Nyhetsartikkel

Revmatisme og fysisk aktivitet

Personer med revmatisme har like stort behov for fysisk aktivitet som andre.

Det gjelder bare å finne en treningsform som passer.

Har du leddgikt, opplever du kanskje at regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen vil gi bedre muskelfunksjon og økt livskvalitet.

I dag inngår trening og fysisk aktivitet som et ledd i behandling, rehabilitering eller som en forebyggende aktivitet for personer med revmatoid artritt (RA). I denne artikkelen kan du blant annet lese om hvorfor fysisk aktivitet er viktig for mennesker med RA, hvilken trening de kan drive med og hva forskningen sier om temaet.

Kan bedre helsen med trening

Leddgikt, eller revmatoid artritt (RA), er en kronisk, livslang leddsykdom av ukjent årsak. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men den kan med tiden også angripe større ledd. Sykdommen kan også gi forandringer utenfor leddene.

At fysisk aktivitet er viktig for å bedre fysisk form og redusere funksjonstap for revmatikere, er godt dokumentert.

Generell fysisk aktivitet ser ut til å være gunstig for leddbevegelsen, og på samme måte som hos friske mennesker, kan personer med revmatisme forbedre oksygenopptaket, muskelfunksjonen, beintetteheten, daglig funksjon og livskvalitet med fysisk trening.

Fysisk aktivitet kan faktisk være den beste måten for revmatikere å forbedre helsen sin på, konkluderer en studie publisert i Arthritis & revmatisme i august 2011.

I studien fant forskerne ut at mennesker med revmatisme var langt mindre fysisk aktive enn hva de hadde trodd. Tidligere studier har anslått at en fjerdedel av personer med leddgikt er fysisk aktive i tråd med retningslinjene. Men denne studien viser altså at langt færre bruker så mye tid på fysisk aktivitet som anbefalt.

Forfatterne skriver at fysisk aktivitet kan hjelpe mennesker med leddgikt med bedre å kontrollere smerter og generell bedring av funksjon. Andre studier viser at trening kan forsinke eller hindre funksjonshemming hos personer med leddgikt.

Hvor mye og hvordan?

Når mennesker med leddgikt starter med fysisk aktivitet og trening, kan det hende de opplever mer smerte enn vanlig ved selve oppstarten. Denne stølheten er ufarlig og som oftest forbigående. Ifølge Aktivitetshåndboken til Helsedirektoratet har flere studier undersøkt om fysisk aktivitet kan ha en uønsket effekt blant mennesker med leddgikt.

Nær sagt ingen studier har funnet negative effekter av trening. Nyere studier som er gjort av moderat til høyintensiv trening, viser at slik trening ikke gir økt sykdomsaktivitet blant personer med leddgikt.

Det er derimot gjort noen funn om at langvarig høyintensiv trening kan påskynde leddødeleggelsene noe hos de som i startfasen av sykdommen har betennelser i store ledd –som skulderledd og subtalarledd.

Ifølge Aktivitetshåndboken, anbefaler myndighetene alle mennesker med revmatisme å være fysisk aktive - både for å vedlikeholde den fysiske og psykiske helsa og for å redusere risikoen for tilleggssykdommer.

Alle voksne bør være fysisk aktive med moderat eller høy intensitet i minimum 30 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles inn i kortere perioder i løpet av dagen, for eksempel i bolker med 10 minutters varighet. Anbefalingene om fysisk aktivitet for revmatikere skiller seg altså ikke spesielt ut fra generelle råd og anbefalinger om trening. Men noen nyanser er det likevel:

  • Det anbefales kontroll og trening av bevegelsesutslaget, spesielt ved aktiv sykdom og fare for kontrakturer. Bevegelsestrening og styrketrening av de store muskelgruppene er den viktigste treningsformen for pasienter med svært aktiv sykdom eller store funksjonsbegrensninger.
  • Trening med lav intensivitet, på land eller i vann, kan trygt anbefales til alle med RA uansett sykdomsaktivitet.
  • Det er lurt å "snike" treningen inn slik at man reduserer risikoen for økte symptomer i forbindelse med treningsoppstart. Dette betyr at belastningen til å begynne med bør være lavere enn det som anbefales for befolkningen generelt. Deretter kan aktiviteten gradvis økes i perioder på minst 2–3 uker.
  • RA er en sykdom som svinger, og en kan ikke vente at trening ved RA alltid kan trappes opp på samme måte som ved mange andre tilstander, men treningen kan tilpasses svingningene i sykdomsforløpet.
  • Det er viktig å vite at økte smerter i begynnelsen, kan lette treningen på sikt.

Forskjellig trening

Ifølge artikkelen "Tåler å være fysisk aktive" som ble publisert i Sykepleien i 2010, har anbefalte treningsformer for personer med revmatisk sykdom lenge vært preget av forsiktighetstankegang. Men forskning viser altså at det store flertallet av pasienter med RA ikke forverrer sin sykdom med økt fysisk aktivitet.

Aktuell trening for revmatikere kan være mye - for eksempel: sykling, langrenn, gåturer, lett mosjonsgymnastikk, bassengtrening, dans og styrketrening. Trening i oppvarmet basseng er ideelt, siden vannet avslaster kroppstyngden samtidig som det gir muligheter til myk og jevn motstand.

Hvis det oppstår økte smerter i forbindelse med treningen som varer minst i ett døgn rett etter treningen, bør belastningen midlertidig reduseres.

Emma Swärdh er fysioterapeut og har i fagbladet Revmatikeren beskrevet ulike treningsformer i artikkelen: "Fysisk aktivitet ved revmatoid artritt (RA)":

  • Trening på treningssentre: Å trene opp musklene er viktig både for å øke muskelstyrke og utholdenhet, og for å holde stabiliteten i leddene. Man kan bruke treningsapparater, gummibånd, vektmansjetter, vekter eller kun kroppen som motstand. Utholdenhetstrening er viktig for å forbedre oksygenopptaket og minske risikoen for andre sykdommer.
  • Bassengtrening: Trening i basseng er en fin treningsform som passer for de fleste. Mange som trener i varmtvannsbasseng, opplever minsket smerte og minsket stivhet i forbindelse med treningen. Det blir lettere å bevege seg i vannet på grunn av oppdriften, og motstanden i vannet kan utnyttes som belastning i styrketrenning. Ved å bruke en wet-vest kan du trene utholdenhetstrening på dypt vann. Denne treningsformen anbefales for personer med RA som har vanskelig for å oppnå tilstrekkeligbelastning på hjertekretsløp på land.
  • Svømming: Svømming har like god effekt som annen trening i vann, men husk at brystsvømming kan være belastende for skuldre, nakke og knær.
  • Egentrening: Du kan godt trene effektivt hjemme med et treningsprogram. Flere studier viser at ved systematisk egentrening kan du øke muskelstyrken som igjen gjør at daglige gjøremål går lettere. Egentrening er et godt supplement til organisert trening.
  • Sykle: Sykling er en utmerket og billig treningsform som kan utføres inne eller ute. Sykling har i flere studier vist seg å være gunstig for de som har RA. Når du sykler, øker du styrken i bena samtidig som utholdenheten bedres. For å unngå smerte i rygg og nakke bør sykkelen ha høyt styre, slik at du kan sitte oppreiset når du sykler. Det er også viktig at setet er innstilt i riktig høyde. Sørg for at du har en sykkel med fotbrems, slik at du sparer hendene.
  • Turgåing og stavgang: Turgåing er en enkel og sikker treningsform, og studier viser at det har en positiv effekt på utholdenhet og humør. Turen blir mer effektiv hvis du går med staver. Stavgang avlaster knærne, fremmer bevegeligheten i ryggen, styrker muskelgrupper i øvre del av ryggen og armene. Det er viktig å holde håndleddet stabilt når du går. Et spesielt håndtak som gir et godt grep om staven er til god hjelp.
  • Stolgymnastikk: Har du problemer med å gå eller stå er stolgymnastikk et godt alternativ. Her kan du utføre øvelser som stimulerer blodsirkulasjonen, opprettholder og forbedrer bevegeligheten, muskelstyrken og koordinasjonen. I stolgymnastikk kan kroppen benyttes som motstand. Stolgymnastikk er en fin pauseaktivitet, for eksempel i lunsjpausen for de som er i arbeid.

Mer om forskning

En oversiktsartikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening har undersøkt sammenhengen mellom trening, leddømhet og smerteopplevelse hos pasienter med revmatoid artritt.

Resultatene bekrefter tidligere forskning og viser at trening fører til uendret eller lett reduksjon av selvrapportert smerte og leddømhet hos pasienter med revmatoid artritt. Men forfatterne skriver at det trengs flere studier som kan avklare om og i hvilken grad trening kan redusere smerter og ømhet hos denne pasientgruppen.

Men forfatterne belyser også en annen side av saken: De positive effektene kan lett føre til at trening vektlegges for mye og på bekostning av hvile. En studie konkluderer med at hvile i form av avspenning kan være like effektivt som trening med tanke på smertereduksjon.

En cochrane-studie fra 2009 har undersøkt effekten av både aerob trening og styrketrening for mennesker med revmatisme, og konkluderer med at slik type trening trolig bedrer både smerte og fysisk funksjon på kort sikt. I denne studien fant forskerne ingen skadelige bivirkninger, for eksempel økt smerte eller skader på ledd, av treningen som ble undersøkt.

En randomisert studie som er publisert i Annals of the Rheumatic Dideases i 2004, har sett på vektbærende trening med høy intensitet over lang tid og om dette har ført til skader på de små leddene hos personer med revmatisme. Her konkluderer forskerne med at leddskader av hender og føtter hos pasienter med RA ikke øker ved vektbærende trening av høy intensitet. Treningen kan ha en beskyttende effekt på leddene i føttene.

Les mer om studien i Annals of the Rheumatic Dideases

Kilder

Referanser