Nyhetsartikkel

Fysisk aktivitet og psykiske lidelser

Trening som behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert ved enkelte former for psykiske lidelser.

Mange kan få psykisk sykdom i løpet av livet. Faktisk viser tallene at halvparten av oss kan få behov for behandling for en psykisk lidelse. Forskere mener at fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde og forbedre vår psykiske velvære på en rekke måter.

Trening kan virke positivt for mennesker med milde depresjoner - og på samme måte være med å forebygge depresjon og angst. Årsaken til dette kan være at fysisk aktivitet gir kjemiske endringer i hjernen, som har en positiv innvirkning på humøret vårt. Noen forskere tror trening bidrar til bedre velvære fordi det gir en følelse av større selvtillit, selvkontroll og evne til å gripe utfordringer.

Det er kanskje lett å tro at hjerne og kropp fungerer hver for seg - men hva du gjør med kroppen din kan ha stor effekt på hvordan du føler deg mentalt. Å være aktiv, betyr ikke at du trenger å tilbringe timer i treningsstudio, hvis det ikke passer for deg. Finn fysiske aktiviteter som du liker og som passer inn i din hverdag.

Les også: Motivasjon og tid til trening

Det har lenge vært kjent at regelmessig fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsa. Men selv om dette er dokumentert, skriver Helsedirektoratet i heftet "Fysisk akitivitet og psykisk helse" fra 2010 at helsetjenesten ikke benytter trening som et ledd i behandlingen av psykiske plager godt nok.

Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, er effekten av fysisk aktivitet ved milde til moderate former av depresjon og ved kronisk tretthetssynrom godt dokumentert. Egil W. Martinsen skriver i denne artikkelen at i disse tilfellene er fysisk aktivitet et alternativ til de tradisjonelle behandlingsformene, men det kan også være nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme. Forfatteren skriver at siden effekten av fysisk aktivitet er så godt dokumentert, vil trening være viktig for folkehelsa også på dette området1.

Ungdom

I en fagartikkel fra psykologitidsskriftet, har forfatteren Ann-Merete J. Bremnes undersøkt elever i den videregående skolen, og sett på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse. Hun skriver at sammenhengen mellom mental helse og fysisk aktivitet er godt dokumetert blant voksne, men mindre blant ungdom.

Undersøkelsen er gjort blant 290 elever i videregående skole, og viser en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og flere mål på psykisk helse. Verre er det at kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det anbefales at barn og unge bør være fysisk aktive med både moderat og høy intensitet minimum 60 minutter per dag, men kun halvparten følger altså disse anbefalingene.

Les også: Fysisk aktivitet - en mirakelkur for kropp og sinn

Når ungdom deltar og mestrer fysisk aktivitet, kan dette være med på å styrke den positive oppfatningen man har av seg selv. Forfatteren av denne artikkelen peker også på at ungdom som blir i bedre fysisk form, kan få en mer positiv sosial tilbakemelding fra andre - noe som igjen vil kunne resultere i bedring av selvoppfatningen.

Også andre studier viser det samme: Fysisk aktivitet kan bedre selvfølelsen til barn og ungdom. Samtidig viser en rekke studier at stillesittende aktiviteter som å se på tv eller spille dataspill, ikke virker positivt på den mentale helsen.

Les også: TV gjør deg deppa

Hvor mye og ofte?

Helsedirektoratet skriver i opplysningheftet "Fysisk akitivitet og psykisk helse" at fysisk aktivitet er en selvhjelpsmetode i forhold til psykiske lidelser, men at mange med alvorlige psykiske problemer ofte kan være i dårlig fysisk form, og at de trenger hjelp til å komme i gang.

Desverre vet vi at aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, sosialt skjevfordelt og viser en negativ utvikling. Ifølge Folkehelseinstituttet er Norge et av få land i verden som har kartlagt det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen ved å bruke aktivitetsmålere. Kartleggingen tyder på at aktivitetsnivået er lavere enn man tidligere har trodd. Kun én av fem voksne (20-85 år) tilfredsstilte anbefalingene om minimum 30 minutter moderat aktivitet per dag.

Så til den gode nyheten: Forskning viser at det ikke er mye som skal til for at trening skal ha en effekt på den mentale helsa. Også i denne sammenhengen er det anbefalingen om 30 minutter fysisk aktivitet daglig med moderat aktivitet som gjelder, men helseffekten øker om man øker mengden og intensiteten. Er formen svært dårlig fra før, kan helsegevinsten være stor bare ved å begynne.

Les også: Hvordan komme i gang med treninga

Det er ikke alle psykiske lidelser som er like godt dokumentert når det kommer til effekten av trening. Men når det gjelder milde og moderate depresjoner, er den positive effekten av trening godt dokukmentert. Som tidligere nevnt, viser noen studier at fysisk ativitet kan sidestilles med antidepressiva i behandlingen av depressive symptomer.

Forskning har også dokumentert at fysisk aktivitet har en forebyggende effekt og er et viktig supplement til tradisjonell behandling.

Hvorfor hjelper trening?

Men hva er det som gjør at fysisk aktvitet har innvirkning på den mentale helsa? En forklaring er at trening gjør noe med adferden vår. Mennesker som er deprimerte, kan ofte bli passive og trekke seg tilbake - og kanskje isolere seg selv fra omverdenen. En effekt ved fysisk aktivitet er at man kan få positive tanker, bedre selvtillt og selvkontroll - noe som igjen kan bidra til å redusere depresjonen. Men det finnes også andre forklaringer på effekten av trening: Ved dype depresjoner reduseres hjernens innhold av serotonin og noradrenalin. Dyrestudier har vist at intens fysisk aktivitet øker hjernens innhold av disse stoffene.

Mange mener også at fysisk aktivitet frigjør endorfiner - kroppens egenproduserte morfinstoffer. Den forbigående økning av endorfinnivået, kan dermed bidra til å forklare treningens psykologiske effekt.

Fysisk aktivitet og angstlidelser

Mens depresjoner og fysisk aktivitet er godt dokumentert, er det mindre dokumentasjon når det kommer til angstlidelser. Men studier viser likevel at angst og spenningsnivå blir redusert etter en treningsøkt. En rapport, som er publisert i BMJ Sport, viser at fysisk aktivitet kan redusere symptomer på angst, men ikke like effektivt som antidepressiva.

Forskere fra England har i denne studien samlet informasjon fra randomiserte, kontrollerte studier for å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og angstlidelser. Forskerne kom fram til at mennesker som sliter med panikkangst, kan oppleve at fysisk aktivitet vil redusere symptomene. Likevel viser deres gjennomgang at trening er mindre effektivt enn antidepressiva. Studien viser også at det ikke er noen forskjeller mellom aerob og anaerob aktivitet når det gjelder å redusere symptomer på angst, samtidig som de ikke kan se om det er lett mosjon eller moderat til intensiv trening som er mest effektivt ved angstlidelser.

Også en Cochrane-oversikt om dette temaet viser at flere varianter av trening kan gi nytte. Det kan være høy eller lav intensitet, foregå i grupper eller individuelt. Resultatene viser heller ikke her noen forskjell på aerob og anaerob trening.

Les mer om Cochrane-oversikten her

Andre psykiske plager

Selv om det ikke er bekreftet i kontrollerte forsøk, har mange rus- og alkoholavhengige erfart at trening kan dempe abstinensreaksjoner, og tilbakefallsfrekvensen er lavere hos pasienter som deltar i regelmessig fysisk trening.

Ved kronisk tretthetssyndrom er effekten av fysisk aktivitet dokumentert i kontrollerte forsøk, mens et av forsøkene viser at trening var mer effektivt enn antidepressive medikamenter.

Det ser ut til at trening kan redusere symptomene og gi bedre sosial funksjon for schizofrene langtidspasienter, men også her mangler det kontrollerte forsøk.

Les mer i Egil W Martinsens temaartikkel: Fysisk aktivitet og sinnets helse

Kilder

Referanser

  1. http://www.fhi.no/artikler/?id=89311