KvalitetssjekkVed å bruke kroppen, lærer man både mer og bedre, mener Kasper Lasthein Madsen.
Han disputerte med doktorgraden "Enactive Movement Integration. En handlingsorienteret bevægelsesdidaktik for folkeskolen" ved Norges idrettshøgskole i februar i år.
Madsen jobber til daglig ved Via University College i Århus. Undersøkelsene hans har vært en del av iMOOW!-studien, der forskere fra to danske universiteter har undersøkt hvordan man kan bruke bevegelse best mulig i skolen. Han forteller at han i sin forskning har sett på hvordan bevegelse og fysisk aktivitet spiller en rolle i de kognitive prosessene.
- Gjennom handling skaper vi som mennesker mening i møtet med omverdenen vår, sier Madsen til NHI.no. Han forteller at de kognitive prosessene blir farget av sansemotoriske og følelsespregede erfaringer, men også samspillet mellom mennesker.
- Berøringer, smerte, glede og relasjoner til de nærmeste påvirker hvordan vi for eksempel opplever et fenomen og gir det mening. Basert på denne forståelsen av kognisjon, blir bevegelse i undervisning interessant, fordi elevene gjennom bevegelsesaktiviteter kan handle og erfare svært abstrakte fenomener, sier han.
Skolefag gir mening
- Hva betyr det for elevene at de får ta i bruk kroppen i undervisningen?
- Bevegelse er en måte å møte omverdenen på og gi den mening. Begreper som preposisjoner, ligninger og levevilkår kan være abstrakte og fremmedgjørende for elever, men de kan bli meningsfulle gjennom kroppslige erfaringer, sier han og gir to eksempler fra fagene fysikk og samfunnsfag:
Fysikk i 7. klasse: Elevene skal lære om materialenes ledeevne, og de sendes ut for å kjenne på temperaturen på et sykkelstyre, en lyktepåle osv. De noterer hvordan de forskjellige materialenes temperaturer er. Dette danner utgangspunkt for faglige refleksjoner sammen i klassen om forskjellen på metall, tre, plast osv.
Samfunnsfag i 8. klasse: Elevene skal i gang med å jobbe med livegenskap i historie, og læreren har samlet elevene i en hall der tre områder er markert. Dette er herregårder, forteller læreren. Til hver herregård er det to herremenn og mange bønder. Læreren sier at bøndene skal forsøke å stikke av og komme til en annen herregård - de har hørt at vilkårene er bedre der. I starten er det for lett å stikke av, så læreren innfører en ny regel: bøndene kan kun hinke avgårde. Det betyr straks at leken brytes og aktivitetsnivået faller. Det fører til at elevene som er bønder, begynner å gi uttrykk for frustrasjoner. Det er urettferdig, er det noen som mener. Vi har jo ikke sjans til å slippe fri, sier en annen. Når læreren stopper aktiviteten, diskuterer klassen i fellesskap opplevelsen: det vil være enighet om at aktiviteten er urettferdig, og at herremennene blir klart favorisert.
Tidspress og plassmangel
- Hvorfor er det ikke mer aktivitet i skolen, når vi vet hvor nyttig det er?
- Det er forskjellige grunner til det. Mange lærere har liten tid til forberedelser, skolene har ikke plass, skolens undervisningskultur er ofte preget av stillesittende arbeid og lærerne tror at bevegelse i undervisningen er det samme som kroppsøving. Men min forskning viser at lærerne synes bevegelse i undervisningen blir meningsfull når den bidrar konstruktivt til elevenes faglige møte med undervisningen. Dermed forskyves fokus fra fysisk aktivitet og helse til faglig læring og fordypelse, sier han.
Madsen forteller at det finnes endel forskning som viser sammenhengen mellom bevegelse og læring, men problemet er å omsette forskningskunnskapen fra laboratorier til praksis i undervisningen.
- Min forskning sikter på at bygge bro mellom forskningen og undervisningspraksis, sier han.
Madsen har i samarbeid med danske lærere utviklet og utprøvd bevegelse i undervisningen. Resultatet er en teori (Enactive Movement Integration), hvor elevene lærer det faglige innholdet gjennom seks handlingsorienterte kroppspraksiser (å mime, dramatisere, gestikulere, forme, imitere og sanse).
- Kan denne tankegangen brukes i alle fag?
- Når bevegelse og kroppslige erfaringer anses som viktige for de kognitive prosessene, kan og bør det integreres i alle fag. Husk at barna er subjekter med kroppslige erfaringer, og dette er utgangspunktet for deres møte med verden. Derfor bør undervisningen omfavne elevenes subjektivitet, sanser og kroppslige engasjement, sier Madsen.
Inkluderende klassemiljø
- Hvordan kan bevegelsesaktiviteter være viktig for det sosiale miljøet i klassen?
- De handlingsorienterte kroppspraksisene er blant annet basert på at elevene sammen utforsker og undersøker det faglige innholdet. At de sammen danner mening og gjennom dette ser og hører hverandre. Det har stor betydning for det sosiale miljøet i klassen, sier han.
Madsen har ikke i sin forskning sett spesifikt på helsefordelene ved mer bevegelse i skolen. Realiteten er at barn sitter mye foran skjermen og tilegner seg kunnskap gjennom visuelle og auditive «input».
- Jeg tror at barn gjennom bevegelse skaper en annen og dypere forbindelse til hverandre, omverdenen og seg selv. Dette er eksistensielt nødvendig – og ikke bare nyttig for barnas helse.
