Spiseforstyrrelser, veiviser

Hva er spiseforstyrrelser?

• Spiseforstyrrelser er karakterisert ved en sykelig opptatthet av vekt som kan føre til alvorlige forstyrrelser i spising og andre atferder
• En spiseforstyrrelse er en mental forstyrrelse definert ved unormale spisevaner som påvirker en persons fysiske og mentale helse negativt
• De vanligste spiseforstyrrelsene er sykelig overspising, anoreksi og bulimi
• Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand

Hva kan årsaken være?

• Sykelig overspising
  • En tilstand karakterisert ved hyppige episoder med raskt inntak av store mengder mat, overspising, uten kontroll over matinntaket og uten at du kaster opp (som ved bulimi)
  • Kravet til diagnosen er at dette skjer i gjennomsnitt minst en gang i uken over minst tre måneder
  • Slik episodisk overspising oppstår klart hyppigere blant personer som spiser mye i utgangspunktet
  • Sykelig overspising forekommer hos en til to prosent
  • Tilstanden opptrer hyppigst blant kvinner, men cirka 25 prosent av de med tilstanden er menn
  • Tilstanden synes å opptre hyppigst i 40-årene
  • Forskning viser at fem til ti prosent av overvektige lider av sykelig overspising
• Anoreksi
  • Er en spiseforstyrrelse der personen som rammes, har en endret kroppsoppfatning og et tvangspreget forhold til mat og trening for å oppnå lavere vekt
  • De karakteristiske trekkene ved anoreksi er lav kroppsvekt, selvfremkalt vekttap, forstyrret kroppsoppfatning, hormonforstyrrelser og forsinket pubertet - dersom plagene starter før pubertet
  • Personen ser seg selv som overvektig til tross for at kroppsvekten kan være mye lavere enn det som er normalt. Dette fører til ekstrem slanking og spisevegring for å redusere kroppsvekten ytterligere
  • Mange føler seg mindreverdige og/eller utilstrekkelige, og angst, tvangstanker og humørsvingninger forekommer ofte
  • En følelse av indre uro tilfredsstilles gjennom økt fysisk aktivitet og overdreven trening
  • Forekomsten i Norge oppgis til 0,5 prosent, men vel så mange oppsøker aldri helsetjenesten for hjelp
  • Anoreksi forekommer sjelden før 7-8 årsalder, viser økende forekomst fra 10-årsalder og er hyppigst sent i tenårene (16-18 år)
• Bulimi
  • Bulimi er en sykeligh frykt for overvekt som kjennetegnes ved episoder med overspising som følges av oppkast, faste, hard fysisk trening eller bruk av medikamenter for å unngå vektøkning eller redusere vekten
  • Typiske symptomer er episoder med overspising, oppkast av mat, annerledes syn på seg selv og egen kropp enn omverdenen har, ønsker en vekt som ligger ca 10 kg under normalvekten, ofte regelmessig bruk av avføringsmidler, selvforakt er vanlig
  • Tilstanden er karakterisert ved tap av kontroll. Det oppstår en slags tenningsreaksjon på mat som gjør at du mister kontrollen over situasjonen. Store mengder mat settes til livs før maten kastes opp igjen
  • Hyppigheten av slike episoder varierer fra en eller flere ganger daglig til en gang annen hver uke
  • Tilstanden er underdiagnostisert. Sjansen for å få sykdommen i løpet av livet er trolig 1,5-3 prosent. Cirka 90 prosent av pasientene er kvinner i alderen 15 til 35 år, og debutalderen er ofte rundt 18-19 år

Hva kan du gjøre selv?

• Erkjenn at du har et problem. Vekttap er ikke nøkkelen til lykke, et sterkt selvbilde eller suksess
• Å overkomme spiseforstyrrelsene innebærer å lære deg selv til å lytte til følelsene dine, lytte til kroppen din, akseptere deg selv og være glad i deg selv.
• Venner, familie, lærer, trener, ungdomsleder er blant dem som kan hjelpe deg med å finne tilbake gleden i livet
• Lær deg selvhjelpsstrategier som er sunnere måter å håndtere de negative følelsene på. Hvorfor har du det slik du har det? Er du oppbrakt over noe? Deprimert? Stresset? Ensom? Er det intense følelser du prøver å unngå? Spiser du for å roe deg ned, behage deg selv, lindre kjedsomhet?
• Stopp å sammenligne deg med andre
• Aksepter at det kan være nyttig å søke profesjonell hjelp

Når bør du søke lege?

• Hvis du ikke finner en vei ut av dette selv eller ved hjelp av venner eller andre som står deg nær
• Når du sliter med å takle stresset, angsten, frykten, bekymringen, depresjonsfølelsen som følger med spiseforstyrrelsen
• Når tilstanden gir deg fysiske problemer og du behøver medisinsk utredning
• Når du behøver ernæringsråd

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Legen vil kunne spørre deg om:

• Hvilken type spiseforstyrrelse har du?
  • Overspising - episoder der jeg mister kontrollen over spisingen
  • Anoreksi - spiser minimalt
  • Bulimi - kaster opp etter måltid
  • En blanding av anoreksi og bulimi
  • Annet
• Hvor lenge har du hatt spiseforstyrrelse?
  • Noen måneder
  • Et halvår
  • Ca. et år
  • Flere år
• Hvordan betrakter du kroppen din?
  1. Jeg er overvektig, fet
  2. Jeg er undervektig, tynn
  3. Kroppen min føles normal
  4. Føler meg stygg
  5. Føler meg pen
  6. Jeg har et dårlig selvbilde
• Hvor gammel er du?
• Hvor høy er du (i centimeter)?
• Hva er vekta di (kg)?
• Kjønn?
  • Kvinne
  • Mann
• Hvordan arter tilstanden seg for deg?
  1. Jeg spiser svært lite
  2. Jeg spiser i perioder svært mye
  3. Jeg har en uimotståelig trang til mat
  4. Jeg holder meg strengt unna alt som kan være fetende
  5. Jeg kaster opp etter måltid
  6. Jeg spiser svært hurtig
  7. Jeg foretrekker å spise alene
  8. Mat har en dominerende plass i livet mitt
  9. Jeg prøver å slanke meg
  10. Jeg er fysisk svært aktiv
  11. Jeg trener mye løping
  12. Er treningen lystbetont
  13. Jeg er fysisk inaktiv
• Har du noen av disse problemene?
  1. Føler meg slapp, svak, sliten
  2. Fryser lett
  3. Forstoppelse
  4. Diaré
  5. Sure oppstøt, halsbrann
  6. Magesmerter
  7. Stans i menstruasjonene de tre siste månedene
  8. Puberteten var/er forsinket
  9. Redusert skjeggvekst (menn)
  10. Hovne bein
  11. Jeg besvimer lett
  12. Jeg har selvmordstanker
• Hvordan føler du deg?
  1. Stresset
  2. Engstelig og redd
  3. Deprimert
  4. Ensom
  5. Jeg har få venner
  6. Jeg har ingen venner
  7. Jeg har flere venner
  8. Jeg har et godt forhold til mine foreldre
  9. Jeg har et dårlig forhold til mine foreldre
  10. Jeg er en perfeksjonist
  11. Jeg føler skam over min spiseforstyrrelse
  12. Jeg føler meg mindreverdig
• Ble spiseforstyrrelsen utløst av en hendelse?
  1. Nei
  2. Etter mobbing
  3. Etter tap av nær venn
  4. Etter mishandling
  5. Etter seksuelt overgrep
  6. Etter at noen kom med kommentarer om vekten min
  7. Etter en angstperiode
  8. Etter at jeg ble deprimert
  9. Etter en stressperiode
  10. Etter en konflikt med tidligere venner
  11. Etter en konflikt med noen i familien
• Konsekvenser av spiseforstyrrelsen?
  1. Isolerer meg
  2. Mistet venner
  3. Gjør det dårligere på skolen/i jobben
  4. Har mer enn normalt fravær fra skolen/jobben
  5. Søvnvansker
  6. Konsentrasjonsproblemer
  7. Økonomiske problemer som følge av høye utgifter til matvarer
  8. Jeg bruker vanndrivende medisiner
  9. Jeg bruker avføringsmiddel
• Har du andre ledsagende tilstander?
  1. Angstlidelse
  2. Depresjon
  3. Stoffmisbruk
  4. Tvangstanker og tvangshandlinger
  5. Hyperaktivitet, ADHD

Legeundersøkelsen

• Sentralt i legeundersøkelsen er sykehistorien
• Legen vil utføre en vanlig, generell kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

• Det kan være aktuelt at legen tar enkle blodprøver
• Høyde og vekt måles
• Andre undersøkelser er vanligvis ikke påkrevd

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelse bør henvises til spesialisthelsetjenesten
• Henvisning til medisinsk behandling på grunn av komplikasjoner eller hvis vekten er faretruende lav
• Henvisning til psykiatrisk behandling (barne- og ungdomspsykiatri/ voksenpsykiatri) dersom tiltak i førstelinjetjenesten ikke fører frem, eller pasienten har uttalte depressive symptomer
• Sykehusinnleggelse kan bli nødvendig i alvorlige tilfeller