Informasjon, veiviser

Synstap eller synsreduksjon, veiviser

Nedsatt syn i form av svekket avstandssyn eller innskrenket synsfelt

Hva er synstap eller synsreduksjon?

  • Nedsatt syn i form av svekket avstandssyn eller innskrenket synsfelt
  • Nærsynthet eller langsynthet (brytningsfeil) og grå stær er de hyppigste årsaker til nedsatt syn
  • Synstap eller synsreduksjon øker i hyppighet med økende alder

Animasjon av nærsynthet og langsynthet

Om øyet

12451_9716_8257-2-eyeanatomy-01 speilet.jpg
  • Øyet består av flere hinner, de viktigste er:
    • Den ytterste hinnen, konjunktiva, som kler utsiden av øyeeplet og innsiden av øyelokkene
    • Senehinnen, sklera, som ligger innenfor konjunktiva og som er "hviten" på øyet
    • Hornhinnen, kornea, som vi ser gjennom, og som dekker
      • regnbuehinnen og pupillen
  • Ved endringer i synsskarpheten er forklaringen at synsinntrykket blir endret ett eller annet sted på veien gjennom øyet og til hjernen
    • Et synsinntrykk passerer gjennom hornhinnen, øyets linse, glasslegemet, netthinnen, via synsnerven til hjernen
    • Sykdom, skade eller aldersforandringer i en av disse delene av øyet gir synsforstyrrelser

Tegn på alvorlig øyesykdom

  • Raskt innsettende eller plutselig synstap
  • Sterke eller dype smerter
  • Lysskyhet
  • Regnbuesyn og gardinskygge
  • Ensidighet, men det behøver ikke bety alvorlig sykdom

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Nærsynthet eller langsynthet (brytningsfeil)
    • Kan kreve korreksjon med briller eller kontaktlinser
  • Grå stær (katarakt)
    • Er svært vanlig blant eldre og skyldes aldersbetinget fordunkling av øyets linse
    • Tilstanden utvikler seg langsomt, ensidig eller dobbelsidig, etter hvert tilkommer synsvansker og hos mange overfølsomhet for sterkt lys. Kan etter hvert bli behandlingstrengende
  • Betennelse i hornhinnen (keratitt)
    • Skyldes en akutt betennelse i hornhinnen, oftest forårsaket av herpesvirus. Tilstanden kan komme tilbake senere
    • Er vanligvis ensidig, ofte smertefull, lysskyhet, tåreflod, ev. synsforstyrrelse
    • Krever snarlig behandling hos spesialist
  • Betennelse i regnbuehinnen (iridosyklitt)
    • Er en alvorlig og ikke uvanlig årsak til rødt øye. Skyldes en akutt betennelse i regnbuehinnen (iris og corpus ciliare - fremre uveitt), kan komme tilbake flere ganger. Ofte ingen kjent forklaring på hvorfor betennelsen oppstår, men i noen tilfeller har tilstanden sammenheng med revmatisk sykdom eller kronisk betennelse i tarmen
    • Symptomene kan tidlig være beskjedne - oftest ensidig, smerte (kan mangle tidlig), rødt øye, lysskyhet, tåreflod, ev. tåkesyn
    • Krever behandling hos øyelege straks
  • Kronisk grønn stær (glaukom)
    • Forekommer hos ca 1-2% over 40 år. Årsak er ukjent. Det foreligger forhøyet trykk i øyet
    • Tilstanden gir snikende og varige synsfeltutfall over lang tid. Ubehandlet vil det utvikle seg "kikkertsyn" - det vil si at synsfeltet innskrenkes, du ser bare rett frem
  • Langtidsskade ved diabetes (diabetisk retinopati)
    • Oppstår etter mange års diabetes. Etter 20 år har 80% av de med type 1 og 50% av de med type 2 utviklet skader på netthinnen. Tilstanden skyldes skader på de små blodårene i øynene (som i andre organger i kroppen)
    • Tilstanden gir ingen andre symptomer enn redusert syn
  • Alderdomsforandringer på netthinnen (makuladegenerasjon)
    • Oppstår hos eldre mennesker
    • Synstap som utvikler seg snikende over uker og måneder, gir varig utfall, forvrengte bilder, lesevansker, skarpsynsvansker. Hos noen kan utviklingen bremses med behandling

Sjeldne årsaker som krever snarlig behandling

  • Netthinneløsning (amotio retinae)
    • Kan oppstå uten kjent årsak eller sekundært f.eks. til betennelser, blødninger, skader, svær nærsynthet
    • Ensidig. Arter seg som lysglimt og flekker som flyter, kan opptre forut for løsningen. Skarp avgrensning av synstap, gardinaktig skygge
    • Trenger umiddelbar behandling
  • Blodpropp i øyets arterier (akutt arteriell okklusjon i retinale kar)
    • Forekommer hos eldre mennesker. Atrieflimmer (hjerteflimmer) og åreforkalkning disponerer for tilstanden
    • Det oppstår et ensidig synstap som er raskt forbigående eller varig, omfanget er avhengig av hvilken blodåre i øyet som er rammet
    • Trenger umiddelbar behandling
  • Blodpropp i øyets vener (sentralvenetrombose)
    • Oppstår vanligvis hos eldre mennesker. Åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes og grønn stær (glaukom) kan være disponerende faktorer
    • Det oppstår et ensidig synstap som er raskt forbigående eller varig. Typisk våkner vedkommende om morgenen med nedsatt syn på et øye
    • Trenger umiddelbar behandling
  • Betennelse i tinningpulsåren (arteritis temporalis)
    • Opptrer hos eldre mennesker. Betennelse i tinningpulsåren
    • Plutselig synsnedsettelse over noen timer, variabelt sykdomsbilde - kan være smerte og sårhet i tinningregionen og hodebunn, noen har symptomer forenlig med muskelrevmatisme (polymyalgia revmatika)
    • Krever rask behandling
  • Betennelse i hele øyet (endoftalmitt)
    • Tilstanden skyldes at en ytre gjenstand har kommet inn i øyet (splint som har trengt inn i øyet), eller det skyldes komplikasjon til en operasjon
    • Gir ensidig uttalt smerte, rødhet og synsreduksjon
    • Krever umiddelbar behandling
  • Andre sjeldne årsaker

Sjelden årsak som vanligvis ikke krever behandling

  • Betennelse i synsnerven (optikusnevritt)
    • Tre av fire er kvinner, debutalder ca. 30 år
    • Vanligvis nedsatt syn på det ene øyet som kommer i løpet av timer til dager, smerter eller ubehag ved øyebevegelse, sviktende evne til å gjenkjenne farger (sideforskjell). Synet kommer nesten alltid tilbake i løpet av dager, uker, måneder

Når bør du søke lege?

  • Synstap eller synsreduksjon tilsier legeundersøkelse. Unntaket er i de tilfeller hvor forklaringen er langsynthet eller nærsynthet, der det er tilstrekkelig å bli undersøkt av optiker

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hva består synsproblemet i?
    1. Svekket syn høyre øye
    2. Svekket syn venstre øye
    3. Uklart syn av fjerne objekter, nærsynt
    4. Uklart syn av nære objekter, nedsatt lesesyn eller langsynt
    5. Nedsatt sentralsyn
    6. Forstyrrelser i deler av synsfeltet
    7. "Fluer" i synsfeltet
    8. Plutselig synstap !
    9. Synstapet er kommet gradvis over tid
    10. Kortvarig, forbigående synstap
    11. Dobbeltsyn
    12. Oppleves som en nedtrukket gardin
    13. Forvrengning av synsinntrykkene
    14. Innskrenket synsfelt. Ved blikk rett frem skimter jeg mindre ut til sidene enn før
  • Når startet synssvekkelsen?
    • For noen minutter siden
    • For noen timer siden
    • For ca. et døgn siden
    • For noen dager siden
    • For ca. en uke siden
    • For noen uker siden
    • For ca. en måned siden
    • For mer enn en måned siden
  • Hvor svekket er synet ditt?
    • Litt
    • Moderat
    • Betydelig !
  • Synstapet?
    • En forbigående episode
    • Vedvarende
  • Ledsagende symptomer?
    1. Øyesmerter
    2. Rødt øye
    3. Tåreflod
    4. Lysskyhet
    5. Hodepine
  • Mulige årsaker?
    1. Øyeskade
    2. Arvelig øyesykdom i familien
    3. Diabetes
    4. Høyt blodtrykk
    5. Hjerneslag eller drypp
    6. Skjeling hos barn
    7. Metanolforgiftning
    8. Bivirkning av medisin
    9. Annen underliggende kronisk sykdom (angi over)

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke øyet, titte inn på øyenbunnen, sjekke synet, måle trykket på øyet
  • Øyeutredning

Andre undersøkelser

  • Er sjelden nødvendig

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved mistanke om alvorlig øyesykdom blir du henvist til øyelege eller innlagt sykehus umiddelbart

Illustrasjoner

9828-6-764-synsbaner-og-synsfelt.jpg

Synsbaner og synsfelt