Nyhetsartikkel

Maraton og hjertesykdom

Forskere har funnet at maratonløpere har større mengder plakk (forkalkninger) i blodårene enn sofasliterne. Årsaken kan være at treningsmengden blir så høy, at ulempene overstiger fordelene.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Missouri Medicine i mars/april 20141.

Studier har vist at maratonløp har en gunstig innvirkning på en rekke risikofaktorer for hjertesykdom. Hypotesen også for denne studien, var at det å løpe maratonløp i flere år, beskytter mot koronar aterosklerose (åreforkalkning). Forfatterne testet dette ved å vurdere koronarplakk hos maratonløpere, og kontrollere det opp i mot en stillesittende kontrollgruppe.

Kan forårsake hjerteinfarkt

Deltagerne i studien var 50 menn med en gjennomsnittsalder på 59 år, som hadde løpt minst et maratonløp i året i 25 år. Kontrollgruppen var 23 menn som ikke trente. Paradoksalt nok viste studien at maratonløperne hadde økt forekomst av arterieplakk. Deltagerne som løp maraton, hadde lavere vekt, lavere blodtrykk, lipider, ingen av dem hadde diabetes (det hadde 17 prosent i kontrollgruppen). De hadde også lavere hvilepuls enn kontrollgruppen, og høyere andel av det gode HDL-kolesterolet. Likevel hadde de økt totalt plakkvolum, både av forkalkede plakk og ikke-forkalkede plakk. Mengden ikke-forkalkede plakk er særlig uheldig - det er en mykere kolesterolavleiring som kan løsne fra arterieveggen (innsiden av blodårene), plugge igjen en mindre arterie i hjertet eller hjernen, og på den måten forårsake hjerteinfarkt eller slag.

Avgjørende med riktig dosering

Forfatterne skriver videre at regelmessig fysisk aktivitet er et nøkkelkomponent i en sunn livsstil. Energisk trening er ansett som beskyttende mot utvikling av plakk i blodårene, basert på alle de andre fordelaktige effektene på hjertehelsen, som lavere blodtrykk og hvilepuls, bedret lipidprofil og blodsukker, bedre kroppsmasseindeks, og andre assosiasjoner med en sunnere livsstil.

Trening kan kanskje best forstås som en medisin med sterk effekt, særlig med tanke på hjertehelse. Som ved alle potente medisiner, er det avgjørende å etablere en trygg og effektiv dosering. For lite gir ikke nok effekt, og for mye kan gi uheldige bivirkninger som overstiger fordelene, skriver de.

De viser også til to andre nyere studier som finner at løpere lever lenger enn de som ikke løper. Her var effekten best hos de som løp i moderate mengder. De som til stadighet drev med høyintensitets-langdistanseløp, så ut til å miste denne fordelen.

Trenger oppfølgingsstudier

Nyere data antyder at kronisk, uttalt høyintensitetstrening kan forårsake oksidativt stress og hjertefibrose, fremskynde åreforkalkning, øke vaskulær veggtykkhet, og øke hjertekamrendes stivhet.

- Koronart kalsium er det beste varselet for kommende hjertehendelser generelt i befolkningen. Men gjelder dette også maratonløpere? Det vet vi ikke. Vi trenger oppfølgingsstudier over tid, for å få svar på dette, sier en av forfatterne bak studien, til magasinet "Runners World".

Størst helsefordeler ved 1-2,5 timer i uken

Forfatterne viser også til the Copenhagen City Heart Study2. Denne studien viste at helsefordelene var størst for de som løp i 1-2,5 timer i uken, i et rolig eller moderat tempo, med en hyppighet på ca. tre ganger i uken. Blant de som trente mer, og med høyere intensitet, var ikke langtids-dødelighetsraten vesentlig forskjellig fra de som ikke løp.

En av begrensningene ved studien er at en observasjonsstudie ikke kan si noe om årsak og effekt. Men, som forfatterne påpeker: Det vil være umulig å lage en studie der du deler inn i to grupper, der den ene gruppen skal løpe maraton i 25 år, mens den andre skal være stillesittende. Så dette er sannynligvis det nærmeste vi kommer sannheten på dette feltet.

Kilder

Referanser

  1. Schwartz RS, Merkel Kraus S,Schwartz JG, Wickstrom KK, Peichel G, Garberich RF, Lesser JR, Oesterle SN, Knickelbine T, Harris KM, Duval S, Roberts WO, O`Keefe JH.. Increased Coronary Artery Plaque Volume Among Male Marathon Runners. Missouri Medicine 2014; 111:2: 85-97. www.msma.org
  2. Schnohr P, Marott JL, Lange P, Jensen GB. Longevity in Male and Female Joggers: The Copenhagen City Heart Study. American journal of Epidemiology 2013. aje.oxfordjournals.org