Informasjon

Prestasjonsfremmende midler og idrett

Det er stor mediaoppmerksomhet omkring bruk av prestasjonsfremmende tilskudd blant toppidrettsutøvere, men slike midler brukes også av idrettsutøvere på lavere nivå.

Hopp til innhold

Eksempelvis anga i en spørreundersøkelse 80% av brukerne av anabole androgene steroider at de var ikke-konkurrerende kroppsbyggere og regnet seg ikke som idrettsutøvere1. I en annen studie av anabole steroid-brukere fant forskerne at 4 av 5 ikke var toppidrettsutøvere.

Aminosyrer

Det er ikke vist at tilskudd av aminosyrer fremmer idrettsprestasjoner. Selv om det daglige proteinbehovet er høyere blant idrettsutøvere, så inneholder kosten til en vanlig utøver nok protein til å dekke behovene2. I studier har man ikke funnet at tilskudd av aminosyrer øker utholdenhet eller styrke3-5.

Tilskudd av aminosyrer kan forårsake mageplager, først og fremst diaré og magekramper.

Det er ikke forbudt å innta tilskudd av aminosyrer.

Proteintilskudd

Proteinbehovet er lett økt blant svært aktive idrettsutøvere. I utholdenhetsidretter er proteinbehovet beregnet å være 1,2-1,4 g/kg kroppsvekt per dag, mens det i styrkeidretter kan være så høyt som 1,6-1,7 g/kg per dag. Disse anbefalte proteinmengdene tilføres for de fleste gjennom kosten alene, uten behov for tilskudd av protein eller aminosyrer, hvis energiinntaket er tilstrekkelig til å opprettholde kroppsvekten6.

Proteintilskudd har få bivirkninger og er tillatt i idretten.

Anabolske steroider

Denne gruppen inkluderer alle syntetiske derivater av testosteron inntatt som tabletter eller i sprøyteform. Anabolske steroider er prestasjonsfremmende og utøver sin effekt ved å øke muskelproteinsyntesen7. Kortvarig bruk av anabole steroider øker styrke og kroppsvekt8. Vektøkningen tilskrives økning i muskelmassen uten at kroppens fettinnhold reduseres9.

Bivirkninger av anabole steroider inkluderer redusert HDL-kolesterol ("det gode kolesterolet")10, forhøyet blodtrykk11, brystutvikling (gynekomasti)12, aggressiv atferd12, bortfall av spermier i sæden (azospermi)13, virilisering av kvinner og menstruasjonsforstyrrelser14. De fleste av disse bivirkningene går tilbake når bruken av steroidene opphører. Økt forekomst av selvmord og hjerteinfarkt medfører risiko for død15.

Anabole steroider er klassifisert som ulovlige dopingmidler.

Androstendion og dehydroepiandrosteron (DHEA)

Androstendion er klassifisert som et anabolsk steroid, men biokjemisk likner det på DHEA og ved nedbryting av de to midlene dannes testosteron. Preparatene markedsføres som testosteronprodukter som kan bygge muskler og øke styrke. I studier har man imidlertid ikke lyktes med å vise at de øker kroppens testosteronmengde, styrke eller utholdenhet16-17.

Bivirkninger er vedvarende økning i kroppens østrogenmengde, men hvilke effekter dette har er usikkert.

Midlene er dopingmidler og forbudte.

Blodoverføringer og erytropoietin

Blodoverføringer - bloddoping - og erytropoietin (EPO) øker oksygenfrigjøringen til muskulaturen og bedrer prestasjonene i utholdenhetsidretter som sykling og langrenn18.

Blodoverføringer og erytropoietin innebærer flere risiki som transfusjonsreaksjoner, overføring av blodbårne infeksjoner (HIV og hepatitt), blodpropp som følge av "tykkere" blod (høy viskositet) - noe som kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag19.

Blodoverføringer og erytropoietin er forbudte dopingmidler.

Koffein

Koffein klassifiseres som et stimulerende middel og fremmer yteevnen. Eksempelvis er det dokumentert at koffein forbedrer prestasjonene innenfor sykling og roing20-21.

Mulige bivirkninger av koffeintilskudd er angst, avhengighet og abstinensfenomen fra sentralnervesystemet22.

Dopingreglene har satt en øvre grense for tillatt koffeininnhold i urinen

Karbohydrat-elektrolytt blandinger

Erstatning av væsketap under fysisk aktivitet med drikker som inneholder karbohydrater og elektrolytter, er vist å bedre prestasjonen23. Blant annet i fotball fant man i en studie at den totale løpedistansen ble økt og spillerne orket flere spurter i andreomgangen etter inntak av en slik blanding24.

For å optimalisere prestasjonene bør idrettsutøverne erstatte væsketap som følge av anstrengelser med periodisk inntak under aktivitet. Den beste konsentrasjonen av karbohydrater i disse drikkene er 5-7% fordi lavere innhold ikke fremmer prestasjonen og høyere konsentrasjoner kan gi mageplager som følge av forsinket tømning av magesekken24.

Kreatin

Kreatintilskudd er vist å ha en viss prestasjonsfremmende effekt blant yngre menn som driver med vektløfting, men en slik effekt var fraværende hos kvinner og blant personer over 60 år25. En annen studie viste noe forbedrete resultater ved utøvelse av eksplosive øvelser av kortere enn 30 sekunders varighet, mens det ikke hadde noen fremmende effekt blant løpere og svømmere26.

Korttidsbruk, 3-5 dager, fører til vektøkning på grunn av økt mengde kroppsvann. Langtidsbruk viste få eller ingen bivirkninger27.

Efedrin og pseudoefedrin

Selv om efedrin (adrenalin) og pseudoefedrin klassifiseres som stimulantia, har de ulik virkning på prestasjoner. Efedrintilskudd gjør det mulig å løpe fortere28 og forbedrer de anaerobe prestasjonene29. Andre studier har imidlertid ikke klart å vise slike prestasjonsfremmende effekter.

Slike preparater kan føre til alvorlige bivirkninger fra hjertekar- og sentralnervesystemet - noen ganger med dødelig utgang. I tillegg øker risikoen for psykiatriske symptomer, autonome symptomer (skjelvinger, nedsatt søvn) og hjertebank30.

Preparatene er forbudte i idrett.

Veksthormon

Innsprøyting av veksthormon er vist å ha en prestasjonsfremmende effekt. Det øker muskelmassen, men har ingen gunstig effekt på styrke eller kapasitet hos veltrente utøvere31.

Bruk av veksthormon fører til væskeopphopning (ødemer), leddsmerter og karpaltunnelsyndrom.

Veksthormon er klassifisert som dopingmiddel.

Jern

Jern er ikke vist å ha noen prestasjonsfremmende effekt blant utøvere som ikke har jernmangel32. Imidlertid er kvinnelige utøvere, langdistanseløpere og vegetarianere ofte i risiko for jernmangel.

Nedsatt ferritin (et mål på jernstatus) uten blodmangel (anemi) forekommer ofte blant kvinnelige utøvere, men det er ikke vist å ha noen negativ effekt på prestasjonsevnen og kan korrigeres ved å øke inntaket av jern i kosten.

Jerntilskudd kan føre til for mye jern i kroppen (hemokromatose) hos noen, og det gir ofte forstoppelse. Ved jernmangel eller anemi kan jerntilskudd være påkrevd, men først etter å ha prøvd kostendringer.

Det er ikke forbud mot jerntilskudd i idretten.

Natriumbikarbonat

Tilskudd av natriumbikarbonat der formålet er å motvirke syreopphopning, synes å bedre prestasjonene i visse sammenhenger, men resultater fra studier er motstridende33-34.

Natriumbikarbonat (Natron) har få bivirkninger, men det kan gi mageplager hos noen.

Preparatet er ikke forbudt.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Parkinson AB, Evans NA. Anabolic androgenic steroids: a survey of 500 users. Med Sci Sports Exerc 2006 Apr;38(4):644-51. PubMed
  2. Position of the American Dietetic Association, Dietitians of Canada, and the American College of Sports Medicine: nutrition and athletic performance. J Am Diet Assoc 2000; 100: 1543-56. PubMed
  3. Abel T, Knechtle B, Perret C, Eser P, von Arx P, Knecht H. Influence of chronic supplementation of arginine aspartate in endurance athletes on performance and substrate metabolism-a randomized, double-blind, placebo-controlled study. Int J Sports Med 2005; 26: 344-9. PubMed
  4. Colombani PC, Bitzi R, Frey-Rindova P, et al. Chronic arginine aspartate supplementation in runners reduces total plasma amino acid level at rest and during a marathon run. Eur J Nutr 1999; 38: 263-70. PubMed
  5. Williams AG, van den Oord M, Sharma A, Jones DA. Is glucose/amino acid supplementation after exercise an aid to strength training? Br J Sports Med 2001; 35: 109-13. British Journal of Sports Medicine
  6. American college of sports medicine, American dietetic association and Dietitians of Canada. Joint Position Statement. Nutrition and athletic performance. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 2130-45. PubMed
  7. Griggs RC, Kingston W, Jozefowicz RF, Herr BE, Forbes G, Halliday D. Effect of testosterone on muscle mass and muscle protein synthesis. J Appl Physiol 1989; 66: 498-503. PubMed
  8. Hartgens F, Kuipers H. Effects of androgenic-anabolic steroids in athletes. Sports Med 2004; 34: 513-54. PubMed
  9. van Marken Lichtenbelt WD, Hartgens F, Vollaard NB, Ebbing S, Kuipers H. Bodybuilders' body composition: effect of nandrolone decanoate. Med Sci Sports Exerc 2004; 36: 484-9. PubMed
  10. Hartgens F, Rietjens G, Keizer HA, Kuipers H, Wolffenbuttel BH. Effects of androgenic-anabolic steroids on apolipoproteins and lipoprotein (a). Br J Sports Med 2004; 38: 253-9. British Journal of Sports Medicine
  11. Grace F, Sculthorpe N, Baker J, Davies B. Blood pressure and rate pressure product response in males using high-dose anabolic androgenic steroids (AAS). J Sci Med Sport 2003; 6: 307-12. PubMed
  12. Silvester LJ. Self-perceptions of the acute and long-range effects of anabolic-androgenic steroids. J Strength Cond Res 1995; 9: 95-8. PubMed
  13. Boyadjiev NP, Georgieva KN, Massaldjieva RI, Gueorguiev SI. Reversible hypogonadism and azospermia as a result of anabolic-androgenic steroid use in a bodybuilder with personality disorder. A case report. J Sports Med Phys Fitness 2000; 40: 271-4. PubMed
  14. Nevole G. The effect of anabolic steroids on female athletes. Athletic Training 1987; 22: 297-9. PubMed
  15. Pärssinen M, Kujala U, Vartiainen E, Sarna S, Seppälä T. Increased premature mortality of competitive powerlifters suspected to have used anabolic agents. Int J Sports Med 2000; 21: 225-7. PubMed
  16. Ballantyne CS, Phillips SM, MacDonald JR, Tarnopolsky MA, MacDougall JD. The acute effects of androstenedione supplementation in healthy young males. Can J Appl Physiol 2000; 25: 68-78. PubMed
  17. Broeder CE, Quindry J, Brittingham K, et al. The Andro Project: physiological and hormonal influences of androstenedione supplementation in men 35 to 65 years old participating in a high-intensity resistance training program. Arch Intern Med 2000; 160: 3093-104. PubMed
  18. Birkeland KI, Stray-Gundersen J, Hemmersbach P, Hallen J, Haug E, Bahr R. Effect of rhEPO administration on serum levels of sTfR and cycling performance. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 1238-43. PubMed
  19. Shaskey DJ, Green GA. Sports haematology. Sports Med 2000; 29: 27-38. PubMed
  20. Kovacs EM, Stegen JH, Brouns F. Effect of caffeinated drinks on substrate metabolism, caffeine excretion, and performance. J Appl Physiol 1998; 85: 709-15. PubMed
  21. Bruce CR, Anderson ME, Fraser SF, et al. Enhancement of 2000-m rowing performance after caffeine ingestion. Med Sci Sports Exerc 2000; 32: 1958-63. PubMed
  22. Juhn M. Popular sports supplements and ergogenic aids. Sports Med 2003; 33: 921-39. PubMed
  23. Welsh RS, Davis JM, Burke JR, Williams HG. Carbohydrates and physical/mental performance during intermittent exercise to fatigue. Med Sci Sports Exerc 2002; 34: 723-31. PubMed
  24. Kirkendall DT. Creatine, carbs, and fluids: how important in soccer nutrition? Sports Science Exchange 2004;17.
  25. Dempsey RL, Mazzone MF, Meurer LN. Does oral creatine supplementation improve strength? A meta-analysis. J Fam Pract 2002; 51: 945-51. PubMed
  26. Branch JD. Effect of creatine supplementation on body composition and performance: a meta-analysis. Int J Sport Nutr Exerc Metab 2003; 13: 198-226. PubMed
  27. Groeneveld GJ, Beijer C, Veldink JH, Kalmijn S, Wokke JH, van den Berg LH. Few adverse effects of long-term creatine supplementation in a placebo-controlled trial. Int J Sports Med 2005; 26: 307-13. PubMed
  28. Bell DG, McLellan TM, Sabiston CM. Effect of ingesting caffeine and ephedrine on 10-km run performance. Med Sci Sports Exerc 2002; 34: 344-9. PubMed
  29. Bell DG, Jacobs I, Ellerington K. Effect of caffeine and ephedrine ingestion on anaerobic exercise performance. Med Sci Sports Exerc 2001; 33: 1399-403. PubMed
  30. Shekelle PG, Hardy ML, Morton SC, et al. Efficacy and safety of ephedra and ephedrine for weight Loss and athletic performance: a meta-analysis. JAMA 2003; 289: 1537-45. Journal of the American Medical Association
  31. Liu H, Bravata DM, Olkin I, et al. Systematic review: the effects of growth hormone on athletic performance. Ann Intern Med 2008; 148: 747-58. Annals of Internal Medicine
  32. Tsalis G, Nikolaidis MG, Mougios V. Effects of iron intake through food or supplement on iron status and performance of healthy adolescent swimmers during a training season. Int J Sports Med 2004; 25: 306-13. PubMed
  33. Bird SR, Wiles J, Robbins J. The effect of sodium bicarbonate ingestion on 1500-m racing time. J Sports Sci 1995; 13: 399-403. PubMed
  34. Bishop D, Claudius B. Effects of induced metabolic alkalosis on prolonged intermittent-sprint performance. Med Sci Sports Exerc 2005; 37: 759-67. PubMed
  35. Jenkinson DM, Harbert AJ. Supplements and sports. Am Fam Physician 2008; 78: 1039-46. American Family Physician