Informasjon, veiviser

Angst, veiviser

Angst er et av de hyppigste symptomene som folk søker lege for, men det finnes flere typer angst. I denne veiviseren kan du lese mer om typiske symptomer ved ulike angsttyper, og om når du bør oppsøke lege.

Hva er angst?

  • Frykt, redsel og angst er normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige
  • Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til stressreaksjoner med kroppslige symptomer som blant annet hjertebank, svetting, varme eller kuldefølelse
  • Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, og det er ofte tydelig at angsten er overdreven og urimelig

Forekomst

  • Angst er et av de hyppigste symptomene som folk søker lege for
  • Over en tredel av de pasientene som presenterer et psykiatrisk problem i allmennpraksis, klager over angst
  • I norsk allmennpraksis registreres angst (som symptom eller sykdomsdiagnose) i 3-5% av pasientkontaktene
  • Omtrent hver femte kvinne eller mann rammes en gang i livet av en angsttilstand
  • Av angsttilstandene som en ser i allmennpraksis, er generalisert angst hyppigst, fulgt av panikkangst og fobier

Når er angst unormal?

  • Normal angst
    • Angst og nedstemthet forekommer ofte som normale psykologiske reaksjoner på hendelser vi utsettes for:
      • Angst kan være en normaltilstand i forhold til en trussel
      • Å være redd når en fare truer, kan være en livsnødvendig reaksjon som kan forhindre at du utsetter deg for ytterligere fare
  • Sykelig angst
    • I sterk kontrast til naturlig angst for reelle farer står den unormale eller sykelige angsten
    • Mange mennesker er redde for ufarlige situasjoner, og noen kan få lammende angst i situasjoner som andre opplever som ufarlige
  • Kroppslige reaksjoner
    • Mange kroppslige følgesymptomer ved angst skyldes økt aktivitet i den delen av nervesystemet som vi ikke styrer med viljen (det autonome nervesystem):
      • Pulsen øker, blodforsyningen til armer og føtter reduseres og pasienten opplever hjertebank og kalde hender og føtter
      • Mange får muskelspenninger
    • Akutte angstanfall kan føre til åndenød (hyperventilasjonsanfall) eller i sjeldne tilfeller besvimelse (ofte blod/sprøytefobi eller panikk)

Hva kan årsakene være?

Vanlige årsaker

  • Normal, mild eller moderat angst krever vanligvis ingen behandling

Som kan kreve behandling

  • Generalisert angsttilstand
    • Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, det vil si at den er frittflytende
    • De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke
  • Panikkangst
    • Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og derfor uforutsigbar
    • Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet. Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
  • Post-traumatisk stressforstyrrelse
    • Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Tilstanden debuterer gjerne uker til måneder etter hendelsen
    • Symptomer av tilbakevendende opplevelse av hendelsen (traumet), irritabilitet, mareritt, følelsesmessig avflating, unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om hendelsen. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet
  • Fobisk angst
    • En gruppe lidelser der angst bare, eller hovedsakelig, oppstår i visse veldefinerte situasjoner som ikke innebærer reell fare. Som følge av dette blir disse situasjonene typisk nok unngått eller gjennomlevd med frykt
    • Pasientens bekymring kan være fokusert på enkeltsymptomer som hjertebank eller følelse av å skulle besvime, og er ofte forbundet med sekundær redsel for å dø, miste kontroll eller bli gal. Tanken på å gå inn i en fobisk situasjon fremkaller vanligvis forventningsangst, unngåelse av situasjonen gir angstreduksjon
  • Depressiv episode
    • Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede
    • Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte "kroppslige" symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt treghet, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift
  • Rusmisbruk
    • Overdreven bruk av alkohol og medikamenter
    • Kan ha startet for å døyve sosialfobiske trekk

Sjeldne årsaker

Som krever snarlig behandling

  • Schizofreni
    • Forvirringstilstand særlig hos yngre voksne. Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av grunnleggende og karakteristiske endringer av tenkning og virkelighetsoppfatning, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss tenkningsforstyrrelse kan utvikles over tid
    • De viktigste psykiske sykdomsfenomenene omfatter tankeekko, tankepåføring eller tanketyveri, tankekringkasting, vrangforestillinger, hallusinasjoner - stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person, tankeforstyrrelser og negative symptomer

Hva kan du gjøre selv?

  • Prøv å finne om det er et mønster i dine angstplager
    • Kommer anfall i bestemte situasjoner? Hvilke?
    • Får du angst ved tanken på en person eller ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr?
  • Ved milde og moderate plager
    • Kan du forsøke å øve opp evnen din til å tåle angstutløsende situasjoner, steder, gjenstander, dyr
    • Start forsiktig, ev. at noen er sammen med deg, og øk belastningen litt om litt til du føler at du behersker situasjonen
    • Det finnes mye selvhjelpslitteratur
    • Ta et nettkurs i kognitiv terapi mot angst
    • Ta kontakt med psykisk helsehjelp i din kommune
  • Ved uttalte plager som i vesentlig grad påvirker livet ditt
    • Søk hjelp hos lege, psykolog eller andre behandlere
  • Unngå alkohol- og pille-misbruk!

Når bør du søke lege?

  • Plager som er så uttalte at det hemmer livet ditt, ødelegger tilværelsen for deg (og for dine nærmeste) - tilsier at du trenger profesjonell hjelp
  • Mange angstpasienter søker lege for fysiske plager som svimmelhet, pustebesvær, svette, smerter, søvnproblemer, muskelstivhet, depressive tanker og andre uspesifikke symptomer som kan være vanskelig å sette ord på

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Ca. et halvt år
    • Lengre enn et halvt år
  • Startet angsten plutselig eller kom den gradvis?
    • Plutselig
    • Gradvis
  • Hvor intens er angsten?
    • Mild
    • Moderat
    • Betydelig
  • Hemmer angsten deg i dine daglige aktiviteter?
    • Ja, i liten grad
    • Ja, i moderat grad
    • Ja, i betydelig grad
    • Nei
  • Hvordan arter angsten seg?
    1. Er til stede det meste av tiden
    2. Opptrer som panikkanfall
    3. Inntrer ved tanken på en person/ en situasjon/ ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr
    4. Kan føre til anfall med hyperventilasjon, åndenød
    5. Gir kroppslige symptomer som skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet
    6. Kan komme som en reaksjon på en opprivende, belastende livshendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art
    7. Kan opptre som anfall, fra sekunder til minutter, med plutselig sterk angst, frykt eller ubehag, ofte i ulike situasjoner? - og som ofte etterfølges av hjertebank, åndenød og svimmelhet
    8. Anfall med plutselig sterk angst, frykt eller ubehag i spesielle typiske situasjoner hvor du vet at de fleste ikke ville få det
    9. Kan oppleve særlig ubehag på steder eller i situasjoner der det kan være vanskelig å komme seg unna eller få hjelp (kø, buss, butikk, møte)
    10. Er redd for å dumme meg ut eller bli latterliggjort hvis jeg kommer i sentrum for oppmerksomheten (ta ordet, spise sammen med andre, opptre i sosiale sammenhenger)
    11. Bekymrer meg mye eller engster meg svært for ting som økonomi, barnas helse eller ulykker? Mer enn folk flest?
  • Føler du deg deprimert i tillegg til å lide av angst?
    • Ja, litt
    • Ja, moderat
    • Ja, betydelig
    • Nei
  • Har du slik generell angst som beskrevet i foregående spørsmål, de fleste dager?
    • Ja
    • Nei
  • Har andre sagt at du bekymrer deg for mye?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Ved fysiske plager
    • Avhengig av hva plagene består i, vil legen måle blodtrykk, lytte på hjerte og lunger, klemme på magen, kjenne på musklene - og vil kunne fortelle deg at det ikke er sykdom i disse organene
    • Ofte er slike plager tilbakevendende. Hvis det ikke er tilkommet endringer i symptombildet, vil legen avstå fra å gjenta et slikt undersøkelsesrituale ved hver konsultasjon
    • Legen vil forklare deg hvordan plagene oppstår - at det er ufarlige plager
  • Ved betydelig angst
    • Samtaleterapi - i samarbeid vil du og legen forsøke å sette i verk tiltak som skal gi deg kontrollen tilbake
    • Medikamenter - ofte bare for en kort tid. Legen vil forsøke å unngå å sette deg på vanedannende medisiner

Andre undersøkelser

  • Er vanligvis ikke påkrevd, men ved førstegangsundersøkelse for kroppslige reaksjoner på psykiske plager kan det være aktuelt å ta enkle blodprøver

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Henvisning til psykolog eller psykiater er noen ganger aktuelt. Det kan være lang ventetid, og de fleste angstpasienter behandles i allmennpraksis
  • Ved schizofreni må du vanligvis innlegges på psykiatrisk sykehus

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om angst!