Nyhetsartikkel

Mer fysisk aktivitet i skolen gir bedre skoleresultater og bedre form

To timer mer fysisk aktivitet og kroppsøving i uka gir elevene bedre fysisk form og bedre resultat på nasjonale prøver.

Temaside om Korona
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

En stor, norsk studie har undersøkt effekten av mer fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen.

29 norske skoler deltok i studien, og resultatene viste at mer aktivitet i løpet av skoledagen gir positiv effekt både på læring, klassemiljø og elevenes fysiske form.

- Dette var en randomisert kontrollert studie. Vi fordelte skolene tilfeldig i tre grupper - to forsøksgrupper og en kontrollgruppe, sier Runar Solberg, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisinske fag, til NHI.no.

Studien er gjennomført ved Norges Idrettshøgskole, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. 

Lærerstyrt aktivitet

Alle elevene som deltok i studien gjennomgikk de samme ulike testene . Det ble målt høyde og vekt, de måtte igjennom fysiske tester – i tillegg til de nasjonale prøvene i lesing og regning.

Elevene svarte også på et spørreskjema om psykisk helse, livskvalitet og trivsel på skolen. For å måle aktivitetsnivået, ble det brukt et akselerometer.

De to forsøksgruppene hadde to timer mer fysisk aktivitet enn vanlig, men selve gjennomføringen ble organisert på ulike måter:

I den første gruppa («M1») var det lærerne som styrte aktiviteten. En time ble gjennomført som en vanlig kroppsøvingstime. Den andre timen ble delt i to: 30 minutter ble knyttet til annen læring - gjerne matematikk (for eksempel mattestafetter). I den andre halvtimen bestemte elever og lærere sammen hva den fysiske aktiviteten skulle inneholde.

I den andre gruppa («M2»), bestemte elevene selv hvilke aktiviteter de ønsket å gjøre i løpet av skoleåret. Elevene dannet interessegrupper med utgangspunkt i aktiviteten som de ønsket å gjøre, og utviklet både planer og regler. Læreren var til stede, men var ikke delaktig i planlegginga eller gjennomføringen av timen.

- I den første gruppa var intensitet og varighet viktige stikkord. I den andre gruppa var det sosiale og det å være i bevegelse sammen med venner viktig, forteller Solberg.
Begge gruppene fikk like mye tid til den fysiske aktiviteten - altså to ekstra timer i uka.

- Skolene rapporterte inn til oss hver uke. 80 prosent av det som var planlagt, ble gjennomført. Dette er en veldig høy gjennomføringsprosent, sier Solberg.

Mer aktivitet - bedre læring

Resultatene etter endt skoleår er lovende:

Begge de to forsøksgruppene lærte bedre - og de gjorde det i snitt bedre på de nasjonale regneprøvene.

Men det var først og fremt i den første gruppa («M1») resultatene viste seg: Aktivitetsnivået i skoledagen økte, det ble mindre stillesitting, det ble bedre trivsel i klasserommet og læringen ble bedre. Guttene fikk bedre fysisk form og de løp betydelig lengre på løpstesten etter endt studie.

- Hvorfor gir aktivitet bedre læring?

Dette undersøkte vi ikke i studien, så det blir bare spekulasjoner. Men man kan tenke seg at dersom elevene får brutt opp skolehverdagen kan det medføre at det blir enklere å lære. Det blir frigjort energi og hukommelsen kan bli blir bedre, sier Solberg. 

Høy intensitet gir best resultat

Resultatene viser også at om elevene skal bli i bedre fysisk form, er det viktig at aktiviteten som gjennomføres er av relativt høy intensitet .

- Dette har en rekke helsegevinster, sier Solberg.

At aktiviteten var lærerstyrt ble av mange elever opplevd som positivt: elevene liker at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre, sier Solberg.

- Det kommer nok av at de var sammen i kroppsøvingstimen, intensiteten var høy og de får utløp for endel energi og skiller ut endorfiner. Det blir roligere i klassen og man kan samarbeide på en bedre måte, tror Solberg.
Et bedre klassemiljø ble bare funnet i gruppe 1 (M1).

Er gjennomførbart

Han sier at å øke den fysiske aktiviteten med to timer i uka ikke trenger å kreve mye ekstra tid. Studien har vist med hell at noe kan implementeres i timeplanen og være en del av læringsmetoden i andre fag - som å ha en mattestafett i mattetimen.

- Skolen må ha en plan for hvordan de gjennomfører dette, men med ekstra ressurser, er det gjennomførbart, sier han. Aktiv læring tar ikke mer tid av timeplanen, men det vil bli mer forarbeid for lærerne. Men vi opplevde at dette ble positivt mottatt av lærerne som var delaktig i studien.

Tidligere studier har ikke klart å finne denne samme positive effekten av fysisk aktivitet i skolen som Solberg og hans kolleger har gjort.

- Det er vanskelig å si hvorfor. Kanskje  noe av forklaringen er at de er blitt utført på barneskolen, og der er det mer aktivitet fra før. Ungdomskoleelever er en veldig viktig å gruppe å nå. Her går aktivitetsnivået drastisk ned.