Tatt av joggebølgen

Mange flere trener i dag enn for 16 år siden. Åtte av ti trener minst én gang i uka, viser den siste levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.

Den bekrefter at joggebølgen er høyst reell: Prosentandelen som jogger som trening, er doblet på 12 år: fra 20 prosent i 2001 til 40 prosent i 2013.

- Det er "in" å løpe igjen. Det er flere grunner til det. Mange har et stramt tidspress og løping er det absolutt enkleste du kan drive med. Å jogge er ufarliggjort, både det å løpe langt og det å løpe på asfalt, sier løpetrener og løpsekspert Jack Waitz (til venstre på bildet), som var trener og ektemann til den avdøde løpedronningen Grete Waitz.

- Du stilte ikke opp på et mosjonsløp om du ikke var i god form på 80-tallet. I dag tør flere ta utfordringen, det er ufarliggjort og tidsfokuset er ikke så stort som det var, sier han til NHI.no.

Som så mange andre trender, startet også joggebølgen i USA. Men bølgen som nådde Norge på 80-tallet, startet allerede på 70-tallet "over there". Løpelegenden Frank Shorter var en viktig bidragsyter til dette, og USA oppdaget at de hadde landsmenn som kunne gjøre det bra på langdistanseløp. Løpebladet Runners World starter allerede i begynnelsen av 70-tallet, og ballen begynte å rulle.

Det blir sagt at maratonkonkurransen under OL i München i 1972 regnes som selve startskuddet i den moderne joggebølgen, der Frank Shorter vant. Etter dette ble Frank Shorter et varemerke og gullmedaljevinneren ble stor innen treningstøy. Seks år etter München - i 1978 - vant Grete Waitz New York Marathon for første gang.

Et stort bidrag til joggebølgen i Norge, var Grete Waitz-løpet. Jack og Grete Waitz oppholdt seg mye i USA og hadde sett rene dameløp bli arrangert der. Dette ga ideen om å starte et rent jenteløp i Oslo. Det første ble arrangert i 1984 med 2.500 deltagere. 10 år etter deltok 47 000 kvinner og var da verdens største dameløp. Deretter begynte deltagelsen å dale. Det samme skjedde i andre mosjonsløp.

For som navnet tilsier: Joggebølgen går i bølger, og i 2002 og 2003 ble ikke Oslo Maraton engang arrangert på grunn av liten deltagelse.

- Det var en større nedgang i joggeinteressen i Norge enn i andre land. Hvorfor, har vi ikke noe fullgodt svar på, sier Jack Waitz.

Men nå har det altså snudd: Nordmenn har igjen tatt fram joggeskoene og løper som aldri før. Årsaken er blant annet at enda flere kvinner løper nå enn tidligere.

- I år vil halvparten av deltagerne på Oslo Maraton være kvinner - dette er en viktig årsak til at joggebølgen er tilbake. Vi vet at i fjor gjennomførte 1.9 millioner amerikanere en halvmaraton, og 61 prosent var kvinner. Mange kvinner har holdt seg til kortere distanser, men går over til halvmaraton. Det ser vi også på Oslo Maraton, sier Jack Waitz.

Les også: Kom i gang med løping

Løping og teknisk utstyr

Mange vil nok undre seg over hva det er som motiverer folk til å drive med løping regelmessig.

- Det er helt sikkert sammensatt, men nå er det å løpe blitt en trend, og folk vil gjerne henge med på det som er en trendy, sier Veslemøy Hausken Sjöqvist (bildet) til NHI.no. Sjökvist er fysioterapeut, idrettsviter og jobber i dag ved Norges Friidrettsforbund.

- Jeg vet ikke om folk først og fremst løper fordi det er så enkelt. Løping har etter hvert begynt å handle om teknikk, måling, GPS og utstyr. Og jeg tror mange gjør aktiviteten mer teknologisk enn nødvendig, men jeg tror også dette henger sammen med den tiden vi lever i. At treningen er målbar ved å bruke en GPS og lese av hvor langt og hvor fort vi har løpt, gjør at det er mange flere muligheter nå enn tidligere, sier hun.

- Samtidig er løping ikke så traust lenger. Det er andre typer folk som løper i dag enn ved den forrige bølgen. At det er trendy, er for noen motiverende i seg selv.

For at bølgen skal vare og ikke avta slik som sist gang, bør folk som starter å trene være realistisk og forsiktig i begynnelsen.

- Mange er supermotiverte i starten, setter seg høye mål og løper fem ganger i uka til å begynne med. En må tenke trappetrinn. Er man overvektig, er det klart at løping er en idrett med høy belastning. Og det er en ensidig idrett, sier Sjökvist.

- Jeg vil råde en nybegynner til å kombinere gåing og jogging, to økter i uka. Etter hvert kan han eller hun øke til tre ganger i uka og holde det der i 8 til 12 uker. Dette skal være en god nok tilpasningsprosess, og man kan begynne å løpe lengre turer uten å stoppe. Men man må være tålmodig, også etter tilvenningsperioden må man fortsette å øke gradvis, sier hun.

Sjökvist forteller at de klassiske nybegynnerskadene er beinhinneproblematikk og kneskader. Derfor er det viktig å redusere risikofaktorene for slike skader ved å unngå å løpe på hardt underlag og for fort med for lite treningsgrunnlag.

Å ha et mosjonsløp som mål, tror hun er lurt. Mange har en indre "drive" til å løpe. Men å ha en gulrot å trene mot, er gjerne viktig for mange. Et slikt mål gjør ikke at du blir i bedre form, men at det blir kontinuitet i treninga.

- Vi vet at også blant toppidrettsutøvere er den indre motivasjonen svært viktig, sier hun.

Les også: Trening - hvordan komme i gang