Nyhetsartikkel

Bloddoping

Formålet med bloddoping er å øke antall røde blodceller for å bedre utholdenhet og prestasjon.

12 milliarder dollar per år

På 1980-tallet identifiserte en kjemiker genet som produserer EPO, og brukte dette til å fremstille EPO kunstig. Dette, som først kom på markedet tidlig på 1990-tallet, har siden blitt det største farmasøytiske markedet i verden, estimert til en verdi på 12 milliarder dollar per år.

Bruk av EPO i medisinsk sammenheng er hovedsaklig til pasienter med anemi relatert til nyresykdom. Det er for eksempel standard prosedyre for pasienter med dialyse å ta EPO.

Som dopingmiddel brukes det ved at idrettsutøvere injiserer seg selv med dette for å stimulere beinmargen til å produsere flere røde blodceller, og slik øke mengden med hemoglobin som er i omløp (sirkulasjon). Idrettsutøvere forsto raskt at EPO-injeksjoner var en raskere, ryddigere, og mer praktisk måte å bloddope seg på, enn enten homolog eller autolog blodoverføring.

I begynnelsen var EPO som doping kun forbundet med utholdenhetsidrett. Nå er det anerkjent som potensielt mulig å misbruke i nesten hvilken som helst idrett som involverer intens treningsinnsats, gjentatte serier med intens innsats (sprint), konkurranse (lagsport), og eller etapper eller konkurranse over flere påfølgende dager (som etapperitt på sykkel).

Først under OL i Sydney i 2000 fant man en metode til å avsløre om idrettsutøvere brukte EPO.

Forrige side Neste side