Intervju

Kan for mye trening skade hjertet?

Hjertet trenger trening. Jo mer vi trener, jo friskere blir hjertet. Men kan det bli for mye trening? Og ved hvilken treningsmengde er denne grensa nådd? NHI.no har spurt forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, Tomas Stølen.

Trening er ikke bare sunt for hjertet, det påvirker hele kroppen og studier har lenge konkludert med at trening er positivt både for fysisk og psykisk helse. Men så kommer avisoppslagene som kan fortelle at ikke all trening er bra: kan mye og langvarig trening være skadelig for hjertet?

Men først: Hva skjer med hjertet når vi trener? Og hvorfor trenger hjertet bevegelse?

- Når vi trener, øker hjertet sin frekvens. Pumpekapasiteten til hjertet øker når vi er i aktivitet. Det er fordi kroppen trenger mer oksygen og andre næringstoffer, og da må hjertet pumpe mer for at kroppen skal klare å yte, sier Tomas Stølen, forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. Stølen tilhører forskningsgruppen "Group of molecular and cellular cardiology (GMCC)".

- Når dette blir gjentatt flere ganger, tilpasser hjertet seg den belastningen det er blitt utsatt for tidligere. Dermed er det bedre rustet til neste gang det blir en hard påkjenning.

Mye bevegelse er bedre enn lite

Stølen forteller at hjertet er litt spesielt sammenlignet med andre muskler siden det aldri hviler. Men selv om det slår hele tiden, har det en veldig stor reservekapasitet. For at du skal bruke den reservekapasiteten, må du anstrenge deg.

- Slik er det med musklene ellers i kroppen også. For at de skal bli sterkere eller mer utholdende, må du bruke dem. Du må opp i puls og få hjertet til å jobbe hardt for at hjertet skal klare å bli sterkere. Derfor er mye bevegelse bedre enn lite, sier han.

Dette er også årsaken til at hard bevegelse er bedre enn rolig bevegelse: Gjør du noe med høy intensitet, må hjertet jobbe hardere.

Han sier at mennesker som trener mye, har større hjerte. Det medfører ingen risiko. Heller ikke om man brått slutter å trene.

- Historisk sett har et stort hjerte vært forbundet med hjertesykdom. Hjertesykdom har vært mye utforsket, og når man så at folk som trente mye hadde stort hjerte, ble denne slutningen dratt.

Men at normale, friske, trente mennesker har stort hjerte, har ingen negativ effekt. Det finnes ikke noe dokumentasjon på at dette er farlig, sier Stølen.

Hjerteflimmer

- Kan det bli for mye trening for hjertet?

- Det er omstridt. Det finnes noen rapporter som sier at for mye trening kan være negativt. Det er risikoen for hjerteflimmer i forbindelse med mye trening over lang tid som er best etablert. Hjerteflimmer er arytmi i forkammerene i hjertet, såkalt atrieflimmer. Og dette er det en betydelig økt risiko for blant folk som har trent mye i løpet av livet, forklarer Stølen og fortsetter:

- En av risikofaktorene for forkammerarytmi er forstørret forkammer med fibrose eller bindevev i veggen på forkammeret. Blant de som har trente mye og lenge, er det en risiko for dette, sier han.

- Vil de som trener mye, oppdage hjerteflimmer tidligere og dermed blir overrepresentert?

- Nei, det er mye som tyder på at det ikke er tilfelle, sier Stølen.

- Er hjerteflimmer farlig?

- Den største risikoen ved atrieflimmer er at det øker sjansen for slag: atrieflimmer er en av de fremste årsakene til slag. For mange oppleves atrieflimmer som veldig ubehagelig, men det er ikke dødelig i seg selv. Noen merker knapt at man har det, dette varierer veldig. Men du skal ikke undervurdere ubehaget og risikoen, sier Stølen.

Har likevel best helse

Samtidig vil han understreke at utøvere som har trent hele livet og som har artrieflimmer, har bedre helse og lever lenger enn gjennomsnittsbefolkninga.

- Så det er ikke snakk om at de er veldig syke på noen som helst måte, sier han

- Må man passe seg for å trene hardt?

- Kanskje ikke. De som får atrieflimmer, må til lege og til utredning og få et tilpassa opplegg for seg selv. I mange av tilfellene kan man behandle dette og bli frisk. Men her er det veldig store individuelle forskjeller, så jeg kan ikke gi et generelt råd. Det viktigste er å oppsøke hjelp fort, sier han.

Stølen forteller at atrieflimmer er den mest studerte bieffekten av trening på hjertet.

- Men det er andre bieffekter også. Etter harde konkurranser som ultramaraton, er det registrert en veldig liten nedgang i hjertefunksjon. Studier tyder på at ejeksjonsfraksjon (et av de viktigste enkeltmålene på hjertets pumpeevne) i venstre ventrikkel reduseres med to prosent etter en ultramaraton. Men dette blir fort bra igjen og er ikke en effekt som varer lenge. Samtidig viser andre studier at det er høyresiden av hjertet - høyre hovedkammer - som kan bli mer påvirket, og det kan vare i opp mot ei uke etterpå, forklarer Stølen.

Han forteller at mer langvarige bivirkninger kan være arrdannelse/fibrose på høyresiden som kan føre til redusert hjertefunksjon og rytmeforstyrrelser i hovedkamrene.

- Men dette er sjeldne hendelser, og studier tyder på at ved å stoppe og trene en periode, går arrdannelsene tilbake. Det er helt klart at det er forårsaket av mye trening, men hvorfor bare noen veldig få rammes, er ukjent. Disse hendelsene er observert hos personer som over mange år har drevet hardt med ultramaraton og andre lange konkurranser, sier han.

Dårlig tallgrunnlag

- Hva er for mye trening i omfang og mengde om man skal unngå hjerteflimmer?

- Da må man trene mer enn en vanlig mosjonist. Det er gjort undersøkelser på mosjonister som har gått Birkebeinerrennet i mange år, og de trener langt over snittet. I denne gruppa er det sett økt risiko for atrieflimmer.

Stølen understreker at det likevel ikke finnes noen ordentlige studier som gir svar på hva som er for mye og hva som ikke er for mye trening i denne sammenhengen.

- Til tross for at det er en overhyppighet med atrieflimmer blant de eldre utøverne, vil de aller fleste ikke få det. Og det er dette som også gjør det vanskelig: Det kan være noe som gjør at disse utøverne er ekstra disponert for atrieflimmer. Det er ingen studier som sikkert kan si hva det kommer fra og hva som er terskelen for for mye trening.

- Men hva tror du er grensa for hva som er risikabel mengde trening?

- Når man begynner å nærme seg ekstreme situasjoner og treningsmengder, begynner tallgrunnlaget å bli så dårlig at det er vanskelig å si noe sikkert om dette. Det vi kan si, er at toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter er blant de mest friske menneskene i verden. Så at toppidrett er usunt, er en myte. De har den beste helsa, de lever lengst, sier han.

Å gi et svar på hva som er for mye trening med tanke på negativ hjertehelse, vil Stølen altså ikke begi seg ut på.

- Det er ikke et godt svar på hva som er for mye. Det er veldig store individuelle forskjeller. De fleste kan kanskje trene så hardt og mye de vil uten at de får atrieflimmer, mens andre kan få det med 70 prosent av samme treningsmengde.

Helsegevinsten forsvinner

Stølen sier det er en kjensgjerning at det er en økende trend med artrieflimmer blant supermosjonistene. Dette er en stor gruppe som trener veldig mye. Det kan være snakk om fire, fem eller til og med åtte ganger mer enn anbefalingen på 150 minutter moderat trening i uka over mange år.

Det Stølen kan si om treningsmengde og risiko er dette:

- Vi vet at det er bedre jo mer du trener. Derimot er det noen veldig få og små studier som sier at om det blir for mye, er det usunt og du blir mindre frisk enn normalt friske. Når du samlet sett ser på alle studiene, viser det seg at når du begynner å nærme deg veldig store treningsdoser, er ikke helsegevinsten særlig stor lenger. Dette flater ut.

- Når flater det ut?

- Utflatingen skjer før fem ganger anbefalingen, ifølge studier. Noen studier viser at om du øker de anbefalte 150 minuttene med moderat trening i uka med tre ganger, ser det ut til at helsegevinsten flater ut. Og da snakker vi om moderat trening. Det blir rundt 10 timer i uka, og det er ikke veldig mye.

- Om høyintensitetstrening fører mer risiko med seg, vet man ikke. Det finnes ingen ting som tyder på at langvarig høyintensitetstrening er farligere enn langvarig mye trening på lavere intensitet. Det handler mer om den tida hjertet er under høy belastning. Men dette er spekulasjoner, det finnes ikke gode tall på dette, sier Stølen. 

Selv om konklusjonen er at man ikke vet, er også dette et perspektiv ved saken:
- Hvis du ser på treningsrelaterte dødsfall og analyserer dette, er det i 97 prosent av tilfellene en underliggende sykdom som ligger bak dødsfallene. Og da er det så lave tall vi snakker om, at å vinne i lotto er ganske mye mer sannsylig, avslutter Stølen.