Informasjon, veiviser

Halsvondt, sår hals, veiviser

Halssmerter er vanlig, og i vintermånedene er slike plager skyld i omtrent 5 prosent av alt sykefravær.

Hopp til innhold

Hva er halsvondt?

  • Smerter eller ubehag i halsen/svelget med varighet fra timer til dager

Forekomst

  • Ved omlag 5% av alle sykefravær i vintermånedene er halssmerter et av hovedsymptomene
  • Mellom 10-40% av pasientene som oppsøker lege med vondt i halsen, har infeksjon med streptokokk-bakterier som kan være behandlingstrengende
  • Ca 1-2% har "kyssesyke" (mononukleose)
  • Resten har et bredt utvalg av infeksjoner med virus eller bakterier som ikke skal behandles med antibiotika

Vurdering av halsvondt

  • Vanligste årsak til halssmerter er virusinfeksjoner
  • Halsinfeksjoner er selvbegrensende, komplikasjonene er sjeldne og plagene er ofte milde til moderate. De færreste har behov for medikamentell behandling
  • Pasienter med sår hals skal vanligvis behandles symptomatisk uten antibiotika. Det er derfor som regel ikke nødvendig for pasienter med sår hals å oppsøke lege. Informasjon kan eventuelt gis per telefon
  • Ved uttalte halsplager er det viktig å avklare om du har streptokokkbetennelse, for da kan du ha nytte av penicillin. Det er også viktig å finne ut om du har mononukleose, fordi det forklarer hvorfor halsbetennelsen blir så langvarig

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

  • Øvre luftveisinfeksjon
    • Er en virusinfeksjon
    • Gir ubehag både fra nese og svelg, det er lite svelgvansker. Allmenntilstanden er knapt nedsatt, og det er sjelden feber
  • Halskatarr (faryngitt)
    • Nesten alltid virusbetinget
    • Gir sår hals, mest om morgenen. Allmenntilstanden er relativt god, og det er lite feber
  • Kyssesyke, mononukleose
    • Rammer som regel tenåringer. Skyldes en virusinfeksjon
    • Det er stor variasjon i symptomene fra moderate til markerte generelle symptomer, ofte uttalte lokale symptomer fra halsen, langtrukkent sykdomsforløp. Allmenntilstanden er redusert. Mandlene er hovne og røde, halvparten har belegg på mandlene. Det er påfallende kraftig forstørrede lymfeknuter på halsen, eventuelt er milt og lever forstørret
  • Kusma
    • Kusma er en betennelse i spyttkjertler forårsaket av kusmavirus
    • 2-3 uker etter smitte opptrer gjerne lett feber i noen dager før du merker ømhet på kinn og smerter ved tygging. Hevelse og ømhet i spyttkjertlene foran øret er typisk. Hevelsen øker i løpet av noen dager, og kan også spre seg til spyttkjertlene under tungen og i underkjeven. Sjelden etter innføring av vaksine
  • Herpangina
    • Virusinfeksjon som er vanligst hos barn opp til 15 års alder
    • Akutt debut med feber, sykdomsfølelse og svelgbesvær. Slimhinnen i svelget er uttalt rød, i ganen (ev. også på tonsillene) dannes små blemmer som gir små sår når de sprekker - er flyktige og ikke så lette å påvise
    • Tilstanden går over av seg selv i løpet av få dager

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Streptokokkhalsinfeksjon
    • Bakterieinfeksjon med streptokokker
    • Du er som regel syk, har feber, har vansker med å svelge, snakker ofte med grøtet stemme, fravær av hoste.
  • Skarlagensfeber
    • Bakterieinfeksjon (forårsaket av erytrogent toksin-produserende gruppe A streptokokker (GAS))
    • Mandlene er betente, hovne, eventuelt med pusspropper. I løpet av få døgn tilkommer småprikket utslett, ansiktsrødme med blekhet rundt munnen og ev. bringebærtunge. Etter avløpet sykdom flasser huden på hender og fotsåler
  • Halsbyll (peritonsillær abscess)
    • Infeksjon i vevet utenfor eller rundt en av halsmandlene. Infeksjonen skyldes spredning av betennelse fra halsmandlene til omliggende vev
    • Tilstanden starter ofte med en vanlig halsbetennelse. Etter hvert blir smerter i hals og svelg forverret samtidig som feberen går opp. Det blir stadig vanskeligere å svelge. Du kan få problemer med å åpne munnen.

Sjeldne årsaker som kan kreve behandling

  • Halscyster
    • Oppdages ofte i skolealderen eller hos ungdommer
    • Arter seg som gjentatte hevelser og eventuelt smerter enten midt foran på halsen (median halscyste) eller på siden av halsen (lateral halscyste). Oftest 1-3 cm i diameter, blir gjerne større med tiden
  • Brenning i munnhulen (oral dysestesi)
    • Årsaken er ukjent. Tilstanden er vanligst fra 40-50 års alder
    • Tilstanden gir vedvarende, brennende svie/smerte i tungen, vanligvis symmetrisk (betegnes på engelsk "burning mouth syndrome"). Ubehaget lindres ofte ved drikke eller måltid. Kan vedvare uker og måneder
    • Tilstanden er ufarlig
  • Stein som blokkerer utførselsgangen til en spyttkjertel (sialolithiasis)
    • Vanligere blant menn. Tidligere betennelse i kjertelen eller utførselsgangen øker risikoen for at en spyttstein kan kile seg fast
    • Ved spising eller andre situasjoner som stimulerer spyttproduksjonen, oppstår øm hevelse og kolikkaktige smerter, hevelsen kan vare en stund. Oftest lokalisert under tungen
  • Betennelse i en spyttkjertel (sialoadenitt)
    • Kusma er den vanligste årsaken, men både bakterielle og andre virale årsaker kan gi slik betennelse. Kan skyldes dårlig munnhygiene, diabetes og nyresvikt
    • Det foreligger en hoven og øm kjertel, en sjelden gang rødfarging
  • Munnhulekreft
    • Oftest hos middelaldrende og eldre
    • Utgår gjerne fra lymfevev i halsen
  • Fremmedlegeme
    • Småbarn. Særlig hvis smerter oppstår akutt og uten feber
  • Difteri
    • Forekommer egentlig ikke i Norge fordi det inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er imidlertid en mulighet for at tilstanden kan oppstå blant uvaksinerte innvandrere
    • Mandlene er typisk dekket av et gulhvitt eller grålig, hinneaktig belegg som sitter fast. Allmenntilstanden er som regel påvirket

Hva kan du gjøre selv?

  • De aller fleste tilfeller av halsbetennelse eller irritasjon i munnhule og hals går over av seg selv uten behandling. Antibiotika korter ikke ned sykdomsforløpet og demper ikke plagene. Sugetabletter kan gi lindring

Når bør du søke lege?

  • Du bør vurderes av lege hvis sår hals er ledsaget av pustevansker, dårlig allmenntilstand, kraftige halssmerter eller symptomer som har vart mer enn en uke

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Om symptomene?
    1. Litt vanskelig å svelge
    2. Moderat vanskelig å svelge
    3. Svært vanskelig å svelge
    4. Er forkjølet med nesetetthet, renning fra nesen, hoste
    5. Føler meg syk med uttalt slapphet
    6. Øresmerter
    7. Ømme, hovne lymfeknuter på halsen
    8. Hodepine
    9. Muskel- og leddsmerter
    10. Kvalme og brekninger
    11. Nattesvette
    12. Utslett
  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Ca. et døgn
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Lengre enn en måned
  • Har du feber?
    • Ja, ca. 38 grader
    • Ja, 38 til 39 grader
    • Ja, 39 til 40 grader
    • Ja, over 40 grader
    • Nei, jeg har ikke feber
  • Kjenner du ømme lymfeknuter på utsiden av halsen?
    • Ja, på den ene siden
    • Ja, på begge sider
    • Ja, i midtlinjen under haken
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil se i halsen din og kjenne utenpå halsen
  • Ved kraftig hevelse i lymfeknutene vil legen kjenne på lymfeknutene også i armhulene, i lyskene og på lever og milt

Andre undersøkelser

  • Hvis legen er i tvil om det foreligger en bakteriell halsbetennelse som bør behandles med antibiotika, blir det tatt CRP og hurtigtest til påvisning av streptokokker
  • Ved mistanke om annen underliggende sykdom (f.eks. mononukleose) vil ytterligere blodprøver bli tatt

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • De aller fleste tilfeller av halsplager håndteres av allmennlegen
  • Ved mistanke om halsbyll kan det være at du blir henvist til spesialist
  • I de få tilfellene der det foreligger betydelig sykdom (f.eks. noen ganger ved mononukleose), kan det bli aktuelt med innleggelse i sykehus