KvalitetssjekkHva er idrettsbrokk?
Dette er en tilstand med plagsomme lyskesmerter, oftest hos fotballspillere. Selv om tilstanden betegnes som idrettsbrokk, så er det egentlig ikke noe brokk, men en skade på muskulaturen og bindevevet der dette fester seg på beinet i lysken. På engelsk har tilstanden fått navnet "Gilmore's groin" etter kirurgen Jerry Gilmore som først beskrev syndromet i 1980.
Tilstanden er ganske vanlig hos fotballspillere på alle nivåer. Den er heller ikke uvanlig i andre idretter som langdistanseløping, ishockey, rugby og amerikansk fotball. Tilstanden er mye vanligere hos menn enn kvinner (9:1) og er hyppigst i aldersgruppen 22-33 år.
Årsak
Idrettsbrokk skyldes kroniske, gjentakende småskader eller strekk og drag mot muskulatur og senefester i lysken. Skaden oppstår typisk på en snikende måte uten plutselige eller dramatiske smerter. Smertene som utvikler seg over tid, skriver seg fra lyskekanalen. Overbelastningen synes å oppstå i forbindelse med plutselige vridninger, raske spurter og vendinger i høy fart.
Den opprinnelige skaden synes å være en akutt rift i bakre vegg i lyskekanalen. Andre tilstander som gir liknende symptomer, kan være betennelse i senefestet mot blygdbeinet (osteitis pubis) og overrevne muskelfibre i muskulaturen på innsiden av låret (adduktormuskulaturen).
Det er uenighet mellom ekspertene om hva som er den egentlige mekanismen som fører til tilstanden.
Symptomer
Tilstanden er karakterisert ved lyskesmerter som oppstår under idrettslige aktiviteter med høy intensitet, spesielt i forbindelse med raske vridninger og vendinger - f.eks. ved driblinger og finter. Betydelig forverring av smertene oppstår ved raske spurter og kraftige spark på ball. Smerten stråler vanligvis ut til innsiden av låret, eventuelt også testiklene, men det er ofte vanskelig for utøveren å angi nøyaktig lokalisasjon.
Etter sportslige aktiviteter vil utøveren føle seg stiv og sår i lysken. Dagen etter sportslig aktivitet kan vedkommende ha vansker med å stå ut av senga eller trå ut av en bil.
Enhver aktivitet som øker trykket i bukhulen, som hoste, nysing eller idrettslige aktiviteter, utløser lyskesmerte. Noen kan etter hvert merke ubehag når de presser på for å tømme seg for avføring under dobesøk.
I tidlig fase av lidelsen vil utøveren kunne fortsette å drive med sin idrett, men problemet blir vanligvis stadig verre, og det vil til slutt umuliggjøre trening og konkurranser.
Diagnosen
Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille, men i typiske tilfeller hos toppidrettsutøvere kan diagnosen være enkel. Sykehistorien gir mistanke om diagnosen. Ved legeundersøkelsen vil legen kunne utelukke at det foreligger lyskebrokk. Typisk provoseres smertene frem ved hosting og nysing, samt ved å sitte opp (gjøre "sit-ups" eller "crunches") og ved å klemme leggene sammen.
Det er viktig at legen utelukker at tilstanden skyldes skade i adduktormuskulaturen - de musklene som trekker lårene innover. Adduktorskader behandles best med fysioterapi, mens idrettsbrokk vanligvis bør opereres.
I noen tilfeller ønsker legen ytterligere utredning med ultralyd eller MR. En erfaren undersøker kan med ultralyd påvise skjulte brokk. MR kan påvise synlige forandringer i muskulaturen, men undersøkelsen gir imidlertid sjelden sikre svar. Verken ultralyd eller MR er gode undersøkelser ved denne tilstanden.
Når bør du kontakte lege?
Dersom du er idrettsutøver eller mosjonist, og du over tid har merket tiltakende lyskesmerter, bør du ikke vente med å kontakte lege. Jo lengre du venter, og jo lengre du trosser smertene, jo lengre tid vil det ta før du blir bra.
Noen ganger vil legen i første omfang tilrå at du holder deg i ro, eventuelt at du driver med øvelser under instruksjon av fysioterapeut. Dersom dette ikke fører frem, bør du henvises til kirurg.
Toppidrettsutøvere bør henvises til kirurg (ortoped) snarest, da andre behandlingsalternativ sjelden er tilfredsstillende og innebærer i beste fall at det tar lang tid før utøveren er tilbake på idrettsarenaen.
Behandling
Det enkleste tiltaket i starten er hvile, eventuelt å legge på ispakker 3-4 ganger daglig i ca. 10-20 minutter. Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) vil også dempe plagene, og hos noen blir det satt kortisonsprøyte i området. Dog, etter en slik hvileperiode vil utøveren oftest oppleve tilbakefall av symptomene når den idrettslige aktiviteten gjenopptas. Operativ behandling er da en mulighet.
Konservativ behandling
Aktive tøyningsøvelser kan ha forebyggende og terapeutisk effekt.
Konservativ behandling er for de fleste midlertidig behandling frem til kirurgi kan bli utført. Under ledelse av fysioterapeut driver du med stabiliserende og styrkende øvelser i bekkenregionen. Øvelsene vil i beste fall kunne stoppe forverringen av tilstanden, men når den idrettslige aktiviteten gjenopptas, blir det gjerne tilbakefall.
Spesialbukser, kompresjonsshorts, kan bidra til å lindre plagene under sportslige aktiviteter inntil kirurgi kan utføres, men igjen - husk at fortsatt idrettsaktivitet kan forlenge tilhelingstiden.
Kirurgi
Operasjon er nødvendig for å helbrede tilstanden, selv om kvalitetsstudier som bekrefter dette, mangler. Det er også et dilemma at det ikke er enighet om hva skaden består i, og dermed hvilken type inngrep som er best egnet.
Vellykket kirurgi forutsetter nøyaktig diagnose, nøyaktig reparasjon av skaden og etterbehandling i form av et standardisert rehabiliteringsprogram. Inngrepet innebærer å forsterke bakre vegg i lyskekanalen med å operere inn et nett, og operasjonen kan utføres som åpen kirurgi eller med kikkhullsteknikk (laparoskopisk teknikk).
Rehabilitering
Etter operasjonen er det viktig at du den første tiden unngår raske vridninger og vendinger. Du bør opp og gå fra dag én. Det tilrås gradvis økende belastninger med øvelser som innbefatter bekkenstabiliserende muskler, bøyelighet og styrke.
Norske anbefalinger tilrår 4-6 ukers avlastning av bukveggsmusklene etter åpen kirurgi. Ved laparaskopisk implantasjon av nett, kan aktiv opptrening starte etter 2-4 uker. Deretter forsiktig og gradvis økende styrketrening. Vanligvis kan idrettsutøveren gjenoppta sin idrettsaktivitet for fullt etter ca. 2-3 måneder.
Amerikanske anbefalinger foreslår at du kan starte med jogging rett fremover etter 10 til 14 dager, og spurter rett fremover kan vanligvis startes etter 3 uker. Deretter gjenopptar du gradvis idrettsspesifikk opptrening. Gjenopptakelse av konkurranseidrett kan vanligvis skje etter ca. 5 uker.
Noe stivhet og ubehag må påregnes dagen etter at du har deltatt i idrettslig aktivitet, og det anbefales derfor noe aktivitet hver dag for å dempe disse plagene.
Forebyggende behandling
Styrke- og stabilitetsøvelser kan bedre muskelfunksjonen i magen og bekkenet. Styrkeøvelser gjennomført på en matte med bruk av stor ball som du sitter på (Swiss Ball), og motstandsbånd, er ideelt, fordi det styrker muskulaturen og stabiliteten og kan motvirke de sterke kreftene som nedre del av magen og bekkenet utsettes for hos disse utøverne. Slike forebyggende aktiviteter kan redusere risikoen for å få idrettsbrokk.
Prognose
Pasienter/utøvere som insisterer på å fortsette med sin idrett uten aktiv behandling, vil oppleve at det tar atskillig lengre tid å tilhele skaden i lysken.
Etter kirurgisk behandling blir opptil 90% bedre, selv om tilbakefall kan forekomme hos et lite antall pasienter. Utfallet synes ikke å avhenge av hvilken operativ metode som brukes.
