Informasjon

Astma hos idrettsutøvere

Astma og anstrengelsesutløst bronkospasme rammer eliteidrettsutøvere oftere enn normalbefolkningen. Studier tyder på at utøvernes pustemønster, treningsmengde og treningsmiljø spiller en rolle.

Temaside om Korona
Trakea, bronkier, alveoler

Mellom omtrent sju til ti prosent av ungdom og voksne i Norge har astma. Forekomsten økte i de fleste europeiske land mellom 1950-2000, men har flatet ut de siste ti årene. I internasjonale studier har man påvist at eliteidrettsutøvere har hyppigere forekomst av astmasymptomer og økt følsomhet i luftveiene enn normalbefolkningen. Årsaken til dette er fortsatt noe uklar, men studiene tyder på en kombinasjon av utøvernes pustemønster, treningsmiljø og treningsmengde som utløsende faktorer. Anstrengelsesutløst bronkospasme, som er astma-liknende anfall utløst av høyintensitets utholdenhetsaktivitet, kan påvises hos cirka en fjerdedel av skøyteløpere, langrennsløpere og svømmere. Denne tilstanden forekommer hyppigere blant personer som har astma, men også personer uten astma kan ha anstrengelsesutløst bronkospasme.

Astmamedisiner var på dopinglisten

Studier har vist at forbruk av medisiner mot astma er høyt hos eliteidrettsutøvere. Flere av astmamedisinene var på World Anti-Doping Agency (WADA) sin liste over forbudte stoffer fram til 2011. WADAs dopingregler gjelder over hele verden. I Norge er det Antidoping Norge som håndhever disse reglene.

WADA-regulering av astmamedisiner type beta-2 agonister, per 2020: Alle beta-2 agonister er forbudt. Unntak: inhalert salbutamol (korttidsvirkende beta-2 agonist), maks. 1600 mcg pr. døgn, fordelt på flere enkeltdoser, maks. 800 mcg/12 timer. Ved bruk av større doser, annen administrasjonsmåte (f.eks. forstøverapparat), eller ved bruk av annen korttidsvirkende beta-2 agonist (f.eks. terbutalin) må atleten søke om medisinsk fritak (se under).

Det finnes også unntak med dosebegrensning for tre langtidsvirkende beta-2 agonister. Ved astma må alle som behandles med beta-2 agonist også få et inhalasjonssteroid. Idrettsutøvere som har anstrengelsesutløst bronkospasme uten samtidig astma, kan eventuelt behandles med salbutamol alene, så lenge utøveren ikke har daglig behov for medikamentet. I så fall er det anbefalt å behandle med inhalasjonssteroid i tillegg. 

Bruk av steroider (glukokortikoider) som tabletter, stikkpiller eller per sprøyte er forbudt. Inhalasjonssteroider som markedsføres i Norge per juli 2021 til bruk som forebyggende astmabehandling i vanlige doser, er tillatt uten søknad om fritak.

Medikamentet montelukast, en annen forebyggende astmamedisin, står per 2020 ikke på WADAs dopingliste.

NB! Dosering over tillatte maksimale doser krever søknad om medisinsk fritak på forespørsel.

Antidoping Norge tilbyr et nyttig legemiddelsøk og mye relevant tilleggsinformasjon på sin nettside.

Idrettsutøvere som deltar i konkurranser i regi av nasjonale eller internasjonale idrettsorganisasjoner, må sette seg inn i regelverket for sitt forbund. 

Medisinsk fritak fra dopinglisten

Alle organisasjoner som har tilsluttet seg World Anti-Doping Code forplikter seg til å ha regler knyttet til medisinske fritak (Therapeutic Use Exemption (TUE)-sertifikat). Utøvere som er definert som internasjonale topputøvere, skal sende inn forenklet fritak for bruk av medisiner som fortsatt står på dopinglisten. Det er viktig at disse avklarer hvilke regler som gjelder for sitt internasjonale særforbund. Det kan være krav om at egne skjema skal benyttes. Kopi kan sendes til Antidoping Norge.

Det er viktig å sørge for at legemiddelbruken blir dokumentert i legejournalen. Ved en positiv dopingprøve vil utøver da bli bedt om å sende inn melding om forenklet fritak og/eller legge frem dokumentasjon for legemiddelbruken.

Detaljer om reglene for medisinsk fritak som gjelder både internasjonale og nasjonale toppidrettsutøvere, og vanlige idrettsutøvere finner du her: 

http://www.antidoping.no/regler/medisinsk-fritak-tue/

Diagnosen

Korrekt diagnose er viktig, ikke bare i forbindelse med søknad om medisinsk fritak. Det er også viktig for å sikre utøveren best mulig behandling. Erfaring fra undersøkelser tyder på at mange idrettsutøvere er underbehandlet og av den grunn forhindres fra å nå toppresultater. Motsatt er det enkelte som får behandling mot astma eller anstrengelsesutløst bronkospasme, uten å ha en slik sykdom. Det er ikke grunn til å tro at slik bruk øker prestasjonsevnen.

Vil du vite mer?