Informasjon

Fysisk aktivitet, hjertekarsykdom, metabolsk syndrom og diabetes type 2

Trening reduserer risikoen for å utvikle mange sykdommer.

Personer som er regelmessig fysisk aktive, har gunstigere risikoprofil enn de fysisk inaktive. Fysisk passive personer har dobbelt så høy risiko for å utvikle koronar hjertesykdom som de fysisk aktive.

Hjerte- og karsykdommer (HKS) omfatter sykdommer i selve hjertet, hjertets kransartertier (koronarkar) og karsystemet til resten av kroppens organer med sykdommer i hjernekar, nyrekar og perifere kar som de viktigste. Koronar hjertesykdom er ansvarlig for mer enn halvparten av alle dødsfall fra HKS, som igjen utgjør bortimot halvparten av dødsfallene i Norge. Hjerteinfarkt som dødsårsak øker med alderen.

Høyt blodtrykk rammer 10-15% av den voksne befolkning og er en viktig risikofaktor for hjerneslag og hjerteinfarkt. Høyt blodtrykk er egentlig ikke en sykdom, men en del av et syndrom med mange risikofaktorer for HKS (se nedenfor).

Personer som er regelmessig fysisk aktive, har gunstigere risikoprofil enn de fysisk inaktive. Størst forskjell i antallet nye tilfeller av HKS finner vi mellom de fysisk inaktive og de moderat fysisk aktive. Fysisk passive personer, både menn og kvinner, har således dobbelt så høy risiko for å utvikle koronar hjertesykdom som de fysisk aktive.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for plutselig død selv hos personer med langt fremskreden åreforkalkning (aterosklerose). Forsøk viser 25% lavere forekomst av hjertedød blant menn som deltar i hjerterehabilitering hvor fysisk trening inngår, sammenlignet med de som ikke deltar.

Metabolsk syndrom og diabetes type 2

Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for HKS og er et begrep som ikke er entydig definert. I følge WHO krever diagnosen metabolsk syndrom tilstedeværelse av nedsatt insulinfølsomhet/glukosetoleranse eller diabetes type 2 samt to eller flere av følgende faktorer:

  • Høyt blodtrykk
  • Ugunstig blodfettprofil
  • Fedme
  • Økt tendens til blodkoagulering

Regelmessig fysisk aktivitet virker gunstig inn på alle disse risikofaktorene samtidig. I et land med typisk vestlig levesett som vårt vil kanskje femteparten av befolkningen ha mer eller mindre utviklet metabolsk syndrom. Syndromet rammer altså et betydelig høyere antall enn det er personer med konstatert diabetes, som utgjør ca. 250.000 personer. Fra et helsemessig og samfunnsmessig synspunkt må en betrakte denne gruppen som like viktig som gruppen med diabetes.

Av den norske befolkning har 3,1 % diabetes og 2,7% har diabetes type 2. Antallet diabetespasienter, både i Norge og ellers i store deler av verden, er raskt økende.

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle diabetes type 2 betydelig. De personer som har størst risiko for å utvikle diabetes type 2 ser ut til å ha best effekt av regelmessig fysisk aktivitet.

Når det gjelder effekten av fysisk aktivitet i behandlingen av diabetes type 2 er dokumentasjonen ikke spesielt sterk og resultatene fra ulike studier spriker. Personer med nylig oppdaget diabetes type 2 synes å ha størst effekt av fysisk trening.

Konklusjon

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer generelt og koronar hjertesykdom spesielt.

Regelmessig fysisk aktivitet eller god kondisjon er gunstig assosiert til blodlipider, blodtrykk, insulinfølsomhet og overvekt. Økt fysisk aktivitet kan påvirke disse faktorene i gunstig retning samtidig. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle diabetes type 2 betydelig.