Informasjon

Urinlekkasje hos kvinner

Ufrivillig vannlating, urinlekkasje, er et ganske vanlig problem hos kvinner som har født barn.

Hopp til innhold

Hva er urinlekkasje hos kvinner?

Definisjon

  • Ufrivillig vannlating eller urinlekkasje betegnes på fagspråkket urininkontinens
  • Klassifisering
    • Lett - dråpelekkasje 1-2 ganger per måned
    • Moderat - dråpelekkasje daglig
    • Alvorlig - større lekkasjemengder minst én gang i uken
urinlekkasje
Animasjon av urinlekkasje

Forekomst

  • Varierer med grad av plager
  • I en norsk undersøkelse rapporterer 30% av kvinnene om urinlekkasje
  • Utenlandske studier viser fra 10-60%
  • Det er beregnet at ca 2% av utgiftene i helsevesenet kan tilbakeføres til urinlekkasje

Vurdering av urinlekkasje hos kvinner

  • Er et utbredt problem blant kvinner, men ikke alle behøver behandling

Hva kan det være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Inkontinens, stress, - urinlekkasje ved stress
    • Utgjør ca 50% av alle kvinner med urinlekkasje
    • Tilstanden skyldes utilstrekkelig lukkefunksjon i urinrøret, enten som følge av svekket lukkemuskel eller svekket støtteapparat i blærebunnen, spesielt omkring urinrøret
    • Fødsler disponerer; østrogenmangel etter overgangsalderen kan svekke bekkenbunnen, nedsunken livmor kan opptre samtidig med stressinkontinens
    • Tilstanden gir lekkasje når du hoster, nyser eller gjør andre aktiviteter som øker det trykket i magen; det er små mengder urin som lekker
  • Inkontinens, urge, - urinlekkasje ved sterk vannlatingstrang
    • Utgjør 10-15% av alle kvinner med urinlekkasje
    • Årsaken er ofte uklar, men opptrer ved akutte urinveisinfeksjoner og hos noen som del i en nevrologisk sykdom
    • Tilstanden gir plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til lekkasje. Kvinnen klarer i typiske tilfeller ikke å avbryte urinstrømmen og det tømmer seg en større mengde urin
    • Hos noen arter tilstanden seg som en hyppig og sterk trang til vannlating, uten at det oppstår lekkasje (urgesyndrom)
  • Inkontinens, blanding
    • Utgjør 35-50% av alle tilfeller, er vanligst hos eldre
    • Kombinasjon av stress- og urge-typene
  • Inkontinens, overflow
    • Lekkasje ved full blære
    • Det "renner over", drypper jevnt og trutt
    • Diagnosen bekreftes ved kateterisering
  • Overaktiv blære
    • En overaktiv urinblære er karakterisert ved sterk vannlatingstrang, med eller uten samtidig urinlekkasje, vanligvis med hyppig vannlating og behov for å tisse om natten
  • Urinlekkasje i svangerskapet

Hva kan du gjøre selv?

  • Stressinkontinens
    • Det er ikke vist at redusert drikkemengde reduserer lekkasjeplagene, så normalt væskeinntak kan anbefales
    • Unngå forstoppelse
    • Regelmessige toalettvaner med blæretømming ved behov. Pasienten bør late vannet før kjente anstrengelser som gir lekkasje (trim, dans)
    • Overvekt er uheldig, forsøk vektreduksjon. Reduksjon av kroppsvekten med 5-10% hos overvektige er vist å kunne halvere lekkasjegraden
    • Kronisk hoste er et stort problem. Det er viktig med røykestopp og behandling for astma og bronkitt
  • Urgeinkontinens
    • Blæretrening: Start med 1 times intervall mellom hver gang du går på do, øk intervall-lengden med 15-30 min per uke inntil 2-3 timers vannlatings-intervall er nådd
    • Bekkenbunnstrening: Har usikker effekt
  • Drikk mindre
    • Kan være aktuelt hos kvinner som har stort væskeinntak

Når bør du søke lege?

  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil stille deg

  • Kommer urinlekkasjen i forbindelse med hoste, nysing, løping, hopping eller andre aktiviteter?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor ofte lekker du?
    • Dråpelekkasje 1-2 ganger per måned
    • Dråpelekkasje daglig
    • Større lekkasjemengder minst én gang i uken
  • Sjeneres du av plutselig og sterk vannlatingstrang som ofte fører til du lekker større mengder urin?
    • Ja
    • Nei
  • Hvor lenge har du hatt problemene med urinlekkasje?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Har du også problemer med å holde på avføringen?
    • Ja
    • Nei
  • Oppstod problemene med urinlekkasje etter barnefødsel(er)?
    • Ja
    • Nei
  • Kjenner du til om du har nedsunken livmor?
    • Ja
    • Nei
  • Bruker du vanndrivende medisiner?
    • Ja
    • Nei
  • Er seksuallivet som før?
    • Ja
    • Nei, det er redusert som følge av urinlekkasjen
    • Nei, det er opphørt som følge av urinlekkasjen
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en gynekologisk undersøkelse samt undersøkelse av magen
    • Legen kan be deg hoste mens du ligger i gynekologisk leie for å se om det lekker
  • Eventuelt sjekke om følesansen rundt endetarms- og vaginalåpning er normal

Andre undersøkelser

  • Undersøkelse av urinen
  • Enkle blodprøver
  • Du kan bli bedt om å føre en liste over vannlatingen din

Henvisning til spesialist

  • Manglende effekt av behandlingstiltak kan tilsi henvisning til spesialist
  • Mistanke om annen underliggende sykdom