Informasjon

Idrettsskader - Alpint

De fleste skadene rammer aktive ungdommer i 13-24 års alderen.

Alpint er en stor fritidssport, og i tråd med dette ser man at over 80% av skadene skjer i den uorganiserte alpinidretten. Kun 5% av skadene skjer i den organiserte delen av alpinsporten.

Hvem er mest utsatt?

I 1995 var det nesten ti tusen registrerte skader i skiidretten i Norge. 40% av disse skjedde i alpinsporten. Som forventet er det klart flest skader hos aktiv ungdom i aldersgruppen 13-24 år. 2/3 av de skadde er menn.

Internasjonalt ser man at hyppigheten av alpine skiskader går ned. Den mest sannsynlige forklaringen er bedring i utstyr og større fokus på sikkerhet i alpinanleggene. Størst er nedgangen når det gjelder antall leggbrudd, noe som igjen tilskrives bindinger som løser seg ut og bedre alpinstøvler. Også overgangen til carving ski synes å forklare at det er blitt færre skader.

Likevel, hver tredje World Cup-utøver i alpint, freestyle og snowboard får hver vinter en skade som medfører fravær fra trening eller konkurranse. Og én av tre av disse skadene er alvorlige med over 28 dagers fravær. Risikoen for å få en skade i alpint øker med kjørehastighet.

Hvilke skader er vanligst?

Fire av fem skader kommer som følge av fall i bakken. Så mye som 1/3 av skadene er bruddskader, men leddskader med overrivning av leddbånd og ledd ut av stilling (dislokasjon) er likevel de hyppigste skadetypene. Skader i beinet dominerer, og kneskader er den vanligste skaden. Andre kroppsdeler som skades, er hånd- og håndledd, lår og legg.

Kneskader preger alpinskader. Særlig alvorlig er korsbåndskader i kneleddene, der overrivning av fremre korsbånd dominerer. Enda vanligere er overrivning av sideleddbåndene.

Selv om hodeskader er ganske sjeldne, kan de likevel få alvorlige konsekvenser og være livstruende når de oppstår under stor fart. Hjernerystelser er likevel den klart hyppigste hodeskaden.

Skulderskader omfatter skulderen ut av ledd, brudd på kragebeinet, forskyvning i AC-leddet og overarmsbrudd.

Tommelen er også hyppig utsatt for skade, der det er sideleddbåndet som kan ryke. En slik skade er lett å overse. Manglende behandling kan medføre en ustabil tommel og svekket grep.

Forebyggende tiltak

Ulykkesforebyggende tiltak

  • Godt preparerte traséer
  • Godt oppmerkede traséer
  • God skilting av faremomenter
  • Polstring av faste elementer som stolper og trær i umiddelbar nærhet av traséen
  • Godt grunnarbeid av traséene sommerstid
  • Stenging av løypene ved særlig farlige føreforhold og dårlige siktforhold
  • Forby kjøring i de deler av traséen hvor maskinpreparering foregår
  • Følge anviste traséer
  • Følge kjørereglene
  • Unngå områder med potensiell rasfare

Personskadereduserende tiltak

  • Ufravikelig bruk av hjelm
  • God treningsteknisk forberedelse
  • Riktig innstilling av bindinger i forhold til vekt og skitype/aktivitetstype
  • God polstring i klærne under idrett som vil medføre kontakt med harde elementer (konkurransekjøring)
  • Ansiktsbeskyttelse - forebygger skader ved slag av porter mot ansiktet
  • Tannbeskytter i slalåm
  • God førstehjelpsberedskap
  • Riktig utstyr til den aktuelle aktivitet - førstehjelpsutstyr og transportutstyr
  • Riktig førstehjelp utført av dertil kvalifisert personell
  • Videre oppfølging ved akuttbehandling og rehabilitering

Vil du vite mer?

Relaterte tilstander