Nyhetsartikkel

Er du like aktiv som en hestejente?

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at vi trener mer enn før. Men er vi mer aktive enn før?

Temaside om Korona

Kommentar.

I tenårene hadde jeg hest på for. Det vil si at jeg var i stallen seks dager i uken. Den gangen fikk jeg ofte høre, særlig av de som drev med skikkelig idrett, som fotball, at min hobby var en latmannshobby. Det var tross alt ikke jeg, men hesten, som gjorde arbeidet.

Les også: Ridning - er det god trening?

Det var ikke så viktig for meg om det var en idrett eller ikke. Jeg dro til stallen seks dager i uken. Sommer, vår og høst syklet jeg til og fra stallen – en tur på omtrent 20 minutter. Jeg møkket i boksen, bar bøtter med vann til luftegården, løp rundt på svære beiter og lette etter hester, kostet i stallen, bar høyballer, trillet trillebår på trillebår med møkk, hjalp til å leie ponnier ved leieridning, børstet og stelte, red på tur og koste meg. Om vinteren tok vi ofte bussen. Det var stort sett et stykke å gå til og fra bussholdeplassen i og med at stallene jeg red ved ofte var litt utenfor allfarvei. Stort sett var jeg i stallen i fire til fem timer om dagen. Gjerne enda lenger, hvis jeg hadde anledning.
Noen kvelder i uken dro jeg på joggetur. Jeg ville tross alt ikke være lat.

Les også: Mindre stress hos barn som får stelle hest

I dag trener jeg mye mer enn jeg gjorde den gangen. Jeg trener hver dag. Jeg jogger eller trener styrke. I tillegg går jeg turer med hunden. Noen synes det høres mye ut, men hverdagen min er ellers svært stillesittende. Sånn sett er hverdagen min ganske lik den mange andre har – vi trener mye, men beveger oss ellers lite.

Les også: Inaktivitet - en folkesykdom

Hestetegning.jpg
Da datteren min ble seks år begynte hun også med hest. Denne tegningen illustrerer godt hva en stor del av tiden i stallen går ut på.

I en amerikansk studie fra 20051 har forfattene sett på langtidstrender innen fysisk aktivitet. Der sammenlignet de tidsbruk som var frigjort til fritidsaktiviteter i 1965 med 1995. Moderne hjelpemidler har gjort husarbeidet lettere og friga tid som kunne brukes til å være mer fysisk aktive. Forfatterne fant at de fleste brukte den ekstra tiden til å se på TV eller sove. TV-titting ble den vanligste fritidsaktiviteten. Hverdagen preges av aktiviteter som krever lite energi – å kjøre bil, stillesittende arbeid, se på TV, sitte, spise, ta vare på barn og gjøre husarbeid. Bortsett fra husarbeid og barnestell, er resten stillesittende aktiviteter.

De siste tiårene har tilgangen til hjelpemidler som gjør hverdagen mindre strevsom, blitt noe vi knapt tenker over. Vi har roboter til å støvsuge og vaske gulvene. Vaskemaskiner og tørketrømler som sparer oss for å vaske for hånd og gå ut og henge klær på tørkesnoren. Vi har elektriske gressklippere (husker du hvor slitsomt det var å skubbe rundt på en manuell gressklipper?), vi har snøfreser, vi har fjernkontroller til det meste, elektriske vindusheiser i bilen, garasjeporten åpner seg bare du trykker på en knapp. Vi trenger ikke en gang å dra til byen for å kjøpe nye sko, eller til matbutikken for å kjøpe mat – alt er bare et tastetrykk unna.

Blir slike ting fanget opp i studier som ser på hvor mye vi trener?

I Norge blir hvert fjerde barn mellom seks og tolv år kjørt til skolen (tall fra 2015). Ifølge Helsedirektoratet sitter norske gutter i 11-16-års alderen i 40 timer per uke – utenom skoletiden2. Aktivitetsnivåets hovedfiender er lekser, spill på data/telefon/nettbrett, internettbruk og TV.

En finsk studie fra 20083 så på fysisk aktivitetsnivå hos voksne i perioden 1972 til 2002. Deltagerne var 59 028 menn og kvinner i alderen 25-64 år.
Resultatene viste at det fysiske aktivitetsnivået økte fra 66 prosent til 77 prosent hos menn, og fra 49 prosent til 76 prosent hos kvinner.
De yngre deltagerne var mer aktive enn de eldre deltagerne.
På samme tid ble forekomsten av fysisk krevende arbeid redusert fra 60 prosent til 38 prosent hos menn, og fra 47 prosent til 25 prosent hos kvinner. Aktivitet knyttet til reise til og fra jobb gikk ned fra 30 prosent til 10 prosent hos menn, og fra 34 prosent til 22 prosent hos kvinner.

Det har vært mange diskusjoner knyttet til trening og fedme de siste ukene. Det er særlig to tema jeg skulle ønske det ble pratet mer om. Det ene er at trening handler om mer enn å forbrenne kalorier. Det er helsefremmende på så mange måter: for muskler, skjelett, hjerte, lunger, psykisk helse, velvære – ja for mange er turen til treningsstudioet like mye en sosial begivenhet som noe man gjør for å drikke et par øl eller spise en sjokolade med bedre samvittighet.

Les også: Mirakelkur for kropp og sinn

Det andre jeg har savnet er at man ikke bare snakker om trening, men også om aktivitetsnivå. At alle de små tingene man ikke tenker så mye på, teller de også. Å henge klær ut på tørkesnora. Å la være å kjøpe den robotstøvsugeren eller snøfreseren – hvis man kan.
Å sykle eller gå til jobben om man kan. Er man ute og gjør slike ting, kan man kanskje være så heldig å se et rådyr eller et ekorn. Kanskje man møter en bekjent og slår av en prat også.
Man trenger ikke å kalle alt dette trening. Man kan kalle det opplevelser.

For i de årene jeg var i stallen hver dag – uansett vær og dagsform - opplevde jeg mer, på godt og vondt, enn jeg har gjort i andre livsfaser. Det var en fin tid. Samtidig forbrukte jeg nok langt flere kalorier enn mange av de som gikk på trening to-tre ganger i uka og trente skikkelig.

Hestebilde3.jpg

Kilder

Referanser

  1. Transportation Research Board. Does the Built Environment Influence Physical Activity?: Examining the Evidence -- Special Report 282. The National Academies of Sciences, Engineering and Medicine 2005. www.nap.edu
  2. Helsedirektoratet: Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom nhi.no
  3. Borodulin K, Laatikainen T, Juolevi A, Jousilahti P. Thirty-year trends of physical activity in relation to age, calendar time and birth cohort in Finnish adults. European Journal of Publis Health 2008; 18 (3): 339-344. academic.oup.com
  4. Statistisk sentralbyrå: Vi trener mer enn før www.ssb.no