøve å sjekke om blødningen skriver seg fra skjeden eller urinrøret
• Forøvrig er blod i urinen et symptom som du kan gjøre lite med selv
• Unntaket kan være urinveisinfeksjon som medfører blødning. Noen er hyppig plaget med slike infeksjoner og er utstyrt med medisin fra legen som de kan ta på egen hånd

Når bør du søke lege?

• Synlig blod i urinen er et symptom som tilsier snarlig legekontakt

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Ved hjelp av din beskrivelse av sykehistorien skaffer legen seg nødvendig kunnskap for å kunne avklare diagnosen, eventuelt om dette er noe som bør utredes videre

Spørsmål legen vil stille deg

• Har du observert blod i urinen?
  • Ja
  • Nei, men urinprøve viser at det er blod i urinen
• Er du sikker på at blodet kommer fra urinen?
  • Ja
  • Nei
• Hos kvinner kan blodet komme fra skjeden. Kan følgende være en forklaring?
  1. Menstruasjon
  2. Blødning utenom menstruasjonen
  3. Eggløsningsblødning
  4. Kjent sykdom i underlivet
  5. Nei
• Hvor lenge har du merket blod i urinen?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Lengre enn en måned
• Hvor ofte observerer du blod i urinen?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Hver gang jeg tisser
  • Av og til når jeg tisser
  • Noen få ganger når jeg tisser
  • Jeg har kun observert det én gang
• Er urinen jevnt tilblandet med blod?
  • Ikke sett blod i urinen
  • Ja
  • Nei, det er blod kun når jeg starter å tisse
  • Nei, det er blod kun mot slutten når jeg tisser
  • Jeg vet ikke
• Ledsagende symptomer?
  1. Feber
  2. Føler meg syk
  3. Vektøkning
  4. Vekttap
  5. Vondt å tisse
  6. Må tisse oftere enn normalt
  7. Må opp for å tisse én gang om natta
  8. Må opp for å tisse flere ganger om natta
  9. Har problemer med vannlatingen til vanlig
  10. Smerter over urinblæren
  11. Hoven i kroppen, økt mengde væske i kroppen (ødem)
  12. Utslett
  13. Leddsmerter
• Har du plutselige, takvise smerter i magen / bak i ryggen som stråler ned i pungen eller kjønnsleppene?
  • Ja
  • Nei
• Hos menn: Hvordan er trykket på urinstrålen?
  • Normalt
  • Svekket
  • Betydelig svekket
• Mulige årsaker?
  1. Har hatt sykdom eller lidelser i nyrer/ urinveier/ underliv tidligere
  2. Har vært utsatt for skade mot underlivet, flanken eller ryggen de siste dagene
  3. Nylig hatt halsbetennelse
  4. Kjønnssykdom
  5. Intens fysisk trening
  6. Bruker blodfortynnende medisin
  7. Annen sykdom (angi over)

Legeundersøkelsen

• Legen vil undersøke magen din, eventuelt underlivet, kjenne på prostatakjertelen, eventuelt kjenne opp i endetarmen
• Legen vil dunke mot nyrene for å avklare om du er påfallende øm der

Andre undersøkelser

• Urinprøve og blodprøver
  • Urinprøven bør helst være morgenurin. Ta prøven fra den midtre porsjonen av urinstrømmen, dvs. vent et sekund eller så etter at det har begynt å renne før du tar prøven
  • Jo ferskere prøven er som du innleverer til undersøkelse, jo bedre. Hvis det er mer enn én times opphold mellom prøvetaking og innlevering, bør prøven mellomlagres i kjøleskap
• Ultralyd eller andre bildeundersøkelser som røntgen og CT

Henvisning til bildeundersøkelse, spesialist eller sykehus

• For undersøkelse med ultralyd- urolog henviser ev. til CT urografi
• Funn kan tilsi videre utredning  hos spesialist ved sykehuset
• Unntaksvis kan det være aktuelt med innleggelse