Nyhetsartikkel

De kvalme folkene på treningssenteret

Christer Falck synes helsestudio er motbydelige og fulle av kvalme folk som er opptatt av kropp. Når han trener på treningssenter, tar han på seg hodetelefonene og gjør greia si.

Temaside om Korona

Kommentar

Nylig så jeg et innslag på God Morgen Norge om programmet 16 ukers helvete som går på Discovery+. I innslaget forteller Christer Falck, som er en av deltagerne i programmet, om hvor flaut det er å gå inn på et helsestudio, for der er det mange kvalme typer som er opptatt av kropp. Absolutt alt som har med helsestudio å gjøre, er motbydelig. Men han har åpenbart funnet nytten av å trene på treningssenter, selv om det er like ekkelt som før:

- Nå har jeg begynt å ta på meg hodetelefoner, gjør min greie og går ut igjen. Jeg snakker ikke så mye og prøver å ikke kjenne på skamfølelsen når jeg ser disse 16-åringene som står og viser brystmuskler og flekser og ser seg i speilet, sier han til God Morgen Norge.

Jeg har hørt mange si mer eller mindre det samme. Det handler om de kvalme folkene som trener på treningssenter, og særlig de som ser seg selv i speilene.

Da jeg begynte å trene på treningssenter var jeg 16 år (kvalmt!). Av og til gikk jeg på aerobic med venninner, av og til svømte vi, og av og til vaset vi rundt i styrkesalen (uten å ane hva vi holdt på med). Vi holdt oss selvsagt langt unna frivektavdelingen – der alle speilene og de kvalme folkene var.

Tidlig i 20-årene fikk jeg problemer med leggene og kunne ikke lenger trene kondisjon hver dag. Det var først da jeg fikk et ordentlig styrkeprogram og begynte å følge det.

Jeg følte meg malplassert, svak og teit i styrkesalen, men ble oppfordret til å trene med frivekter. Gradvis ble jeg mer opptatt av min egen trening og øvelsene jeg skulle gjøre, og stadig mindre opptatt av hva de andre holdt på med. Noen øvelser måtte man være nøye med å gjøre helt riktig. Først da lærte jeg hva som var hensikten med disse speilene.

Plutselig en dag oppdaget jeg at jeg sto midt iblant flere svære kroppsbyggere, tittet i speilet for å sjekke at albuen ikke var høyere enn skuldrene når jeg gjorde sidehev, og merket at det ikke var det minste skummelt lenger.

De andre var slett ikke opptatt av meg og mine vekter. De gjorde også sin greie.

Vi vet at trening er viktig, og at det som er best for helsen er å trene både kondisjon og styrke. Mange foretrekker en av delene. Noen vil helst trene ute, løpe i skogen og gjøre chins i trærne. Andre synes det er hyggelig å trene inne. Kanskje trener de sammen med noen, eller belønner seg selv med å ta boblebad eller badstu etter at økten er over.

Noen synes det er dust å trene alene, når man trener så mye bedre som en del av et lag. Atter andre synes lange løpeturer er meningsløst, når det tross alt er intervaller som er tingen.

Les også: Mirakelkur for kropp og sinn

Det som er så fint med trening er at det er så mye å velge i. At det finnes noe for enhver smak. Man prøver seg frem og finner ut hva man vil med treningen. Mange vil bli sterkere, sprekere, mer utholdende, forebygge smerter, angst og plager eller tømme hodet etter en lang arbeidsdag.

Det er nettopp derfor jeg synes kommentaren til Falck er så morsom. For sist jeg var på treningsstudio og trente, opplevde jeg at de fleste rundt meg var mest opptatt av å gå inn der, gjøre greia si, og gå ut igjen. Mange trente foran speilene med hodetelefoner og snakket ikke med noen. 

Hva tenker de om folk som trener på treningssenter, tro?