Intervju

Supermosjonistene

Du trenger ikke være toppidrettsutøver for å tenke som en. Morten Rasch Eliassen og Jon Ilseng er to idrettsutøvere som kvalifiserer til begrepet supermosjonist både i tankegang, treningsmengde og resultater. Les om hvordan de gjør det og hvorfor de får framgang.

Motivasjon

Men hvorfor orker mosjonisten dette? Løpe seg til den totale utmattelse, gang på gang?
Rasch Eliassen har en forklaring:

- Jeg har ikke noe spesiell utdanning, men jeg har vært en ja-mann, og jobbet meg dit jeg er. Jeg er fornøyd med det, men likevel: jeg føler jeg må bevise noe, kanskje for meg selv. At jeg kan lykkes og få til noe. Jeg bestemte meg for å være systematisk på alt jeg gjør og bevise for meg selv og de rundt meg at dette er noe jeg kan få til. Og når jeg setter meg et mål, går jeg for målet, sier Rasch Eliassen, og fortsetter:

- Jeg har ikke lyst til kun å være i standardsonen, jeg vil være utenfor komfortsonen og jeg vil utvikle meg og utfordre meg mentalt. Jeg tenker at om man møter dårlige dager, bør man ha vært utenfor komfortsonen mange ganger tidligere, sier Rasch Eliassen.

Han er opptatt av å utvikle seg og bli bedre.

- Selv om jeg stuper over mål og er helt utmatta, går det ikke mer enn fem minutter før jeg er høy og glad for at jeg klarte å gjennomføre. Det gir en mestringsfølelse å nå et mål. Den følelsen overgår mye. Sist gang jeg deltok på motbakkeløpet «Kvilhaugen opp» hverken så jeg eller hørte jeg noe de siste 50 meterne. Det var helt jævlig. Men så fikk jeg litt saft og gode ord. Og så dro jeg hjem og meldte meg på neste løp, ler han.

I dag løper han på 10 kilometer på 42-43 minutter, og ser for seg gode forbedringer i årene framover.

Forrige side Neste side