Informasjon, veiviser

Depresjonsfølelse, veiviser

Depresjonsfølelse kjennetegnes typisk av nedstemthet, tap av interesser og glede, tretthet og redusert energi og overskudd. I denne veiviseren kan du lese mer om ulike årsaker til at dette oppstår, og om når du bør oppsøke lege.

Hva er depresjonsfølelse?

  • Nedstemthet det meste av dagen
  • Tap av interesser og glede
  • Tretthet og redusert energi og overskudd
  • Animasjon om depresjon
    depresjon

Forekomst

  • Ca 3% av pasientene i allmennpraksis får diagnosen depresjon
  • Minst 25% av kvinner og 15% av menn får i løpet av livet en behandlingstrengende depresjon
  • De fleste alvorlige depressive tilstander starter i slutten av tenårene

Hvor uttalt er depresjonsfølelsen?

  • Hvor dypt stikker depresjonen?
    • Det kommer bl.a. til uttrykk gjennom grad av funksjonssvikt. Er det daglige oppgaver og aktiviteter du ikke orker å utføre?
  • Er det medvirkende psykososiale faktorer?
    • Økonomi, arbeid, familie etc.
  • Mange får kroppslige plager uten at det foreligger kroppslig sykdom

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Depressiv episode, førstegangs opplevelse
    • Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider du av senket stemningsleie, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede
    • Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte "kroppslige" symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt treghet, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift
  • Depressiv lidelse, tilbakevendende
    • Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon (se ovenfor) uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og økt energi (mani) i sykehistorien.
    • Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Noen kan utvikle episoder med overaktivitet (mani) - da brukes betegnelsen manisk-depressiv lidelse (bipolar affektiv lidelse)
  • Fødselsdepresjon
    • En depresjonsepisode oppfattes som å være en fødselsdepresjon hvis den begynner mindre enn fire uker etter fødsel - men risikoen er økt helt opptil seks måneder etter fødsel
    • Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon og må være tilstede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for å oppfylle kravene til diagnosen
  • Underliggende kroppslig sykdom
  • Generalisert angsttilstand
    • Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, det vil si at den er frittflytende
    • De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke
    • Ofte foreligger samtidig depresjonsfølelse
  • Panikkangst
    • Tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og derfor uforutsigbar
    • Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet. Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
    • Det kan foreligge depresjonsfølelse
  • Rusmisbruk
    • Overdreven bruk av alkohol og medikamenter
    • Kan ha startet for å døyve sosialfobiske trekk
  • Utløst av medisiner

Vanlige årsaker som vanligvis ikke krever behandling

  • Sorg
    • Er en normalreaksjon
    • Kan gå over i depresjon hvis det ikke gradvis inntrer bedring av funksjon

Sjeldne årsaker

Som kan kreve behandling

  • Dystymi
    • Er kronisk senket stemningsleie av flere års varighet. Forekomsten er ca. 1% til enhver tid i befolkningen
    • Symptomene er ikke tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen mild, moderat eller alvorlig depressiv lidelse kan stilles
    • Effekt av behandling med antidepressiver er sammenlignbar med effekten ved milde til moderate depresjoner

Hva kan du gjøre selv?

  • Det er viktig at dine nærmeste viser en støttende optimistisk holdning
  • Ved mistanke om fødselsdepresjon kan du teste deg selv med dette spørreskjemaet

Når bør du søke lege?

  • En depresjonsfølelse som hemmer deg i dine daglige aktiviteter, eller som har vedvart over lengre tid, trenger du profesjonell hjelp til å komme over
  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Noen uker
    • Ca. en måned
    • Noen måneder
    • Ca. et halvt år
    • Lengre enn et halvt år
  • Er depresjonsfølelsen konstant eller kommer den i perioder?
    • Konstant
    • I perioder
  • Hvor sterkt deprimert føler du deg?
    • Litt deprimert
    • Moderat deprimert
    • Betydelig deprimert !
  • Har du hatt mange tidligere perioder med depresjonsfølelse?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan er selvfølelsen din?
    • God
    • Nedsatt
    • Svært dårlig
  • Hvilke plager har du?
    1. Tretthet
    2. Konsentrasjonsvansker
    3. Tristhet
    4. Har ingen interesser eller gleder lengre
    5. Søvnvansker
    6. Appetittendring
    7. Tiltaksløshet
    8. Smerter
  • Lider du av angst?
    1. Som generell angst
    2. Som panikkangst
    3. Som fobisk angst
  • Har du vært utsatt for en alvorlig livshendelse som kan ha medvirket til din nåværende tilstand?
    • Ja
    • Nei
  • Ledsagende symptomer?
    1. Søvnløshet
    2. Selvmordstanker !
    3. Sjeneres av kroppslige plager som magesmerter, muskelsmerter, hodepine
    4. Kan i perioder være uvanlig oppstemt, "høy"
    5. Andre har ment at jeg har vært uvanlig oppstemt, "høy"
    6. Er forvirret og desorientert !
    7. Er hallusinert !
  • Hvordan fungerer du i dagliglivet?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du på jobben?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du hjemme?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Hvordan fungerer du sammen med venner?
    • Godt
    • Mindre bra
    • Dårlig
  • Mulige medvirkende årsaker?
    1. Mobbing
    2. Manglende sosialt nettverk
    3. Pågående konflikt
    4. Utsatt for stort press
    5. Sorg
    6. Har underliggende kroppslig sykdom
    7. Bivirkning av legemiddel
    8. Drikker mer alkohol enn normalt
    9. Bruker andre rusmidler
    10. Har nylig hatt barnefødsel

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere grad av depresjon, om det kan foreligge tegn til alvorlig sinnslidelse, hvilke konsekvenser depresjonen har for deg
  • Ved behov for å utelukke kroppslig sykdom gjøres en kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Legen vil forsøke å måle "grad av depresjon" ved å stille deg spørsmål hentet fra et spørreskjema (MADRS)
  • Ved behov for å utelukke underliggende sykdom kan ulike blodprøver være aktuelle

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • De fleste med depresjonsfølelse kan behandles av allmennlegen
  • Ved alvorlig depresjon eller depresjon som ikke blir bedre med behandling, vil du bli henvist til psykiater eller psykolog. Unntaksvis kan det være nødvendig å legge deg inn i sykehus