Informasjon

Idrettsskader - Friidrett

De vanligste skadene i friidrett er strekkskader og senebetennelser, men også leddbåndskader er hyppige.

Friidrett omfatter øvelser som går over et vidt spekter. Mange øvelser har preg av individuell eksplosiv aktivitet, noen av finslepen teknikk. Andre grener har et mer "fredsommelig" preg av kondisjonsidrett. Det skilles derfor mellom akutte skader og belastningsskader. Skadepanoramaet blir naturlig nok også vidt med så stor ulikhet i de øvelser som er sammenfattet under fellesbenevnelsen.

Hvem er mest utsatt?

Veldig få barn blir skadet, men i tenårene stiger skadetallene drastisk. Det begynner å bli mer prestisje, fart og tekniske prestasjonskrav oppover mot seniornivå, og dermed også flere skader. Skadetallene holder seg stabile fram til 30-årsalderen, for så å synke gradvis i aldersgruppene over 30 år. Det er litt flere menn enn kvinner som skader seg, forholdet mellom kjønnene er omtrent 60 - 40.

Hvilke skader er vanligst?

Belastningsskader utgjør 50-80 prosent av alle idrettsskader, og er klart mest vanlig i utholdenhetsidretter som lengre løp. Leddskader er annen hyppig skadetype, noe som også er naturlig når man sammenholder skadetype med skademekanisme. De to vanligste måtene å skade seg på er nemlig fall og akutte overbelastninger. Med akutte overbelastninger menes overtråkk, strekkskader, vridning av kneet og liknende.

Hele 40 prosent av skadene i friidrett rammer ankelen eller foten. En betydelig andel av skadene sitter også i hofte, lår og legg. Når det gjelder alvorlighetsgrad, kan man slå fast at den store majoriteten av friidrettsskader er lite alvorlige.

Belastningsskader

En belastningsskade skyldes ikke nødvendigvis for stor belastning, men at den relative belastningen er for stor for vevet over tid. Ofte er det treningsgrunnlaget som er for dårlig til å tåle forandring. All forandring er stress og dermed en skaderisiko. Den største risikoen for en belastningsskade er en tidligere skade. Feilen er at du belaster for mye, for tidlig, for ofte eller med for lite hvile. Belastningsskader skyldes feiltrening. Belastning er summen av mengde (varighet, antall, ytre belastning, hyppighet) og intensitet (prosent av maks, melkesyre).

Les mer om de spesifikke skadene:

Leddbåndskader

Strekk eller avrivning av leddbånd skjer hyppigst på utsiden eller innsiden av ankelen og på sidene av kneleddet. Skaden oppstår ofte i forbindelse med overtråkk eller vridning av ankelen hvis du lander forkjært. Varigheten av slike skader kan variere fra dager til over et halvt år (korsbåndskader). Dersom du har overstrukket eller revet over et leddbånd en gang, er du i høyere risiko for å gjøre det på nytt igjen - noe som kan føre til kronisk leddbåndinstabilitet.

Ankelleddbånd, utsiden
Ankelleddbånd, utsiden
Ankelleddbånd, bakfra
Ankelleddbånd, bakfra
Kne, korsbånd
Kne, korsbånd
 

Les mer om de konkrete leddbåndskadene:

Strekkskader

Strekkskader skjer hyppigst i lår, legg og lyske. Overrivning av muskelfibre, muskelbrist, skjer oftest i forbindelse med en rask spurt, en plutselig oppbremsing, en brå retningsforandring. Slike skader oppstår hyppigere hvis du har slurvet med oppvarmingen. Vanligvis er dette kortvarige skader, men i noen tilfeller, for eksempel ved hamstringskader, kan det ta opptil en måned og vel så det før du er tilbake i konkurranse.

Les mer om strekkskader:

Overkropp

Skuldre og rygg er utsatt for skader i særlig kastidretter. Kastskulder skyldes overbelastning av skuldermuskulaturens senefester. Tiltak for denne typen skade er å redusere treningsmengden (kast mindre) og finne alternative treningsformer som bidrar til å styrke muskulaturen uten å forverre den akutte tilstanden.

Ryggplager er svært utbredt i befolkningen og forekommer ikke noe hyppigere blant friidrettsutøvere. De aller fleste episoder med ryggsmerter går over i løpet av et par uker og trenger ingen spesifikk behandling.

Les mer om spesifikke tilstander:

Forebyggende tiltak

  • Det tekniske utstyr må være i orden
  • Godt oppmerkede baner
  • Løpebaner i sikker avstand fra publikum under hastighetstrening og konkurranser
  • Respekt for regelverk er særlig viktig i stafett og andre løp med tette felt av løpere
  • God sikkerhetsavstand fra nedslagsfelt for redskaper i kasteøvelser
  • Solid skjerming av kastområdet ved slegge
  • Tilstrekkelig polstring i nedslagsfeltet ved høydesprang
  • Godt oppmåket, myk grop ved lengdesprang
  • Unngå skarpe og harde gjenstander på løpebane og i nedslagsfelt
  • Unngå utstikkende metall og tredeler imot løpebaner og nedslagsfelt
  • Velg trygge treningsområder når man må trene utenom idrettsanlegg, særlig viktig ved trening i miljø med motorisert trafikk
  • God oppvarming og uttøyning er alfa og omega
  • Man må velge vanskelighetsgrad og innsats som passer med sin egen tekniske utvikling
  • Unngå eksplosiv og voldsom kraftkrevende disiplin når man ikke er godt nok muskulært trent
  • Legge stor vekt på teknisk læring
  • Gradvis opptrapping av kraftinnsats etter at teknikken er godt innøvet
  • Utøv adekvat førstehjelp
  • Ha godt førstehjelpsutstyr på stedet
  • Sikre god rehabilitering

Vil du vite mer?