Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Det er ikke ofte jeg ser hestefolk i Norge som ikke bruker hjelm når de rir, men når det skjer, blir jeg oppriktig forundret. Ifølge klokavskade - nettsidene til Senter for idrettsskadeforskning, er ridning den idretten hvor utøverne hyppigst skader hodet når det først oppstår en skadesituasjon: Over 90 prosent av rideskadene involverer hodet.
De gangene jeg har møtt ryttere uten hjelm, forklarer de gjerne at de gjør det "på eget ansvar", eller at de aldri faller av hesten.
Det forundrer meg at man kan være så sikker på at man ikke kan falle av hesten. Om du ikke faller av hesten, kan hjelmen fortsatt vise seg å være av avgjørende betydning.
Les også: Ridning - er det god trening?
Ødela hjelmen uten å falle av
Da jeg var fjorten år leide jeg en flott hest som jeg red på tur med flere ganger i uken. På en av disse turene red jeg i en ny westernsal. Den skilte seg fra den salen jeg vanligvis red i, blant annet fordi den hadde et salhorn i front. Vi travet i friskt tempo langs en idyllisk skogsvei, med trær og greiner tett langs veien. Midt over stien strakte det seg en tykk grein. Jeg lot hesten trave videre og dukket. Salhornet traff meg i magen, og ubehaget gjorde at jeg rykket opp igjen - og fikk greina midt i fronten av hjelmen.
Det neste jeg husker er at hesten sto og gresset på en annen kant av skogen. Jeg satt fortsatt oppå hesten. Fortumlet fikk jeg styrt hesten hjemover, og ikke før to andre på stallen styrtet mot meg mens de ropte "Hva har skjedd med deg"? forsto jeg at smellet hadde etterlatt seg synlige spor. Fløyelen i hjelmen var revet opp, og hjelmen hadde fått en stor, markant bulk.
Verken før eller siden har jeg noensinne tvilt på at ridehjelmen alltid skal være på. Hesten var snill og lydig, og jeg falt ikke av. Men hva ville skjedd med meg dersom jeg hadde ridd uten hjelm? Det, vil jeg helst ikke tenke så mye på.
