Nyhetsartikkel

Slik avsløres dopingmisbruk

Over 5000 dopingprøver blir tatt i løpet av OL i London i 2012, og 1250 dopingprøver under Paralympics. Stadig bedre metoder for antidopingjegerne, og stadig flere dopingtester, gjør det heldigvis vanskelig å jukse.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ifølge Antidoping Norge1 har antidopingarbeidet aldri stått bedre rustet enn det gjør nå. Under OL i London i 2012 skal det tas omtrent 5000 dopingprøver, og det skal tas ca. 1250 dopingprøver under Paralympics. 36 prosent av prøvene tas i ukene før konkurransen starter.

De fem beste utøverne i hver øvelse blir rutinemessig testet. I tillegg blir to tilfeldig utvalgte utøvere dopingtestet. Prøven må tas innen 60 minutter etter innkallelse, og utøverne overvåkes under hele denne perioden2.

Stadig bedre metoder

Doping avsløres via blod- eller urinprøver. Metodene for å avsløre doping blir stadig bedre, men det er fortsatt dopere som slipper unna. Bloddoping med bruk av eget blod, er kanskje den dopingformen som det fortsatt er vanskeligst å avsløre.

Den første gangen en liste over forbudte prestasjonsfremmende preparater ble presentert, var under vinter-OL i 1968. Denne listen ble publisert av IOCs medisinske komité. I 2004 overtok WADA overvåkningen etter implementeringen av the World Anti-Doping Code. Denne nye listen over forbudte stoffer og metoder, er nå internasjonal standard for forbudte stoffer også ved nasjonale kontroller, og listen blir årlig oppdatert3.

Før et stoff blir vurdert for denne listen, må det møte to av tre kriterier:

  • Stoffet er prestasjonsfremmende
  • Det utgjør en trussel mot idrettsutøverens helse
  • Det krenker sportsånden

Men selv om et stoff møter alle tre kriteriene, er det ikke sikkert at det kommer på listen.

Hva er prestasjonsfremmende midler?

Det er stor mediaoppmerksomhet omkring bruk av prestasjonsfremmende tilskudd blant toppidrettsutøvere, men slike midler brukes også av idrettsutøvere på lavere nivå. I denne artikkelen kan du lese mer om både vanlige dopingmidler og om lovlige kosttilskudd:

Prestasjonsfremmende midler og idrett

Anabole steroider blir ofte brukt for å oppnå en mer attraktiv kropp, eller for å forbedre idrettprestasjoner. Men denne effekten har en høy pris, med bivirkninger som varierer fra dårlig ånde, fett hår og uren hud, til livstruende skader og sykdommer.

Les mer om dette her: Anabole steroider

Formålet med bloddoping er å øke antall røde blodceller for å øke utholdenhet og prestasjon. Fortsatt kan det være vanskelig å oppdage bloddoping, og mengden beslag og nye avsløringer antyder at omfanget av slik dopingbruk kan være stort.

Les mer om dette her: Bloddoping

Veksthormoner er viktige medisiner ved en rekke alvorlige sykdommer. Det er dessverre også et populært dopingmiddel, og enkelte tror det kan være veien til "evig" ungdom. Men med illegal bruk av veksthormoner risikerer du alvorlige komplikasjoner og høye kostnader. Det er dessuten lite som tyder på at det virkelig har den effekten selgerne påstår det har.

Les også:Veksthormoner - ingen mirakelkur.

Gendoping har stått på dopinglisten siden 2003, men fortsatt tror ikke ekspertene at det er tatt i bruk. De fleste er likevel overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det vil skje. Forhåpentligvis klarer forskerne å finne en måte å spore gendoping på før den tid.

Les også: Gendoping - fryktet og forventet

Medisinsk fritak

Noen utøvere har behov for medisiner som også vil være på dopinglisten - de vil da trenge medisinsk fritak fra dopinglisten.

Kun utøvere som er definert som internasjonale topputøvere, skal sende inn søknad om forenklet fritak for bruk av medisiner som fortsatt står på dopinglisten. Det er viktig at disse avklarer hvilke regler som gjelder for sitt internasjonale særforbund. Det kan være krav om at egne skjema skal benyttes. Kopi kan sendes til Antidoping Norge. For alle andre er det viktig å sørge for at legemiddelbruken blir dokumentert i legejournalen. Ved en positiv dopingprøve vil utøver bli bedt om å sende inn melding om forenklet fritak og/eller legge frem dokumentasjon for legemiddelbruken.

Les også: Astma hos idrettsutøvere

Dopingtatt, men ikke nødvendigvis juksemaker

De fleste av oss tar det for gitt at en idrettsutøver som blir felt i en dopingtest, er en juksemaker. Men i følge en lederartikkel i British Journal of Sports Medicine, er det mange som avgir et positivt testresultat av helt andre årsaker.

Les også: Dopingtatt, men ikke nødvendigvis juksemaker

Kilder

Referanser

  1. Antidoping Norge - Store framskritt siden OL i Beijing www.antidoping.no
  2. International Olympic Comittee - factsheet: the fight against doping and promotion of athletes' health. Update - July 2012 www.olympic.org
  3. Doping in Sports: Catching and Preventing It - An Expert Interview With Gary I. Wadler, MD. Medscape Orthopedics