Nyhetsartikkel

Profesjonelle fotballspillere med økt risiko for demens

Fotballspillere på proffnivå har større risiko for å utvikle demens når de blir eldre. Risikoen er imidlertid liten.

Tidligere profesjonelle fotballspillere har over tre ganger så stor sannsynlighet for å få sykdom som rammer hjernen eller nervesystemet enn personer i samme aldersgruppe i befolkningen generelt.

Dette viser en studie publisert i New England Journal of Medicine fra oktober 2019. Forskere ved Glasgow University har undersøkt hvordan hodeskader i fotball kan føre til hjerne- eller nervesykdom. De sammenlignet dødsfall av 7.676 eks-spillere med 23.000 dødsfall fra befolkningen generelt. Utvalget ble hentet fra menn som spilte profesjonell fotball i Skottland, alle født mellom 1900 og 1976.

Resultatene viser at det er fem ganger økning i risikoen for Alzheimers i gruppen med eksfotballspillere. De hadde nesten fem ganger større sannsynlighet for å ha fått foreskrevet demensmedisiner. Det var også en økning i risikoen for Parkinson. Hva som er årsaken til økningen, sier ikke studien noe om.

På den andre siden bekreftet forskningen også at det å spille fotball og være aktiv, reduserte risikoen for andre alvorlige sykdommer, for eksempel hjertesykdommer og visse typer kreft. Dette betyr at de tidligere profesjonelle fotballspillerne levde i gjennomsnitt rundt tre år lenger enn befolkningen ellers.

Finner ikke lignende resultater

Truls Straume-Næsheim er spesialist i ortopedisk kirurgi ved Revmatismesykehuset i Haugesund og tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning. Han har blant annet forsket på hodeskader i fotball.

Straume-Næsheim har lest studien fra Glasgow.

- I våre studier har vi undersøkt unge aktive fotballspillere, og vi ser ingen sikre tegn på at de har tatt nevrokognitiv skade av nikking eller av å ha fått hodeskader. I sum ser vi ikke lignende resultater i våre studier, sier han, og viser blant annet til studien som ble gjort i tippeligaen i fotball ved Senter for idrettsskadeforskning:

- Vi delte fotballspillerne i to grupper: de som nikker mye, og de som nesten ikke nikker. Da vi testet dem på blant annet hukommelse og reaksjonsevne, fant vi ingen forskjell mellom de to gruppene, forteller Straume-Næsheim.

De norske forskerne fulgte aktive spillere over to år. De som hadde fått flest hodeskader i løpet av året, gjorde det noe dårligere enn andre på testene - sammenlignet med seg selv vel og merke. Likevel lå alle innenfor normalen.

Straume-Næsheim presiserer at disse studiene var gjort av aktive idrettsutøvere, ikke tidligere og eldre fotballspillere.

Truls Straume-Næsheim.jpg
Truls Straume-Næsheim er spesialist i ortopedisk kirurgi ved Revmatismesykehuset i Haugesund og tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning. Han har forsket på blant annet nikking i fotball, og sier at det er lite som tyder på at kontrollert nikking gir sykdom på lang sikt.

Kontrollert nikking

Straume-Næsheim forteller at det innenfor amerikanske fotball, boksing og hockey er blitt gjort undersøkelser av eldre idrettsutøvere og funnet økt forekomst av demens og nevrokognitive problemer.

- Men jeg tenker det er forskjell på disse idrettene og fotball. I noen idretter er det kollisjoner i hver eneste kamp, og det er snakk om sterke energier og sammenstøt, sier han.

Den omtalte studien fra Glasgow mener han er interresant.

- Men denne studien sier ingenting om det er risikofylt å nikke i fotball. Den sier ingenting om skadene skyldes nikking eller om funnene har sin årsak i gjentatte hjernerystelser, sier Straume-Næsheim.

Han presiserer at hjernerystelser sjelden oppstår i forbindelse med nikkingen. Når nikkingen er kontrollert med avstivet nakkemuskulatur, fører dette til liten rotasjon, sier han. Nikking i seg selv gir sjelden hjernerystelse, men hodeduellene medfører en risiko for hodeskade og hjernerystelse.

Les også: Hjernerystelse etter hjernerystelse

Aktive lever lenger

Straume-Næsheim biter seg merke i at Glasgow-studien konkluderer med at det å drive med fotball reduserer dødeligheten. Selv om risikoen for demens økte, var det redusert risiko for hjertesykdommer og typiske livsstilsykdommer i fotballgruppa.

- Og det er klart: lever du lenger er det større sjanse for at du får aldersdemens.

Han forteller at hjernen har en reservekapasitet. Man tenker at denne kapasiteten kan svekkes ved gjentatte hjernerystelser. Det betyr igjen at en utøver som har drevet med for eksempel amerikansk fotball, kan få kognitive plager tidligere enn en som ikke har drevet med denne sporten.

Omfang av hodeskader

Forekomst av hodeskader i toppfotballen i Norge er omtrent én hodesmell per kamp i tippeligaen. Det er 20 prosent av alle skadene som skjer. Men bare 5-10 prosent av disse blir diagnostisert som hjernerystelse. Samtidig er det tegn som tyder på at mange hjernerystelser ikke blir erkjent av spillerne selv eller støtteapparatet.

- Det er mindre forekomst på lavere nivåer. Jo høyere nivå og høyere intensitet, jo høyere forekomst av skader generelt. Og det skjer mye oftere i kamp enn på trening, sier han.

Han forteller at idrettsmedisinske retningslinjer tilsier at helsepersonell har lov til å løpe ut på banen før kampen stoppes av dommeren ved eventuell hodeskade. Hodeskade er definert som alvorlig skade på linje med brudd og er derfor unntatt fra regelen om at spillet må stanses av dommeren før medisinsk personell kan rykke ut.

Det er også lov for helsepersonell å undersøke spillerne på banen. Blir den skadede tatt av banen, skal spilleren undersøkes grundig før han eller hun eventuelt slippes inn på banen igjen. Er man i tvil om spilleren har hjernerystelse eller ei, skal spilleren hvile. En spiller som tydelig har endret bevissthetsnivå bør til sykehuset for å ta bilde av hodet. Dette for å undersøke om det er en blødning.

Straume-Næsheim sier det er viktig at teamet på sidelinja huker tak i de som har fått en hodeskade, gir spillerne en hvil og at de gradvis kommer tilbake igjen. Dette er spesielt viktig blant barn og unge, og blant unge elitespillere. Hos alderbestemte spillere er det ofte mye kraft og fart, men ingen lege på sidelinjen.

- Kanskje blir de pushet ut på banen litt tidlig, og dette kan gi plager på sikt. Mye kan forebygges ved å ta hjernerystelse på alvor når det skjer, men ikke være redd for konsekvensene for nikking, sier han.

Les også: Hodeskader og hjernerystelse

Trengs mer forskning

- Det er usikkerhet rundt hodeskader og nikking i fotball. Hvilken forskning trengs nå?

- Ved Senter for idrettskadeforskning er det nå en studie på gang som skal undersøke hvor mye energi det er i nikking i fotball, forteller Straume- Næsheim.

Studien gjennomføres av Stian Bahr Sandmo og skal ved hjelp av akselerometer bak øret måle hodestøt i fotball.

- Målet er å se hvor mye kraft det er snakk om i forbindelse med nikking. Da kan man si om det er forbundet med noen risiko ved kontrollert nikking. Risikoen for hodeskader i en duell blir en annen ting, sier Straume-Næsheim.

Han sier det også er interessant å se på forekomsten av nevropsykologiske problemer etter endt karriere, og finne ut hvilke typer spillere dette gjelder.

- Noen spillere nikker ikke så mye. Mens andre stuper inn i dueller. Noen fotballspillere har eksponering som en rugbyspiller. Disse er det interessant å undersøke og få kontrollert best mulig. Der ligger det en jobb, sier han.