Nyhetsartikkel

Helgetrening - er det nok?

Kan det gi like god helseeffekt å trene ei hardøkt i uka, sammenlignet med å spre trening utover alle dagene?

Er du en av dem som kun har tid til å trene i helgene?

En nylig publisert studie i tidsskriftet JAMA viser at risikoen for tidlig død er nesten like lav for den som legger all treninga til helga, som for den som er fysisk aktiv hver dag.

For mange kan det bli knapt med tid til å rekke trening i hverdagen, og de gjennomfører derfor en eller to økter i løpet av helgedagene.

I en studie der over 60 000 voksne i England og Skottland deltok, undersøkte forskere helseeffekten av å trene en eller to ganger i uka sammenlignet med de som trener oftere.

De av deltagerne i studien som fordelte treninga utover hele uka, hadde 35 prosent lavere risiko for død enn inaktive voksne, 41 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og 21 prosent lavere risiko for å dø av kreft.

For de som sverget til fysisk aktivitet i helgene, var ikke resultatene så mye dårligere: 30 prosent lavere risiko for å dø tidlig sammenlignet med inaktive voksne. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var tilnærmet lik gruppa som trente regelmessig, mens risikoen for å dø tidlig av kreft var 18 prosent.

Les også: Inaktivitet - en folkesykdom

Mer tid i helga

Trening

De fleste har trolig blitt informert om myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet: 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med høy fysisk aktivitet i uka.

Les også: Fysisk aktivitet: Mirakelkur for kropp og sinn

Disse retningslinjene er forbundet med en betydelig redusert risiko for å utvikle et bredt spekter av sykdommer, og for å dø for ung.

Retningslinjene foreslår også at for å gjøre det praktisk gjennomførbart, kan man vurdere å bytte fem moderate 30-minutters økter med et tilsvarende antall korte økter med hardere intensitet.

Men mange oppfyller ikke anbefalingene om fysisk aktivitet.

De nyeste dataene fra Helsedirektoratet viser at objektivt registrert fysisk aktivitet viser samlet sett at én av tre (32 prosent) oppfyller minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet.

Men det er grunn til å tro at endel legger treninga til helgene - når de har mer fritid.

Når forskerne bak studien skulle sammenligne grupper, delte de opp deltagerne i flere kategorier:

De som aldri trente, ble definert som inaktive. De som oppfylte minimumsanbefalningene, ble definert som tilstrekkelig aktive. Så var det selvfølgelig også en kategori for de som kun trente i helgene. I denne gruppa var det flest menn, og et stort flertall (omtrent 90 prosent) rapporterte om at de trente krevende idretter som løping, sykling eller lagidrett som fotball.

Les også: Eldre som trener får formidabel gevinst

Kvalitet kontra kvantitet

Forfatterne skriver i sin studie at helsefordelene ved å trene regelmessig, men ikke ofte, er lite kjent.

De skriver mot slutten av rapporten at et av de mest slående funnene i denne studien var at en eller to økter per uke med moderat eller kraftig intensitet i fritiden var tilstrekkelig til å redusere risikoen for alle årsaker av død - uavhengig av hvordan de forholdt seg til retningslinjene om fysisk aktivitet.

Det betyr at kvaliteten kan være viktigere enn kvantiteten.

De skriver også at denne studien tyder på at få økter med aktivitet, som kan være lettere å tilpasse en travel livsstil, gir store helsemessige fordeler, selv blant overvektige og de med store risikofaktorer.

Les også: Korte treningsøkter med høy intensitet best for et langt liv

Kilder

Referanser

  1. O'Donovan G, Lee I, et al. Association of “Weekend Warrior” and Other Leisure Time Physical Activity Patterns With Risks for All-Cause, Cardiovascular Disease, and Cancer Mortality. JAMA Intern Med 2017. DOI:10.1001/jamainternmed.2016.8014 DOI