Depresjonsfølelse, veiviser

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

• Depressiv episode, førstegangs opplevelse
  • Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider du av senket stemningsleie, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede
  • Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte "kroppslige" symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt treghet, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift
• Depressiv lidelse, tilbakevendende
  • Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon (se ovenfor) uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og økt energi (mani) i sykehistorien.
  • Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Noen kan utvikle episoder med overaktivitet (mani) - da brukes betegnelsen manisk-depressiv lidelse (bipolar affektiv lidelse)
• Fødselsdepresjon
  • En depresjonsepisode oppfattes som å være en fødselsdepresjon hvis den begynner mindre enn fire uker etter fødsel - men risikoen er økt helt opptil seks måneder etter fødsel
  • Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon og må være tilstede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for å oppfylle kravene til diagnosen
• Underliggende kroppslig sykdom
  • Som øker sannsynligheten for depresjonsfølelse, f.eks. diabetes, hypotyreose, kreft, anemier, kronisk infeksjon
• Generalisert angsttilstand
  • Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, det vil si at den er frittflytende
  • De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke
  • Ofte foreligger samtidig depresjonsfølelse
• Panikkangst
  • Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og derfor uforutsigbar
  • Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet. Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
  • Det kan foreligge depresjonsfølelse
• Rusmisbruk
  • Overdreven bruk av alkohol og medikamenter
  • Kan ha startet for å døyve sosialfobiske trekk
• Utløst av medisiner
  • Steroider, betablokkere og p-piller kan gi depresjonsliknende sykdomsbilder

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

• Sorg
  • Er en normalreaksjon
  • Kan gå over i depresjon hvis det ikke gradvis inntrer bedring av funksjon

Sjeldne årsaker

Som kan kreve behandling

• Dystymi
  • Er kronisk senket stemningsleie av flere års varighet. Forekomsten er ca. 1% til enhver tid i befolkningen
  • Symptomene er ikke tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen mild, moderat eller alvorlig depressiv lidelse kan stilles
  • Effekt av behandling med antidepressiver er sammenlignbar med effekten ved milde til moderate depresjoner