Informasjon

Aktivitet på arbeidsplassen

Hva har aktivitet på jobben å bety for helsa?

[imported]

Hopp til innhold

Tidligere studier har vist at fysisk aktivitet på fritiden reduserer risikoen for kardiovaskulær død blant personer med metabolsk syndrom.

Hvorvidt fysisk aktivitet i arbeid er tilsvarende positivt, har ikke vært studert tidligere.

Men dette er nå undersøkt i en ny studie fra NTNU i Trondheim. Forskerne har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og koblet dette mot dødsårsaksregisteret.

En av forskerne bak studien, Børge Moe, sier til NHI.no at personer med metabolsk syndrom og stillesittende arbeid hadde 50 prosent høyere risiko for å dø av kardiovaskulær sykdom enn personer med metabolsk syndrom som hadde mye gåing eller løfting i arbeidet sitt.

Studien er publisert i tidsskriftet Occupational & Environmental Medicine

Les også: Maten som forebygger

Aktivt arbeid hjelper

Metabolsk syndrom er ingen sykdom, men det er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer (metabolismen) som øker risiko for hjertekar sykdom.

Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at du kan utvikle diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt), trange pulsårer i bena eller hjerneslag.

Les også: Tips for å holde familien sunn og aktiv

Hver av forstyrrelsene er i seg selv en risikofaktor for andre sykdommer. Opptrer de i kombinasjon (som et syndrom) imidlertid, kan disse forstyrrelsene i betydelig grad øke din risiko for å utvikle sykdommer som faktisk er livstruende.

Studien fra NTNU viste at tungt kroppsarbeid også øker risikoen for mennesker med metabolsk syndrom – på samme måte som sittestillende arbeid. Hva som er årsaken til dette, er usikkert.

- En mulig forklaring er at arbeid med mange tunge løft øker blodtrykket og risikoen for aterosklerose. En annen forklaring kan være at selv om arbeidet oppleves som fysisk krevende, så påvirker det ikke den kardiovaskulære helsen på samme positive måte som mye gåing i arbeidet kanskje kan gjøre, sier Moe.

Les også: Hardt fysisk arbeid gir høyere sykefravær

- Gruppen med mennesker som hadde mye gåing/løfting kom godt ut – hvilke yrker er dette?

- Vi har dessverre ikke detaljert informasjon om de ulike yrkene, men i spørsmålene er det listet opp noen eksempler på yrker som man antar kan passe inn i denne kategorien. Dette kan blant annet være yrker knyttet til undervisning og pleietjenester, postbud og ekspeditørarbeid, samt lett insdustri- og bygningsarbeid, sier Moe.

- Bidrar i regnestykket

Myndighetenes anbefaling om 30 minutter fysisk aktivitet hver dag oppfylles av mange, men langt fra alle. Samtidig får flere av oss stillesittende arbeid.

– Er aktiviteten på arbeidsplassen viktig for folkehelsa?

- Det er grunn til å tro at hvor mye og hvordan vi beveger oss på arbeidsplassen kan ha betydning for folkehelsa. Flere studier viser at arbeids- og fritidsaktivitet ikke nødvendigvis gir like tilpasninger og dette trenger vi mer kunnskap om, sier Moe.

- Hva tror du bevegelse på arbeidsplassen har å bety i denne sammenhengen – i forhold til å være fysisk aktiv ellers i døgnet?

- Hvor mye vi beveger oss på arbeidsplassen bidrar i regnestykket over hvor aktive vi er totalt sett, men vi har ikke har studert dette spesielt, annet enn å forsøke å kontrollere for den aktiviteten som gjøres i fritiden i våre analyser, sier han.

Metabolsk syndrom tenger behandling for å forhindre utvikling av type 2 diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Les også: Overvekt og fysisk aktivitet - bruk kroppen!

Vanligvis kan det i tidlig fase oppnås ved disiplinert egenbehandling, der man fokuserer på kosthold og nettopp - mosjon. Legen kan hjelpe til med å regelmessige kontroller av vekt, blodsukker, kolesterol og blodtrykk - for å vise at livsstilsendringene gir resultater.

Les også: Overvekt og kosthold - bli mett

Du kan lese er mer om egenbehandling og medisinsk behandling av metabolsk syndrom her