Nyhetsartikkel

Hjertepasienter og hjemmetrening

Etter et hjerteinfarkt er trening en viktig del av rehabiliteringen. Inger-Lise Aamot (bilde) ved NTNU i Trondheim har gjennomført et doktorgradsarbeid om effekten av å trene hjemme for mennesker med hjerte- og karproblemer.

Hopp til innhold

  1. Hjemmetrening fungerte best
  2. Unngå start-angina

Vis hele teksten

Fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt er viktig. Hjertet skal trenes opp igjen, og da kan det være nødvendig å presse kroppen.

Inger-Lise Aamot studerte i sitt doktorgradsarbeid intervalltrening utført både hjemme og under nøye kontrollerte forhold på sykehuset.

Les også: Trening etter hjerteinfarkt

Trening med høy intensitet har vist seg å være den beste måten å trene opp et sykt hjerte. Det er ikke lett å holde høy intensitet lenge, derfor er intervalltrening en god treningsmetode og en viktig del av hjerterehabiliteringen. Treningen gir økt arbeidskapasitet, bedret livskvalitet og er trolig like viktig som medikamentell behandling for mange infarktpasienter.

- Intervalltrening er ypperlig for hjertepasienter. Dette er trening som utfordrer hjertets pumpeevne. Treningen vil dermed øke hjertets slagvolum og minuttvolum, sier Aamot, som sverget til 4 ganger 4 - intervaller med aktiv pause da hun utførte studien på hjertepasientene.

I den aktuelle studien deltok 90 pasienter i et 12 ukers langt treningsprogram. Deltagerne ble tilfeldig trekt til å enten trene hjemme, på tredemølle eller i gruppe. De to sistnevnte gruppene trente under kontrollerte forhold på sykehuset. De som trente hjemme, styrte treningen selv.

Både de som trente hjemme og de som trente på mølle, løp eller gikk i motbakke under intervallene. De som trente i gruppe trente i sal med ulike apparater - også her med det samme intervallprinsippet.

Felles for alle gruppene var altså at de trente intervaller: fire ganger fire intervaller to ganger i uka. Deltakerne kunne selv kontrollere intensiteten i treningen ved hjelp av pulsklokke.

Studien til Aamot er publisert i European Journal of Preventive Cardiology. Du kan lese et sammendrag av studien her

Hjemmetrening fungerte best

Alle pasientene ble testet på tredemølle først, slik at Aamot og hennes kolleger var trygge på at deltagerne kunne trene med høy intensitet. Alle brukte pulsklokke for å sikre seg at de kom opp i 85 til 95 prosent av makspuls under intervallene.

Resultatene viste at de som trente på tredemølle, økte oksygenopptaket betydelig mer enn de som trente hjemme, siden det var flere i hjemmetreningsgruppa som ikke greide å fullføre programmet.

- Når vi analyserte data på kun de som hadde fullført treningsprogrammet, var det imidlertid ingen forskjell mellom gruppene, sier Aamot.

De som trente hjemme, hadde en økt sannsynligheten for at de fikk en mer aktiv livsstil senere. Dette vet hun, siden pasientene ble fulgt opp ett år etter avslutningen av den første studien. Tester etter ett år, viser at O2-opptaket hos deltagerne ikke har gått ned, og at det er en tendens til at hjemmetrenerne opprettholder treningen i større grad enn andre.

Aamot forteller at hjemmetreningen krever mer motivasjon, men når deltagerne kom i gang, gikk det svært bra med denne gruppen.

Les også: Anbefaler styrketrening for bedre hjertehelse

Hun presiserer at en ikke ukritisk skal si at alle bør trene hardt.

Det er noen tilstander (hjertesykdommer) der en ikke skal trene. Dette er blant annet ustabil angina,(skal behandles først), ukompensert hjertesvikt og alvorlig aortastenose. Ved alvorlige rytmeforstyrrelser og klaffelekkasjer bør man avklare med lege før trening.

- Men på generelt grunnlag, etter gjennomført akuttbehandling og der pasientene er blitt stabile, kan de både trene og trene hardt, sier Aamot.

Les også: Mosjon og hjertesykdom