Dopingtatt - men ikke nødvendigvis juksemaker

Idrettsutøvere som blir tatt for bruk av doping, blir straffet hardt. Ved førstegangs forseelse er straffen vanligvis to års utestengelse, mens du blir utestengt fra konkurranser på livsstid dersom du tester positivt på dopingtester for andre gang.

Bare 13 av 40 dopingtatte hadde brukt prestasjonsfremmende medikamenter

I følge en lederartikkel i British Journal of Sports Medicine fra juli 2008¹ er det ikke nødvendigvis slik at en idrettsutøver som tester positivt på en dopingtest, er en juksemaker.

I perioden 2003-2007 testet 40 tennisutøvere positivt for preparater på dopinglisten. Disse sakene ble publisert på nettsidene til The International Tennis Federation (ITF). Av disse ser det ut som om bare 13 av tilfellene gjaldt utøvere som hadde tatt prestasjonsfremmede medisiner/preparater. I alle de andre sakene var det akseptert at preparatene som felte utøveren, ikke ble tatt med den hensikt å forbedre ytelse eller prestasjon.

Cannabis og jetlag

Opptil 20 prosent av sakene skyldtes såkalte "social drugs". Cannabis er et eksempel på et stoff som det ikke er forbudt (i henhold til dopinglisten) å bruke utenfor konkurranser, men som kan spores i dopingtester i over en måned etter at stoffet er inntatt.

15 prosent av tilfellene skyldtes stimulanter. Et eksempel på dette var en tennisspiller som fikk utskrevet et medikament som skulle virke mot jetlag. Både legen og tennisspilleren sjekket handelsnavnet mot dopinglisten, men sjekket ikke det generiske navnet. Spilleren ble utestengt i 14 måneder.

Feilinformert av den olympiske komiteen i hjemlandet

Et annet tilfelle som blir beskrevet, er en spiller som tok isomethepten mot hodepine. Dette er et reseptfritt legemiddel som det var vanlig å bruke mot hodepine i hjemlandet til spilleren. Den olympiske komiteen i hjemlandet hadde laget en håndbok som stadfestet at det - i følge dopinglisten - var tillatt å bruke dette legemidlet. Dette viste seg å være galt, og medikamentet sto oppført på WADAs dopingliste. Spilleren ble utestengt i to måneder.

Sendte skjema om medisinsk fritak til feil adresse

Kortison var utslagsgivende i 7,5 prosent av tilfellene. Dette er en nokså vanlig medisin som er mye brukt på verdensbasis. Fire store vitenskaplige studier har konkludert med at disse medikamentene ikke har noen prestasjonsfremmende effekt. En studie fant en svak økning i utholdenhet hos syklister som brukte dette.

Fire prosent av utøverne ble tatt på grunn av bruk av beta-2-agonister - en type medisin som er vanlig å bruke ved astma. Idrettsutøvere med astma søker om å få et ATUE-sertifikat (Therapeutic Use Exemption) som gir medisinsk fritak fra dopinglisten. Et par av tennisutøverne som testet positivt på doping, hadde ATUE-sertifikat. En av dem hadde sendt skjemaet til feil adresse, mens den andre spilleren hadde konkurrert to uker etter at ATUE-sertifikatet hadde gått ut på dato - han hadde glemt å fornye det i tide. Sistnevnte måtte betale tilbake en premiesum på 13500 amerikanske dollar og ble utestengt i halvannen måned.

Preparatene på dopinglisten bør revurderes

Hovedproblemet er at WADAS dopingliste har blitt så omfattende, at om folk flest skulle stilt til en dopingtest, ville en betydelig andel av oss testet postivt og fremstått som juksemakere. Tatt i betraktning at antall tilfeller med falske positive dopingtester øker, hevder forfatteren av lederen i British Journal of Sports Medicine at vi kritisk bør revurdere produkter på dopinglisten, og heller fokusere på de medikamentene som virkelig er prestasjonsfremmende og helseskadelige. Ved hjelp av vitenskapsbasert forskning kan vi hindre at idrettsutøvere urettmessig blir stemplet som juksemakere - når de i virkeligheten bare har gjort en administrativ feil, konkluderer forfatteren av lederartikkelen.

At en prøve er falsk positiv, betyr rett og slett at du tester positivt for noe - men at du egentlig skulle fått et negativt utslag. Altså gir prøven et galt svar.

Vil du vite mer?

• Doping
• Doping og skadevirkninger
• Gendoping
• Olympiatoppens risikovurdering
• Astma hos idrettsutøvere
• Prøver og tester er ikke perfekte
• Randomiserte, kontrollerte studier