Mens en toppidrettsutøver har et hav av tid å ta av, har supermosjonisten en vanlig jobb, vanlige daglige gjøremål og kanskje en familie. Det er stress, tidsnød og det som hører til.
Siden all idrett handler om å trene og ha nok restitusjon for å sikre framgang, må supermosjonisten nødvendigvis kappe litt i begge endene.
- Jeg tenker som en eliteutøver og har lyst til å finne ut hvor god jeg kan bli, sier Morten Rasch Eliassen fra Trondheim.
Og legger til:
- Men jeg skal også være en god samboer og en god far.
Opp av sofaen
Rasch Eliassen trener 8 eller 9 økter i uka. Jon Ilseng fra Oslo er en av landets beste langdistanseløpere i sin årsklasse og trener fra én til halvannen time om dagen.
Men la oss først høre historien til Rasch Eliassen - vi kommer tilbake til Ilsengs treningstanker og veier mot mål.
Rasch Eliassen løper og trener styrke. Han jobber i Bedriftsidretten i Trondheim og er prosjektleder for Trondheim Maraton, har deltatt i 71 grader Nord på TVNorge og er en ivrig samler av toppturer. Løpsprosjektet hans handler om å sjekke hvor langt det er mulig for han å nå.
Rasch Eliassens historie om å gjenoppta treningsgleden fra barndommen, kan nok mange kjenne seg igjen i: Han har alltid vært interessert i idrett, særlig fotball og hadde en far som var svært glad i fysisk aktivitet. Men da han flyttet til Trondheim 1997, ble det dårlig kosthold og fotball foran TV på bar i stedet for trening.
- I 2007 var jeg 90 kilo, mosjonerte litt, spilte fotball, men spiste gjerne et par ferdigpizza og noen liter brus om dagen. Jeg var i dårlig form, og kjente at jeg sleit. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne bli 30 år og se slik ut.
Dermed startet han så vidt å trene mer. Men det var etter en meniskoperasjon i kneet, det virkelig startet:
- Det var en vellykket operasjon og jeg bestemte meg der og da for å tenke som en toppidrettsutøver for at kneet skulle bli helt bra.
Vinteren 2014 deltok Rasch Eliassen i 71 grader nord:
- Da var jeg i forholdsvis bra fysisk form. Når man er med på et slikt opplegg, blir man kjørt hardt over lang tid. Jeg fant ut at jeg ikke hadde vært i kjelleren før - selv om jeg trodde det. Da jeg kom hjem igjen, var jeg hundre prosent tent på trening. Jeg satte meg inn i treningsteorier og leste bøker om mental trening. Jeg la en strategi for livet mitt for hvordan jeg skulle klare å komme meg til et visst nivå.
- Hva var målet?
- At jeg skulle bli så godt trent at fysikken ikke skulle hindre meg i de tingene jeg drev på med. Og så har jeg jo et visst konkurranseinstinkt. Jeg ønsker å være ekstrem på en folkelig måte - løpe, trene styrke, gå på ski.
