Fortsatt kan det være vanskelig å oppdage bloddoping, og mengden beslag og nye avsløringer antyder at omfanget av slik dopingbruk kan være stort.
I 2006 i det som er kjent som "operasjon Puerto", hadde politi i Madrid en rassia i huset til en lege og beslagla blant annet flere hundre poser med blod som hadde blitt donert og skulle reinjiseres til de samme eliteidrettsutøverne. Mange mener at dette beslaget sier noe om hvor utbredt bloddoping er.
Under VM på ski i 2019 ble ni personer arrestert i en omfattende dopingrazzia mistenkt for bloddoping.
Hva er bloddoping?
Blodet vårt er en kompleks miks av vann, røde blodceller, hvite blodceller, blodplater, ulike proteiner, hormoner og næringsstoffer. I forbindelse med idrett og bloddoping, er det de røde blodcellene som er interessante. Innholdet i de røde blodcellene er et protein som kalles hemoglobin, som har en unik kapasitet til å binde og frigjøre oksygenmolekyler. De røde blodcellene frakter oksygen fra lungene og rundt i kroppen. Jo flere røde blodceller jo mer oksygen overføres til musklene, noe som øker utholdenheten, slik at idrettsutøvere kan jobbe raskere og over lengere tid.
Frem mot OL i Mexico City i 1968 (som ble avholdt på 2300 m høyde), ble treningsfysiologer oppmerksomme på at høydeopphold generelt hemmet/svekket prestasjoner i utholdenhetstrening, siden mindre oksygen var tilgjengelig til å bli levert til de muskelgruppene som brukes. Kort tid etter at de olympiske lekene var gjennomført, oppdaget de at det økte antallet røde blodceller som var i omløp hadde motsatt effekt, og forbedret prestasjonene. Siden den gang har utholdenhetsidrett vært preget av det som i dag er kjent som bloddoping.
Formålet med bloddoping er å øke mengden hemoglobin. Høydetrening vil naturlig øke antallet røde blodceller, men på ingen måte i nærheten av så mye som ved bloddoping. Bloddoping ble ikke forbudt før i 1986, etter at det amerikanske sykkellaget skrøt av sin bruk av blodoverføringer ved OL i Los Angeles.