- Når er det en spiseforstyrrelse?
For å bedre forstå studien og skillet mellom spiseforstyrrelser og vanlig treningsglede, har NHI.no tatt kontakt med Bente Sommerfeldt, som er psykologspesialist og faglig direktør ved Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser/Villa SULT.
- Svarprosenten er under halvparten og selvutfylling er åpenbare svakheter ved studien. Hvordan man definerer overtrening og overspising kan være vanskelig med tanke på selvutfylling. En overspisingsepisode med tanke på diagnostiske kriterier skal være objektiv og fylle visse kriterier. I denne undersøkelsen kan også overspising bli mer av subjektiv karakter, og således komme høyere, sier Sommerfeldt.
- Ofte hører man folk si at "jeg er veldig glad i mat, men jeg kompenserer med å trene litt ekstra". Vi får gjerne høre at dette er greit. Når er dette så en spiseforstyrrelse, og ikke bare noen som er glad i mat og liker å trene, og er fornøyd med å ha det sånn?
- Vi lever i en tid hvor fokuset på mat og kropp er sentralt. Det er viktig å huske at en spiseforstyrrelse en en psykisk lidelse som ofte forringer livskvalitet. "Nervosa"-delen betyr en overopptatthet av mat og kropp. Det betyr at man kan tenke på mat og kropp hele tiden, en føler at det er noe som styrer en, og det er tanker og følelser som en har mistet kontroll over. Så det å være glad i mat og like å trene er absolutt ingen sykdom. Men når dette tar så mye fokus at man unngår situasjoner, eller avlyser andre ting - for eksempel med venner og familie, som kan handle om at man ikke får gjennomført en treningsøkt, frykt for mat, eller lignende, kan det bety at det er noe som går fra å gi deg glede og trivsel til å stjele oppmerksomhet og tid fra annet viktig i livet. Vi pleier ofte å si at den som tenker mest på kropp, er ofte den som har minst kontakt med den, sier Sommerfeldt.