Informasjon

Kan plutselig død hos idrettsutøvere forhindres?

Plutselig død hos idrettsutøvere rammer cirka 1 av 200 000 unge idrettsutøvere per år. De aller fleste tilfellene skyldes feil med hjertet.

Vi vet lite om risikoen for plutselig død i konkurranseidrett, men oppmerksomheten om fenomenet er økt siden media ofte formidler slike hendelser, og TV-bilder der unge idrettsmenn faller om på idrettsarenaen er "hot" stoff. Ekspertene regner at de aller fleste tilfeller av plutselig død hos en ung idrettsmann (under 35 år) i fysisk utfoldelse, skyldes feil med hjertet1-2. Problemet er at slike hendelser sjelden gir symptomer eller tegn på forhånd, slik at det er små muligheter til å forutsi hendelsen3.

Hjertespesialister både i USA4 og i Europa5-6 har utarbeidet retningslinjer for hvordan man skal kunne oppdage idrettsutøvere som er i risiko, før de faller om. Temaet er imidlertid omstridt og omdiskutert. Kan en legeundersøkelse3 bidra til å identifisere personer i risiko slik at tiltak kan settes i verk som kan forhindre plutselig død? I USA anbefales bare legeundersøkelse, i Europa anbefales EKG i tillegg7.

Slike retningslinjer foreligger, men bare noen få nasjoner krever legeundersøkelse før deltakelse i konkurranser8 - et uttrykk for den store usikkerheten som fortsatt hersker omkring denne problematikken. Den internasjonale olympiske komite (IOC) anbefaler screening som innbefatter legeundersøkelse og EKG for toppidrettsutøvere basert på de vitenskapelig funderte europeiske retningslinjene9. Det internasjonale fotballforbundet anbefaler nå screening som i tillegg omfatter ekkokardiografi før deltakelse i internasjonale kamper.

Forekomst

Amerikanske tall forteller at plutselig død uten forutgående skade forekommer hos ca. 1 av 200.000 unge idrettsutøvere per år10-11. En italiensk studie rapporterte en forekomst av plutselig død hos 2,3 (2,62 hos menn og 1,07 blant kvinner) per 100.000 idrettsutøvere uansett årsak og 2,1 per 100.000 av hjertekarsykdom9. Plutselig død er betydelig hyppigere blant menn enn kvinner (10:1). Bare et fåtall av idrettsutøvere med hjertefeil er diagnostiserte før det oppstår plutselig død.

En italiensk studie fant at de hyppigste dødsårsakene blant personer under 35 år var hjertemuskelsykdom (kardiomyopatier), uvanlig tidlig koronarsykdom (hjerteinfarkt) og medfødte forandringer på hjertets blodårer (koronaranomalier)9.

Årsaker

Det er et vidt spekter av tilstander som kan forårsake plutselig død under fysiske anstrengelser hos unge idrettsutøvere12. Felles for disse tilstandene er at det dreier som om ulike former for hjertefeil - sykdom i hjertemuskelen (kardiomyopati, myokarditt), forandringer i hjertets blodårer (koronaråresykdom), feil i hjertets elektriske ledningssystem (arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati, lang QT-tid syndrom, Brugadas syndrom), klaffefeil (aortastenose, mitralklaff sykdom) og Marfans syndrom. I noen tilfeller kan en kraftig, stump skade mot brystet utløse en livstruende hjerterytmeforstyrrelse (ventrikkelflimmer).

Bruk av betennelsesdempende medisiner, såkalte NSAIDs, har også blitt trukket frem som mulig årsak, men disse midlene angis ikke som noen viktig faktor i de amerikanske og europeiske ekspertuttalelsene4-5.

Særlige trekk ved noen av tilstandene

Hypertrofisk kardiomyopati. Tilstanden er en hjertemuskelsykdom der hjertet vokser. Dette er som nevnt den hyppigste årsaken til sportsrelatert plutselig død5 og er i USA funnet å være skyld i mer enn en tredel av alle tilfeller10. Det kan foreligge en familiehistorie med denne sykdommen eller tilfeller av tidlig plutselig død i familien (under 50 år). Tilstanden kan gi anstrengelsesutløste brystsmerter eller føre til besvimelser13-14. Ved legeundersøkelse kan det i noen tilfeller foreligge bilyd.

Aortastenose. Det er en klaffefeil i hjertet lokalisert til klaffen på overgangen til hovedpulsåren (aorta). Tilstanden kan gi anstrengelsesutløste brystsmerter, tungpusthet, nær-besvimelser, svimmelhet og besvimelser. Ved legeundersøkelsen foreligger en lett hørbar, karakteristisk bilyd.

Koronararteriesykdom. Dette er tilfeller av angina pectoris og hjerteinfarkt i svært ung alder. Det kan foreligge familiehistorie på tidlig koronarsykdom, tidlig plutselig død, medfødte feil på koronararteriene eller familiært forhøyet kolesterol. Tilstanden kan gi anstrengelsesutløste brystsmerter, besvimelser eller påfallende utmattelse. Legeundersøkelsen er vanligvis normal.

Myokarditt. Tilstanden skyldes en betennelse i hjertemuskelen. Personen kan klage over slapphet, påfallende tungpusthet ved anstrengelse, besvimelser, hjertebank, rytmeforstyrrelser og det kan oppstå akutt hjertesvikt. Legeundersøkelsen er vanligvis normal, men hos noen registereres ekstraslag, bilyd og tegn på hjertesvikt.

Marfans syndrom. Dette er en medfødt tilstand som fører til en lang rekke karakteristiske trekk. Disse personene er påfallende lange, de har lange armer og lange fingre, de kan ha klaffefeil i hjertet, øyeskader og andre organfeil. Det kan foreligge familiehistorie på Marfans syndrom eller tidlig plutselig død.

Arytmogen høyre ventrikkel kardiomyopati. Dette er en hjerterytmefeil som følge av sykdom i muskulaturen til høyre hjertekammer. Det kan foreligge familiehistorie på tidlig plutselig død. Tilstanden er noe vanligere hos personer fra Middelhavsområdet. Personen selv kan har merket anfall med hjertebank eller gjentatte besvimelser. Legeundersøkelsen er uten anmerkning.

Lang QT-tid syndrom. Tilstanden skyldes en elektrisk ledningsfeil i hjertet. Det kan foreligge familiehistorie på tidlig plutselig død. Personen kan ha opplevd anfall med hjertebank eller gjentatte besvimelser. Legeundersøkelsen er uten anmerkning. Brugadas syndrom er en beslektet tilstand som også kan føre til plutselig død blant unge idrettsutøvere.

Svakheter ved screeningundersøkelser

En systematisk legeundersøkelse av friske idrettsutøvere der det jaktes på tidlige tegn til sykdom, kalles screening. En screeningundersøkelse som har som formål å finne personer med risiko for hjertesykdom, er en stor diagnostisk utfordring for legene. I mange tilfeller er det umulig å avdekke slik risiko, i noen tilfeller er funnene så vage at de er lette å overse og hos bare et fåtall er det klare funn på hjertesykdom.

Siden testene legene bruker ved screeningundersøkelsen ikke er 100% treffsikre, og forekomsten av skjult hjertesykdom er liten (ca. 1%), vil langt de fleste utøverne som legene finner noe unormalt hos, egentlig være friske. Legene gjør falske positive funn - forandringer som tilsynelatende tyder på underliggende sykdom, men som ved nærmere utredning viser seg å være "falsk alarm". Med andre ord behøver unormale funn ved legeundersøkelsen slett ikke å bety at du er i risikogruppen. Det må avklares gjennom en grundigere undersøkelse.

Fordi hjertefeil er vanskelige å oppdage, anbefales legene å bruke standardiserte spørsmål og standardisert fysisk undersøkelse for å øke sjansen for å finne eventuelle feil.

De europeiske retningslinjene anbefaler at screening starter i 12-14 års alderen og gjentas minst hvert andre år5.

Legeundersøkelsen

Legeundersøkelsen består i en samtale der legen prøver å avdekke symptomer, tegn eller arvelig disposisjon for hjertesykdom. I tillegg kommer en fysisk undersøkelse der legen spesielt konsentrerer seg om måling av puls og blodtrykk, lytting på hjertet og vurdering av eventuelle tegn på Marfans sykdom. Mens de amerikanske retningslinjene frarår rutinemessig taking av EKG, tilrår de europeiske retningslinjene EKG. Men en kompliserende faktor er at tyding av et EKG fra en idrettsutøver ligger utenfor det mange leger har kompetanse på. Vurdering av et slikt EKG vil derfor kunne innebære at en hjertespesialist må konsulteres, og siden slike spesialister mange steder er mangelvare, medfører dette et ekstra dilemma. På den annen side avdekkes svært få tilfeller med hjertesykdom hvis det ikke gjøres EKG.

Uansett så vil mistenkelige funn i sykehistorien, ved legeundersøkelsen og eventuelt på EKG, måtte føre til videre utredning hos hjertespesialist.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Corrado D, Basso C, Rizzoli G, Schiavon M, Thiene G. Does sports activity enhance the risk of sudden death in adolescents and young adults?. J Am Coll Cariol 2003; 42: 1959-63. PubMed
  2. Pelliccia A. Risk of sudden cardiac death in athletes.UpToDate, last updated Sep 24, 2015. www.uptodate.com
  3. Giese EA, O'Connor FG, Depenbrock PJ, Oriscello RG. The athletic preparticipation evaluation: Cardiovascular assessment. Am Fam Physician 2007; 75: 1008-14. American Family Physician
  4. Maron BJ, Thompson PD, Ackerman MJ, et al. Recommendations and considerations related to preparticipation screening for cardiovascular abnormalities in competitive athletes: 2007 update: a scientific statement from the American Heart Association Council on Nutrition, Physical Activity, and Metabolism: endorsed by the American College of Cardiology Foundation. Circulation 2007; 115:1643. Circulation
  5. Pelliccia A, Fagard R, Bjørnstad HH, et al. Recommendations for competitive sports participation in athletes with cardiovascular disease: a consensus document from the Study Group of Sports Cardiology of the Working Group of Cardiac Rehabilitation and Exercise Physiology and the Working Group of Myocardial and Pericardial Diseases of the European Society of Cardiology. Eur Heart J 2005; 26:1422. European Heart Journal
  6. Borjesson M, Urhausen A, Kouidi E, et al. Cardiovascular evaluation of middle-aged/ senior individuals engaged in leisure-time sport activities: position stand from the sections of exercise physiology and sports cardiology of the European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2011; 18:446. PubMed
  7. Corrado D, Pelliccia A, Heidbuchel H, et al. Recommendations for interpretation of 12-lead electrocardiogram in the athlete. Eur Heart J 2010; 31:243. European Heart Journal
  8. Nishimura RA, Holmes DR Jr. Clinical practice. Hypertrophic obstructive cardiomyopathy. N Engl J Med 2004; 350: 1320-7. New England Journal of Medicine
  9. Corrado D, Pelliccia A, Bjørnstad HH, et al. Cardiovascular pre-participation screening of young competitive athletes for prevention of sudden death: proposal for a common European protocol. Eur Heart J 2005; 26: 516-24. PubMed
  10. Maron BJ, Douglas PS, Graham TP, Nishimura RA, Thompson PD. Task Force 1: preparticipation screening and diagnosis of cardiovascular disease in athletes. J Am Coll Cardiol 2005; 45: 1322-6. PubMed
  11. Giese EA, O'Connor FG, Depenbrock PJ, Oriscello RG. The athletic preparticipation evaluation: Cardiovascular assessment. Am Fam Physician 2007; 75: 1008-14. PubMed
  12. Maron BJ. Sudden death in young athletes. N Engl J Med 2003; 349: 1064-75. New England Journal of Medicine
  13. Maron BJ. Hypertrophic cardiomyopaty: a systematic review. JAMA 2002; 287: 1308-20. PubMed
  14. Corrado D, Basso C, Schiavon M, Thiene G. Screening for hypertrophic cardiomyopathy in young athletes. N Engl J Med 1998; 339: 364-9. PubMed