Nyhetsartikkel

Færre unge enn antatt bruker doping

Langt færre unge idrettsutøvere enn tidligere antatt bruker anabole androgene steroider. Ønsket om den "perfekte kroppen" er en mye vanligere årsak til slik bruk, enn ønsket om å bli best i en idrett.

Hopp til innhold

I januar 2010 publiserte British Journal of Sports Medicine en oversiktsartikkel (gjennomgang av tidligere studier) om ungdoms bruk av anabole androgene steroider (AAS). Denne viser at mange av de tidligere studiene på dette området har hatt svakheter som har ført til at omfanget av ungdoms bruk av AAS er overdrevet. Nyere forskning antyder også at risikoen for misbruk av AAS er lavere for de ungdommene som driver med organisert idrett, enn for ungdomsgruppen generelt. Bruk av AAS blir nå i sterkere grad knyttet opp mot et bredere spekter av problemadferd, enn mot spesifikke mål - som å bli en suksessfull idrettsutøver.

Tiltak for å forebygge bruk av AAS bør rettes mot ungdom generelt, og ikke spesielt mot unge idrettsutøvere. Det bør også knyttes opp mot inngrep som har bevist effekt mot kriminell, antisosial og selvdestruktiv oppførsel, fremfor det etiske imperativet "fair play", skriver forfatteren.

Flere feilkilder i tidligere studier

En rekke studier har i løpet av 1980- og 90-tallet antydet at 4-6 prosent av unge mannlige idrettsutøvere har brukt anabole androgene steroider. Blant kvinner har man antydet at 1,5-3 prosent av de unge idrettsutøverne har brukt AAS. Dette støtter hypotesen om at organisert idrett øker risikoen for å bruke AAS. Man har nå gått de gamle studiene etter i sømmene, og funnet en rekke svakheter ved dem. Både i utvelgelse av deltagere, i utforming av spørsmål i spørreundersøkelser og feiltolking av andre faktorer. Etter denne nye gjennomgangen ser det ut som om ungdom som deltar i organisert idrett, har mindre risiko for å bruke AAS enn ungdom generelt.

Et eksempel på en svakhet ved de gamle studiene som forfatteren trekker frem, er en spørreundersøkelse der ni av de som hadde bekreftet bruk av AAS, siden skrev i kommentarfeltet at dette var en del av astmamedisinen de brukte. Mange studier skiller ikke mellom anabole androgene steroider og kortikosteroider, og det mangler en klar definisjon på hva AAS er. En annen feilkilde forfatteren nevner, er at en del ungdom som krysset av for at de brukte AAS, i virkeligheten brukte lovlige kosttilskudd - men hvor kosttilskuddene hadde et navn som fikk det til å høres ut som om det inneholdt anabole androgene steroider. I virkeligheten kan antallet unge i 14-19 års alderen som har brukt AAS være så lavt som 0.1 prosent av jentene, og 1 prosent av guttene.