Intervju

Hvordan påvirker mensen kvinners prestasjoner i idrett?

Like før eggløsning presterer kvinner bedre i en fysisk test enn andre perioder av menstruasjonssyklusen. Det viser en studie fra Norges Idrettshøgskole.

Henriette Åserud har i sin mastergrad undersøkt hvordan menstruasjonssyklusen påvirker prestasjonen hos kvinnelige idrettsutøvere.

Undersøkelsene hun har gjort, viser at hvor kvinnene er i syklusen, har innvirkning på den fysiske prestasjonen.

Kritiske faser

- Fra før vet vi at østrogen og progesteron påvirker en rekke fysiologiske parametre. Derfor tenker man at toppene i hormonkonsentrasjon kanskje kan påvirke idrettsprestasjonene, sier Åserud.

I sin studie har hun konsentrert seg om de kritiske fasene i menstruasjonssyklusen tilknyttet hormonfluktuasjon, som er tidlig og sen follikkelfase der østrogenkonsentrasjonen er på sitt henholdsvis laveste og høyeste, og midtre lutealfase der progesteronkonsentrasjonen har økt.

Men hvordan var det egentlig igjen - med de ulike fasene av menstruasjonssyklusen? Før vi går videre: La oss ta en gjennomgang av menstruasjonssyklusen:

Menstruasjonssyklusen og hormonene

- Det er i hovedsak de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron som er i sving under menstruasjonssyklusen. Ved starten av syklusen, er begge de to hormonene lave, forteller Åserud.

Menstruasjonssyklusen separeres av eggløsningen inn i to hovedfaser: follikkelfasen og lutealfasen. Videre deles gjerne follikkelfasen inn i en sen og tidlig fase.

Menstruasjonssyklusens første fase starter med dag 1 av menstruasjon. Her skiller hypofysen ut follikkelstimulerende hormon (FSH) som stimulerer folliklene i eggstokkene.

- Folliklene vokser og etter hvert er det én follikkel som blir utvalgt til å gjennomføre selve eggløsningen. I takt med at follikkelen vokser, får vi utskillelse av østrogen. Progesteronnivået holder seg lavt under hele follikkelfasen, mens østrogen er på sitt høyeste like før eggløsning, forklarer Åserud.

Follikkelfasen varer altså til eggløsning, som er cirka midtveis i syklusen. Når eggløsning er et faktum, er vi over i lutealfasen.

- Når follikkelen sprekker, skjer selve eggløsninga. Follikkelen som blir igjen i eggstokkene skrumper sammen og danner det gule legemet - som produserer progesteron. Nå er vi over fra eggløsningen til neste fase, lutealfasen, som er fasen fra eggløsning til 1. menstruasjonsdag. Progesteronkonsentrasjon øker mye i denne perioden, sier Åserud.

Det gule legemet produserer progesteron helt til morkaka eventuelt overtar - men da må det ha skjedd en befruktning. Hvis det ikke skjer en befruktning, tilbakedannes det gule legemet. Det destrueres, og da faller progesteronnivået. Samtidig med dette har livmorslimhinnen blitt stimulert slik at det kan ta imot et befrukta egg. Når det ikke skjer - og progesteronkonsentrasjonen faller - støtes livmorslimhinna ut. Det er dette som er selve menstruasjonsblødningen.

- Det er en symfoni som skjer hver måned. Det er helt utrolig, sier Åserud.

 Undersøkte spensten

Tilbake til studien på idrettskvinnene og deres prestasjoner:

I studien deltok totalt 10 naturlig menstruerende kvinner og 10 p-pillebrukere. Alle kvinnene var godt trente og de kom fra ulike idretter.

- Vi valgte å teste svikthopp, som er en veldig anvendbar og fin test å bruke. Dette er et godt mål på eksplosiv muskelstyrke i beina som er veldig viktig i mange idretter, sier Åserud.

Hun så altså på hvordan maksimal hopphøyde ved et vertikalt spensthopp som ble utført stående på en kraftplattform, varierer gjennom en menstruasjons- og p-pillesyklus hos unge trente kvinner.

- Det er i idrettspopulasjonen dette er mest relevant og mest kritisk. Men også for hvermannsen er det fint å vite at man kan prestere ulikt og at dagsformen kan påvirkes og variere ut fra menstruasjonssyklusen, sier hun.

Presterer best rett før eggløsning

Resultatene viste at det var få forskjeller å spore blant kvinnene som brukte p-piller: ulike tidspunkt av en p-pillesyklus påvirket ikke prestasjonene.

De som var naturlig menstruerende, ble testet i de tre fasene: tidlig og sen follikkelfase og midtre lutealfasen.

- Hos de naturlig menstruerende kvinnene fant vi at de hoppet 4-5 prosent høyere midtveis i syklus, sammenlignet med hva de gjør under selve menstruasjonen.
Kvinnene presterte altså best i sen follikkelfase, rett før eggløsning.

- Er dette en stor økning?

- Det kan sammenlignes med hva man kan forvente av økning etter 10-12 uker med spensttrening. Alle deltagerne hadde en økning. Så det er en betydningsfull forskjell for utøverne.

- Var dette forventet?

- Ja, det ble gjort en stor metaanalyse i 2020, der man så en liten negativ effekt av tidlig follikkelfase på treningsprestasjon. Så om du snur på det og sier at man presterer dårlig i tidlig follikkelfase, var det forventet.

- Så presterer man bedre rett før eggløsning, eller underpresterer man under menstruasjonen?

- Det er det store spørsmålet, vi vet ikke helt hvorfor dette skjer. Østrogen øker, det er et anabolt hormon, altså et oppbyggende hormon. Det virker positivt på skjelettmuskulatur og bein og også på nervesystemet. Det kan ha mange positive effekter. Dette ser vi i overgangsalderen også: når østrogen faller, vil muskelmasse, styrke og bein blir dårligere. Men selv om vi vet at østrogen er positivt, er det vanskelig å si om endringene vi ser er direkte knyttet til hormonkonsentrasjonene i menstruasjonssyklusen. Eller om det har med at mange får ulike plager under menstruasjon som smerter og sterke blødninger og at det er dette som påvirker resultatet, sier Åserud.

- Bør kvinner ta hensyn til menstruasjonssyklusen når de trener?

- Enkelte studier har vist at det å øke treningsfrekvensen i follikkelfasen gir bedre styrketreningsresultater enn å øke treningsfrekvensen i lutealfasen. Treningsstudiene er derimot for få til at vi kan gi det som en generell anbefaling. Vi har også for liten kunnskap om hvorfor noen utøvere presterer ulikt i gitte faser av syklusen, sier Åserud.

Lite forskning på kvinner

Åserud forteller at kvinner er kraftig underrepresentert i idrettsforskningen.
Dette har vært noe av drivkraften bak undersøkelsen hennes og som hun gjerne ønsker å forske mer på i framtiden om hun får muligheten.

Hun sier at å gjennomføre forskning på kvinner tar mer tid og koster mer penger.
- Kvinner har et varierende hormonmiljø, og hormonvariasjonen til kvinner er vanskelig å kontrollere for i en forskningssammenheng. Å forske på menn kan være både mindre tidkrevende og kostbart. Når en skal forske på noe, ønsker man gjerne å kontrollere for flest mulig variabler og det kan være noe mer utfordrende å gjøre hos kvinner, sier Åserud.

- Og så har det med kultur å gjøre også. Det er mange mannlige forskere, det kan være uvitenhet rundt kvinnekroppen og mye av idretten er drevet av menn. Vi skal ikke langt tilbake i tid før kvinner ikke fikk delta i idrett, avslutter Åserud.